Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute), som drenerer lymfen fra et bestemt område. Status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot ondartete celler fra modersvulsten. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder kreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i samme område med stor sannsynlighet være fri for spredning. Ved påvist spredning til lymfeknutene i armhulen fjernes lymfeknutene (aksilledisseksjon).
Vaktpostlymfeknutebiopsi kan være uegnet for eldre kvinner med dårlig lymfedrenasje og ved fedme.
Målet med inngrepet er å sjekke om det er spredning til lymfeknuter uten å fjerne lymfeknuter unødig, for å unngå å ødelegge lymfedrenasjen i armen.
Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknute, radioaktivitet og blåfarge. En løsning med radioaktiv isotop, 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin, injiseres noen timer før inngrepet (eventuelt dagen før). Blåfarge, metylblått, injiseres umiddelbart før inngrepet. Scintigrafi gjøres for å spore den radioaktive isotopen under operasjonen. Inngrepet gjøres sjelden alene, som oftest sammen med brystbevarende kirurgi eller fjernelse av brystet.
Beskrivelse av vevsprøve av lymfeknute med opptak av radioaktive isotoper
Det er ingen spesielle forberedelser til injeksjonene med radioaktive isotoper ( 99mTc-merket kolloidalt humant albumin). 99m Tc-merket kolloidalt humant albumin injiseres rundt svulsten på nukleærmedisinsk avdeling. Under bildetaking ligger pasienten på ryggen med armen over hodet. De første bilder tas umiddelbart etter injeksjonen. Nye bilder tas etter 30 minutter. Ved behov tas det bilder etter 4 timer. Vaktpostlymfeknutens posisjon avmerkes på huden, forfra og fra siden.
Under operasjonen ligger pasienten i ryggleie med armen på den side som skal opereres i en vinkel på 70 til 90 grader ut fra kroppen. Metylenblått injiseres rundt brystvorten ved operasjonens begynnelse. Huden insideres etter påtegningen. Vaktpostlymfeknuten identifiseres ved hjelp av gammadetektor. Vaktpostlymfeknuten tas ut. Knuten sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt tas det et frysesnitt og undersøkes for spredning. Ved negativt frysesnitt (ingen kreftceller funnet) fjernes ikke de gjenværende lymfeknuter i armhulen. Man avventer da det immunhistokjemiske svaret fra patologen som foreligger i løpet av cirka en uke. Ved påvisning av kreftceller kan det være nødvendig å fjerne alle lymfeknutene i armhulen (aksilledisseksjon). Dersom kirurgen ikke finner noen vaktpostlymfeknute, må det gjøres aksilledisseksjon. Operasjonen etterfølges av brystbevarende kirurgi eller fjerning av hele brystet.
Det kan forekomme allergiske reaksjoner mot humant albumin.
Animasjon av opptak av radioaktive isotoper