På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Kreft i magesekk

Kreft i magesekken (cancer ventriculi) har vært en ganske vanlig form for kreft i Norge, men antallet tilfeller har gått tilbake de siste årene. Kosthold med mye røkt eller saltet mat har trolig en betydning for utvikling av sykdommen. Kronisk infeksjon med bakterien Helicobacter Pylori kan også øke risikoen. Symptomer på magesekkreft er ofte vage med et snikende forløp.

Illustrasjon magesekk, kreft i magesekk, kreftlex.no

Magesekken (ventrikkelen) ligger øverst i bukhulen, rett under mellomgulvet og er den videste delen av fordøyelsessystemet. Den går over i spiserøret oppad og munner ut i tolvfingertarmen (duodenum) nedad. Ved inngangen og ved utgangen har magesekken lukkemekanismer. Magesekken har form som en stor "J" og er bygd opp av kraftige muskler. På innsiden er magesekken kledd med slimhinner. 

Magesekken består av:

  • Cardia (magemunn). Trangt parti ved spiserørets innmunning i magesekken.
  • Fundus. Ligger til venstre for magemunnen og er den videste delen av magesekken.
  • Corpus. Magesekkens hoveddel.
  • Antrum. Magesekkens utvidelse over i den nederste lukkemuskelen (pylorus).
  • Pylorus (nedre magemunnen). Kraftig snøremuskel  (musculus sphincter pylori) mellom magesekkens nedre del og tolvfingertarmen (dudenum).

Hos voksne rommer magesekken normalt 1–1,5 liter, men form og størrelse varierer fra individ til individ.

Innsiden av magesekken er kledd med slimhinne (mucosa). Under slimhinnen er det et løst bindevevskikt (submucosa) og ytterst ligger de tre muskellagene (muscularis propria). Slimhinnen i den øvre del av magesekken dannes av tettliggende kjertler som består av hovedceller og parietalceller. Hovedcellene produserer pepsinogen og parietalceller produserer saltsyre. Saltsyren utskilles i relativt grunne groper (foveola) nær overflaten av mucosa. I tillegg inneholder kjertlene i magesekkens hoveddel (corpus) og øverste del (fundus) ECL (Enterochromaffin like) celler. ECL cellene utskiller histamin og har betydning ved utvikling av endokrine svulster i magesekkens hoveddel (corpus) og øverste del (fundus).

I den distale del av magesekken er det noe mindre kompakte kjertler som produserer nøytralt slim som skilles ut i dypere groper på overflaten. Denne delen av magesekken inneholder andre typer endokrine celler som produserer gastrin (G-celler), serotonin (EC- Enterochromaffin) og somatostatin (D-celler). Overflaten og gropene (foveola) i slimhinnen er kledd av et slimdannende sylinderepitellag. I en kort sone mellom magesekken og spiserøret (cardia) består slimhinnen av kjertler som i form og struktur er svært like de en ser i nedre magemunn (pylorusdelen). 

Les mer om magesekkens oppbygging og funksjon

Typer kreft i magesekken

95 % av all kreft i magesekken er adenokarsinomer, mens resten fordeles mellom lymfomer, gastrointestinale stromale tumorer (GIST) og andre sjeldne former.

Adenokarsinomene klassifiseres etter vekst- og spredningsmønster og deles i lavgradig (lite aggressiv) og høygradig (aggressiv) malignitet.

Forekomst

I 2022 ble det registrert 494 tilfeller av magesekkreft i Norge, 298 var menn og 196 var kvinner. Antallet er avtagende, det er vesentlig den intestinale formen som avtar i hyppighet.

Gjennomsnittsalder for diagnose er 75 år.

 

Aldersspesifikk forekomst av kreft i magesekk, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av kreft i magesekk, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret

Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil