Utvendig strålebehandling av prostata

Ved utvendig strålebehandling mot prostatakreft gis vanligvis 33–39 strålebehandlinger mot prostata. Avhengig av utbredelsen får en del også strålebehandling mot sædblærer og lymfeknuter i bekkenet. Du får én behandling om dagen (ikke lørdager, søndager og helligdager). Behandlingsperioden blir da cirka 6,5 –7,5 uker.

Prinsippet for utvendig strålebehandling er at ioniserende stråling med gjennomtrengende fotoner i tilstrekkelig høye doser bremser cellevekst og dreper ondartede celler. Behandlingen må gis med små daglige doser over lang tid for å skåne de normale cellene i vevet rundt prostata. Normale celler kan reparere uønskede stråleforandringer fra dag til dag, en egenskap de ondartede cellene har mistet. Det er derfor ikke ønskelig med for mange pauser i behandlingen.

Hormonbehandling vurderes individuelt. Hos de aller fleste er det nødvendig å gi hormonbehandling i tillegg til strålebehandlingen.

Hvordan forbereder jeg meg?

Gullkorn

Noen uker før oppstart av strålebehandlingen vil du bli innkalt til innleggelse av 3 gullkorn i prostatakjertelen. Dette gjøres slik at strålebehandlingen kan gis mer presis. Man kan da fininnstille  strålefeltet fra dag til dag. Innleggelsen av gullkornene foregår ofte på de lokale urologiske  avdelingene. Dersom din lokale urologiske avdeling ikke utfører denne prosedyren, vil inngrepet  foregå på Oslo universitetssykehus (Aker sykehus eller Radiumhospitalet). 

Tarmtømming

Det er av stor betydning at ikke tarmen er utspilt ved planlegging og behandling. Derfor er det vesentlig at du bevisst prøver å tømme tarmen mest mulig før du kommer til behandling. Unngå å spise belgfrukter som erter, bønner eller lignende. Dersom du er plaget med treg mage, forstoppelse eller mye luft bør du benytte avføringsmiddel som Movicol®, Vi-siblin® eller flytende parafin i minimum en uke før planleggingen. Sukkerholdige avføringsmidler bør ikke benyttes. Avføringen bør være myk under strålebehandlingen.

Drikkeregime

Vi anbefaler at du passer på å drikke minst 1 ½- 2 liter vann hver dag de siste tre dagene før CT/MR timen. Undersøkelsesdagen tømmer du blæren cirka en time før du skal starte undersøkelsene for planlegging av strålebehandlingen.

Behandlingsdagene kan du drikke som vanlig om morgenen. Du tømmer blæren cirka en time før behandlingstart. En halv time før hver behandling drikker du to glass vann tilsvarende 200–300 ml. Unngå kaffe eller te de siste timer før behandlingen. Prøv å unngå å tømme blæren før behandlingen er ferdig, det er imidlertid viktig at du ligger avslappet under strålebehandlingen og ikke må knipe på grunn av vannlatningstrang. Blir det et problem må du si i fra til personalet.

Forholdsregler før og under behandling

  • Drikk minst 1 ½ til 2 liter væske daglig. 
  • Inntak av sitrusfrukter og fruktsyreholdig drikke kan forsterke svie ved vannlatingen, noe som er en relativt vanlig bivirkning.
  • Det er viktig at du unngår røyking i de ukene du får strålebehandling. Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og dermed redusere effekten av behandlingen. 
  • Alkohol og kaffe virker vanndrivende og bør begrenses underveis i strålebehandlingsperioden.  
  • Strålefeltene skal være rene og tørre før hver behandling. Fuktighetskrem må aldri brukes før behandling da dette vil kunne forsterke bivirkningene på hud og slimhinne. Etter hver strålebehandlingen kan fuktighetskrem anvendes i strålefeltet hvis nødvendig,
  • Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape i strålefeltet, da det kan irritere og rive med hud så det blir sår.  
  • Alternativ medisinsk behandling og antioksidanter i pilleform kan muligens påvirke effekten av strålebehandlingen, og vi anbefaler derfor at slik behandling ikke pågår i behandlingsperioden.  
     

Hvordan foregår behandlingen?

Du vil gjennomgå en CT-undersøkelse og eventuelt en MR-undersøkelse som benyttes til å  planlegge strålebehandlingen. CT er en røntgenundersøkelse, hvor vi får en framstilling av området som skal ha strålebehandling. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan) for hver enkelt pasient. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Ved CT-undersøkelsen vil det bli gjort noen markeringer på huden din med tusj, noen ganger blir det også tatovert 3 små prikker (på størrelse med et knappenålshode) på huden. Dette kjennes som et nålestikk. Disse tatoveringspunktene brukes for å sikre at du ligger likt under hver behandling. 

For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig at du ligger i samme stilling og helt i ro. Det er derfor viktig at du er komfortabel med måten du ligger på under CT-undersøkelsen, da det er slik du skal ligge ved alle dine behandlinger. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende og/eller smertestillende medikamenter.

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Du ligger på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av tatoveringsmerkene og de markeringene som du fikk på CT-undersøkelsen. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og  behandlingen blir utført av stråleterapeutene på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet. Du vil høre en sterkere lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Alle pasienter som får strålebehandling får tilsyn av stråleterapeut eller strålesykepleier underveis, og lege før avslutning av behandlingen. Ta gjerne med deg en pårørende til legetimen. Det er da anledning til å ta opp alle spørsmål vedrørende behandlingen og fornye resepter. Skriv huskelapp. Hvis det oppstår problemer underveis i behandlingen ber vi om at du gir beskjed til personalet ved stråleavdelingen.

Når du får strålebehandling representerer du overhodet ikke noen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før. 

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling 10 til 20 minutter.

Oppfølging etter avsluttet behandling

Etter behandlingen vil både din fastlege og lokalsykehuset få en tilbakemelding fra oss (epikrise) om alle resultater av undersøkelser og om behandlingen.

Du vil bli innkalt til en kontroll ved Ullevål/Radiumhospitalet cirka 12 uker etter avsluttet  behandling. Avhengig av din situasjon vil videre oppfølging foregå i samarbeid med fastlege, lokal urolog og Ullevål/Radiumhospitalet. Noe som du selv kan passe på er at du får tatt PSA-prøven en  gang i halvåret etter endt behandlingen. Fortløpende verdier av PSA (en markør for prostatakreft) tatt under behandlingen er til å begynne  med lite representative for hvordan behandlingen virker. Av og til kan PSA-verdien til og med stige under behandlingen som tegn på at kreftcellene slipper PSA ut i blodbanen. Vanligvis er PSA verdier tatt flere måneder, kanskje opptil 1 år, etter avsluttet behandling mest til å stole på.  

Bivirkninger det kan være nyttig å vite om i forbindelse med strålebehandlingen

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom kortsiktige og langsiktige  bivirkninger. De kortsiktige bivirkningene vil avta gradvis og blir som regel borte etter hvert. De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første  behandling, men gjerne mot midten/slutten av behandlingsperioden. Det er viktig å understreke at  ikke alle får de samme bivirkningene, og graden av bivirkninger kan variere.   

Kortsiktige bivirkninger

  • Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Sørg i så fall for å få ekstra søvn og hvilke. Prøv å finne en riktig balanse mellom aktivitet og søvn/hvile. Du orker  sannsynligvis ikke like mye som før, men prøv å holde deg mest mulig i aktivitet.
  • Du kan få økt vannlatingstrang og følelse av svie i urinrøret. Dette er meget vanlig og skyldes prostatas og urinrørets reaksjon på behandlingen. Hvis svien øker, er det viktig å gi beskjed  slik at du kan få smertestillende og få utelukket infeksjon i urinveiene. Vannlatingen kan bli noe hyppigere etter noen behandlinger og det kan bli vanskeligere å late vannet. Det finnes medikamenter som kan lette tømningen av urin (Tamsulosin, Vesicare® og Toviaz®).
  • Fra endetarmen kan du etter hvert føle noe ubehag med falsk avføringstrang, økte mengder  luft og løsere konsistens. Hvis det utvikles til diaré med to til tre løse avføringer pr. dag finnes  det medikamenter som regulerer dette (Imodium®). Det er da viktig å unngå melkeprodukter (yoghurt er tillatt).
  • Svie i endetarmsåpningen forekommer ofte. Sporblødninger med litt friskt blod forekommer også av og til. Det er viktig med god hygiene. Bruk fuktig toalettpapir. Vask med mild såpe  etter hver avføring.
  • Hudreaksjoner vil oppstå i større eller mindre grad under og etter strålebehandling. Daglig rengjøring av huden i strålefeltet anbefales, og du kan dusje eller vaske deg som vanlig. For å irritere huden minst mulig bør du bruke lunkent vann og lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni. Bruk uparfymert såpe. Klapp huden tørr eller la deg lufttørke.
  • Noen pasienter merker økt stivhet i hoftene. Dette vil gå over av seg selv, og sannsynligvis raskere ved fysisk aktivitet. 

Langsiktige bivirkninger

Pasienter med diabetes og hjerte- og karsykdom kan være mer disponert for bivirkninger. All strålebehandling av prostatakreft kan medføre risiko for varige bivirkninger fra urinveier og endetarm. Hos noen pasienter kan hyppigere vannlating vedvare, som tegn på mindre blærevolum. Litt blod i urinen kan forekomme, i tillegg til eventuell svie. 

Avføringen kan fortsette å være løs og noen opplever dårligere funksjon av endetarmens lukkemuskel. Hvis du merker dette, anbefales det at du gjennomfører regelmessige knipeøvelser. Sporblødninger i avføringen kan forekomme, hos noen også litt slimproduksjon. Dersom du får hormoner sammen med strålebehandlingen, vil seksualfunksjonen være utslukket som følge av det. Seksualfunksjonen kan komme tilbake hos noen etter at hormonbehandlingen avsluttes, men sjeldnere hvis ereksjonen er dårlig på forhånd og jo eldre man er.

Hos pasienter uten hormonbehandling kan ereksjonssvikt inntreffe gradvis i tiden etter avsluttet  strålebehandling. For å motvirke dette bør seksuell aktivitet opprettholdes regelmessig etter avsluttet  behandling. Seksuell aktivitet kan utøves som normalt i behandlingsperioden, men utløsningen kan  være smertefull.

Etter behandlingen vil de fleste legge merke til at sædvolumet vil minske. Det er sannsynlig at fruktbarheten blir sterkt redusert eller helt borte, og hvis man har barneønske etter behandlingen må  det foretas nedfrysning av sædceller (kun aktuelt for menn under 55 år).