Benresorpsjonshemmere er medisiner som hindrer bendestruksjon og som dermed kan forebygge fremtidige plager fra skjelettet.
Før du starter med benresorpsjonshemmer
Før behandlingen skal du gå til en kontroll hos tannlegen din for å sikre god tannstatus, da benresorpsjonshemmere i sjeldne tilfeller kan forårsake skade på kjevebenet. Du må selv bestille tannlegetimen.
Zometa® (zoledronsyre)
Zometa® gis som en enkelt intravenøs infusjon hver 3. måned på sykehus. Du må ta blodprøver før oppstart for å undersøke om nyrene dine fungerer tilfredsstillende. Du bør også ha daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (Calcigran Forte® 500 mg/400 IE, 1 tablett daglig) for å forhindre lave kalsiumnivåer i blodet. Hos pasienter som behandles med Zometa® sees ofte bivirkninger i form av skjelettsmerter, feber, slapphet, stivhet og smerter i muskler/ledd i løpet av de første dagene etter infusjonen. Andre bivirkninger av behandlingen kan være kvalme, nedsatt appetitt og symptomer på lavt kalsiumnivå i blodet (prikninger, muskelstivhet). En sjelden, men alvorlig bivirkning av Zometa® er osteonekrose (skade) i kjevebenet (se informasjon nedenfor).
Xgeva® (denosumab)
Xgeva® settes som en enkelt injeksjon under huden hver 4. uke hos fastlegen din. Du må ta blodprøver før oppstart for å undersøke om nyrene dine fungerer tilfredsstillende. Du bør også ha daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (Calcigran Forte® 500 mg/400 IE, 1 tablett daglig) for å forhindre lave kalsiumnivåer i blodet. Bivirkninger av behandlingen kan være diaré, kortpustethet, skjelett-/muskelsmerter og symptomer på lavt kalsiumnivå i blodet (prikninger, muskelstivhet). En sjelden, men alvorlig bivirkning av Xgeva® er osteonekrose (skade) i kjevebenet (se informasjon nedenfor).
Informasjon til tannlegen din:
Osteonekrose i kjevene (ONJ) er en kjent, men sjelden komplikasjon til behandling med benresorbsjonshemmere (Xgeva®, Zometa®). Risikoen for ONJ må antas å være livslang. ONJ er svært vanskelig å behandle når tilstanden først har inntruffet, og tiltak for å forebygge ONJ er derfor viktige. Osteonekroserisiko er særlig høy hos pasienter med dårlig tannstatus eller der det gjøres inngrep under eller etter behandling med benresorbsjonshemmere. Risikoen er særlig knyttet til kirurgiske inngrep som omfatter kjeveben, for eksempel tanntrekking, men også gnagsår fra proteser øker risiko. Andre risikofaktorer kan være langvarig behandling, kjemoterapi, bevacizumab, steroider, spontan tannløsning, tannrotsinfeksjoner, høyt alkoholinntak, røyking.
Forebyggende tiltak
Alle pasienter bør undersøkes hos tannlege før behandlingen starter. Alle ikke-restaurerbare tenner og tenner med dårlig prognose bør, dersom medisinske forhold tillater det, ekstraheres og adekvat slimhinnetilheling oppnås før oppstart med benresorbsjonshemmere. Man bør i den grad det er forsvarlig unngå kjevekirurgi/tanntrekkinger under behandling med benresorbsjonshemmere og velge konserverende/endodontisk tannbehandling dersom dette er mulig. Man kan ikke sette sikre intervall fra avsluttet behandling før tannkirurgi kan utføres.
Behandling
Hvis smerter og ubehag fra tenner, kjever og slimhinner oppstår under behandlingen, bør pasienten undersøkes hos tannlege snarlig. Behandlingen av ONJ er vanskelig, og pasienter med mistanke om ONJ må henvises oral-/kjevekirurg med spesialkompetanse på området. Antakelig vil ONJ lettere kunne behandles om dette oppdages tidlig og behandling med benresorpsjonshemmer opphører.