Kreft i bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelkreft (cancer pancreas) er en alvorlig sykdom. Kirurgi er i dag den eneste helbredende behandlingen og tilbys dersom kreften ikke har spredd seg til andre organer. I tidlige stadier gir ikke kreft i bukspyttkjertelen noen symptomer, noe som fører til at kreften ofte har spredt seg før sykdommen oppdages. Forekomsten av bukspyttkjertelkreft øker sterkt med stigende alder.

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen (pancreas) ligger i øvre, bakre bukvegg og består av hode (caput), kropp (corpus) og hale (cauda), samt et nettverk av gangsystemer. Hodedelen ligger mot høyre og omkranses av tolvfingertarmen. Haledelen ligger mot venstre, ved siden av milten. 

Bak bukspyttkjertelen ligger de store karstammene, den store bukpulsåren (aorta) og den store hulvenen (vena cava inferior).

Bukspyttkjertelen består av to typer kjertelvev:

• eksokrint, som skiller ut fordøyelsesenzymer til tarm
• endokrint, som skiller ut hormoner til blodbanen

Bukspytt nøytraliserer syren i magesaften når den kommer over i tolvfingertarmen (øverste del av tynntarm). I tillegg inneholder det blant annet enzymene amylase, trypsin og lipase, som er viktig for spalting av stivelse, protein og fett fra maten. Bukspyttet produseres i de eksokrine cellene. Herfra ledes det gjennom små bukspyttganger og videre til bukspyttkjertelens utførselsgang (ductus pancreaticus). Bukspytt og galle har et felles munningssted i tolvfingertarmen, papilla Vateri. Hovedgallegangen (ductus choledochus) går gjennom bukspyttkjertelens hodedel og forenes med bukspyttkjertelgangen før den munner ut i tolvfingertarmen.

Mellom ansamlinger av bukspyttproduserende celler (eksokrine kjertler) ligger "øyer" av hormonproduserende celler (endokrine kjertler). Disse områdene kalles de Langerhanske øyer. Her produseres blant annet hormonene insulin og glukagon, som er viktig for reguleringen av blodsukker. Cellene utskiller disse hormonene direkte til blodbanen.

Adenokarsiom

Adenokarsinom av duktal type, som utgår fra eksokrint kjertelvev, er den vanligste formen av bukspyttkjertelkreft og utgjør over 90 % av alle svulster. Adenokarsinom i kropp- og haledel er mindre hyppig enn i hodedelen, og utgjør 25–30 % av totalantallet.

Endokrine kjertler er utgangspunktet for endokrine svulster og kan forekomme i alle deler av bukspyttkjertelen, men er hyppigst i kropp- og haledelen, og utgjør 1–2 % av alle svulster i bukspyttkjertelen. De deles gjerne inn i funksjonelle (hormonproduserende) og ikke-funksjonelle (ikke hormonproduserende) svulster, avhengig av om pasienten har hormonsymptomer eller ikke.

Forekomst

I 2022 fikk 1026 personer kreft i bukspyttkjertelen, 523 menn og 503 kvinner. Forekomsten øker sterkt med stigende alder.

Aldersspesifikk forekomst av kreft i bukspyttkjertelen, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret

Forekomst av kreft i bukspyttkjertelen, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret