Ved brystkreft gjøres fjerning av lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon) meget sjelden som eget inngrep. Som oftest gjøres det samtidig med brystbevarende kirurgi eller ved fjerning av brystet.
Inngrepet er et ledd i primærbehandlingen ved påvist spredning til lymfeknuter. Hos kvinner med store svulster eller ved påvist spredning til lymfeknuter på forhånd, gjøres rutinemessig denne operasjonen uten forutgående vevsprøve av vaktpostlymfeknute.
Inngrepet gjøres også dersom ikke noen vaktpostlymfeknute blir funnet ved operasjon for invasiv kreft.
Lymfeknutene i armhulen som drenerer fra brystet.
Lymfeknuter i nivå 1, 2 og 3.
Beskrivelse av operasjonen
Håret i armhulen fjernes før operasjonen. Under operasjonen ligger pasienten i ryggleie og armen på den siden som opereres legges i en vinkel på 70 til 90 grader ut fra kroppen.
Operasjonsnittet legges i nedre del av armhulen og operasjonspreparatet fjernes i et eneste stykke og omfatter lymfeknuter i nivå 1 og 2. Hvis brystet skal fjernes gjøres inngrepet gjennom samme snitt. Operasjonsrektatet bør inneholde minst 10 lymfeknuter.
Det legges inn et dren med vakuum og såret lukkes med sting under huden og komprimerende bandasje legges på operasjonssåret. Etter operasjonen bestemmer kirurgen når vakuumdrenet skal fjernes, som oftest dagen etter operasjonen.
Pasienten kan reise hjem etter 2 til 4 dager og kommer til kontroll hos operatøren14 dager etter inngrepet.
Fysioterapi
Mange kvinner trenger ikke fysioterapi som behandling, men hun kan trenger informasjon og funksjonsveiledning. Når det fjernes lymfeknuter fra armhulen, blir lymfesirkulasjonen i armen på den opererte siden varig redusert. De fleste får ingen plager av dette. Strålebehandling i kombinasjon med kirurgi gir størst risiko for å utvikle senere plager som lymfødem. Omtrent en tredjedel av pasientene får i varierende grad problemer med bevegeligheten og skulder/arm funksjonen etter operasjonen.