Informasjon til deg som har gjennomgått strålebehandling av prostata

Bivirkninger kan oppstå både i urinrør, blære og endetarm. De vanligste bivirkningene i blære og urinrør er symptomer på blærebetennelse med hyppig, sviende vannlating og blod i urin. Dette skyldes prostatas og urinrørets reaksjon på behandlingen. Hvis svien øker, er det viktig å ta kontakt med lege for å utelukke infeksjon i urinveiene. Noen opplever vanskeligheter med å late vannet. Dette kan behandles medikamentelt med a-blokker (Omnic) og antiflogistika (Celebra). Urinlekkasje kan forekomme.

Bivirkninger i endetarmsområdet er lokal sårhet, svie og smertefull trang til avføring. Sporblødninger med friskt blod forekommer også av og til. Det er viktig med god hygiene. Bruk fuktig toalettpapir. Vask med mild såpe etter hver avføring. Hvis det utvikler seg diaré med to til tre løse avføringer per dag finnes det medikamenter som regulerer dette (Imodium). Det er da viktig å unngå melkeprodukter, men yoghurt er tillatt.

Endetarmens lukkemuskel kan også påvirkes av behandlingen.

Diabetes og inflammatoriske tarmsykdommer kan være en medvirkende årsak til at bivirkningene blir langvarige. Tidligere bekkenoperasjoner kan og føre til langsiktige komplikasjoner.

Behandlingen tolereres som regel bra, og de fleste bivirkningene er forbigående. Tretthet og slapphet er vanlig under behandlingen. SE ARTIKKEL Trøtthet (fatigue).

Seneffekter

Kroniske komplikasjoner er relatert til total stråledose, størrelse på området som er bestrålt og mengde stråledose per gang.

Impotens kan forekomme i 30-60% av tilfellene. Dette er avhengig av alder og inntreffer gradvis, hyppigere hvis ereksjonen er dårlig på forhånd. Det er viktig å opprettholde blodtilstrømningen til svamplegemet i penis. Derfor anbefales pasienten ta opp seksuell aktivitet så raskt som mulig.

SE ARTIKLENE "Ereksjonsvikt" og "Sprøytebehandling ved ereksjonsvikt" under Oppfølging. 

Kronisk blærebetennelse, eventulet med blod i urin og skrumpblære, oppstår i 4-8% av tilfellene. Innsnevring av urinrøret med arrdannelse sees hos 3-6% av pasientene, med økt risiko hvis pasienten har hatt blærekateter liggende inne.

Betennelse i endetarmens slimhinne forekommer opptil 4%. Urin og avføringslekkasje sees sjelden og bare 0,5-1,5% av pasientene opplever dette.

Stråleskade av bensubstans er og rapportert som senskade.

En liten prosent av pasientene kan få kroniske besvær i form av løs avføring og av og til dårligere funksjon av endetarmens lukkemuskel. Hvis dette oppstår anbefales regelmessige knipeøvelser.