Lungekreft

Lungekreft er den vanligste kreftformen i Norden. Det skilles mellom to typer, ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Ikke-småcellet er den vanligste, mens småcellet lungekreft er den mest aggressive og den som oftest sprer seg til andre organer. Hovedårsaken til kreft i lungene er røyking.

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen og utgjør cirka 85 % av lungekrefttilfellene. Det er flere undergrupper av ikke-småcellet lungekreft. De vanligste er plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet karsinom.

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft utgjør cirka 15 % av lungekrefttilfellene. Det er den mest aggressive av lungekrefttypene og sprer seg ofte raskt.

Video av lungenes beliggenhet, funksjon og kreftutvikling

 

Småcellet lungekarsinom

Småcellet lungekarsinom (SCLC = Small Cell Lung Cancer) har små celler som deler seg raskt. Lik normale hormonproduserende celler, produserer kreftcellene peptidhormoner og kjemiske stoffer. Småcellet lungekarsinom ligger ofte sentralt i lungen og vokser under slimhinnen langs veggen av større bronkiegrener. Denne svulsttypen kan undersøkes ved hjelp av finnålsprøve, børsteprøve eller skyllevæske. Det er sterkt ønskelig, men ikke alltid mulig, å få en vevsprøve for mikroskopisk diagnose før behandlingen starter.

Noen småcellete svulster kan inneholde områder med enten plateepitelkarsinom (svulst som utgår fra hud/slimhinne), adenokarsinom (svulst i kjertel) eller storcellet karsinom. Disse kalles kombinert småcellet lungekarsinom.

Ikke-småcellet lungekarsinom

Ikke-småcellet lungekarsinom (NSCLC = Non-Small Cell Lung Cancer) deles inn i tre undergrupper:

  • plateepitelkarsinom: svulst som utgår fra hud/slimhinne
  • adenokarsinom: svulst som utgår fra kjertel
  • storcellet karsinom

Mikroskopisk kan det være vanskelig å angi hvilken av disse typene det dreier seg om, spesielt ved små vevsprøver fra bronkoskopi og fra celleprøver.

Plateepitelkarsinom - svulst i overflatelaget

Plateepitelkarsinom består av tumorceller som kan danne hornmateriale på samme måte som i normalt plateepitel. Plateepitelkarsinomer utvikles fra overflatelaget i bronkiene. Denne utviklingen skyldes vedvarende skade av overflaten (epitelet). Det begynner med at vevet endrer struktur (metaplasi) og etter hvert øker i størrelse (hyperplasi) og kan kalles en begynnende kreftsvulst. Svulsten vokser ofte nær store bronkiegrener.

Adenokarsinom - svulst i kjertel

Adenokarsinom har tumorceller som danner kjertelstrukturer eller som produserer slim. Adenokarsinomer vokser ofte i utkanten av lungen.

Storcellet karsinom

Tumorcellene er store, og viser ikke noen spesifikke mikroskopiske trekk. En variant av storcellet karsinom er storcellet nevroendokrint karsinom.

Karsinoid tumor

Karsinoid tumor er en uvanlig type av lungekreft som starter i hormonproduserende celler. 

Det er to undergrupper:

  • typisk karsinoid
  • atypisk karsinoid

Ved typisk karsinoid ses mikroskopisk få celledelinger og ingen celledød. Dette er den vanligste varianten av karsinoid tumor og har god prognose.

Ved atypisk karsinoid ses mikroskopisk mange celledelinger og celledød. Disse svulstene har noe dårligere prognose enn typisk karsinoid.

Les mer om ulike typer lungekreft

Forekomst

Antall menn og kvinner som får lungekreft i Norge har økt kraftig i årene etter krigen og lungekreft er den nest hyppigste kreftformen både hos menn og kvinner. I følge kreftregisteret har økningen vært spesielt stor blant kvinner, med over tyve ganger så mange rapporterte tilfeller i 2018, sammenlignet med forekomsten på 1950-tallet.

Av totalt 3351 nye lungekrefttilfeller i Norge i 2018, ble 1677 påvist hos menn og 1674 hos kvinner. Antallet personer som har eller har hatt lungekreft per 31.12.2018 er 8785.

Lungekreft er også den sykdommen som tar flest liv i Norge.

 

Aldersspesifikk forekomst av lungekreft, 2014–2018.
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av lungekreft, 1959–2018.
Kilde: Kreftregisteret