Immunterapi er kreftbehandling som på forskjellig vis stimulerer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene. Atezolizumab og pembrolizumab er begge immunterapi som virker ved å hemme «en brems» i immunsystemet (PD-1/PD-L1). Medikamentene kan gis for behandling av trippelnegativ brystkreft i kombinasjon med cellegift, der kreftvevet uttrykker PD-L1.
Hvem kan få behandlingen?
Steroidbehandling (Medrol®/prednisolon/Dexametason®) virker immunhemmende og kan redusere effekten av immunterapi. Derfor er det en øvre grense på dose tilsvarende maks 10 mg prednisolon per dag for å kunne motta behandling med PD-L1 hemmer. Behandlingen kan ikke gis til gravide, og bør unngås til pasienter med HIV, aktiv hepatitt eller behandlingskrevende autoimmune sykdommer. Behandlingen gis så lenge den har effekt, så fremt pasienten tåler den godt. Ved store bivirkninger kan man bli nødt til å utsette behandlingen eller avslutte den helt.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Det er ingen spesielle forberedelser.
Hvordan foregår behandlingen?
Immunterapi gis i kombinasjon med cellegiftbehandling. Man må komme en til to timer før legetimen slik at man får tatt blodprøver. Medikamentet gis som en intravenøs infusjon over cirka 30–60 minutter. Behandlingen tåles vanligvis godt og man kan reise hjem etter at kuren er avsluttet.
Bivirkninger det kan være nyttig å kjenne til ved denne behandlingen
Bivirkninger av immunterapi er annerledes enn det som forventes ved bruk av cellegift alene. Immunrelaterte bivirkninger kan oppstå fra og med første behandling, og i cirka et halvt år etter siste kur. Bivirkninger er som oftest milde, men kan bli alvorlige og behandlingskrevende. Det er viktig at man tar kontakt med sykehuset tidlig dersom man opplever nye symptomer. Det tas rutinemessig blodprøver for å fange opp disse bivirkningene, men det er svært viktig at lege eller sykepleier informeres om eventuelle symptomer.
Tretthet
Tretthet/fatigue kan oppleves samme dag som behandlingen gis eller noen ganger et par dager etter. Noen føler at de generelt blir litt trettere.
Hudsymptomer
Behandlingen kan gi lett utslett eller rødme på huden. Legen kan skrive ut en salve dersom huden blir irritert, og dersom det klør kan man få kløestillende tabletter. Ved sterkere utslett må man kontakte lege. Noen opplever at hud og hår får pigmentforandringer (Vitiligo). Dette er helt ufarlig og har kun kosmetiske konsekvenser.
Diaré
Hos noen pasienter kan behandling gi diaré. Ved diaré taper kroppen væske og salter.
Lokalsykehus må kontaktes dersom man har:
- Vandig diaré i mer enn ett døgn eller har flere løse avføringer daglig i mer enn et par dager, oppkast eller kvalme
- økning i antall avføringer
- blod i avføringen eller avføring med mørkere farge
- smerte eller ømhet i mageregionen og/eller feber
Tungpust
Hos noen pasienter kan behandlingen gi tungpust og hoste. Dette kan være tegn på infeksjon eller betennelsesreaksjon i lungene, og derfor skal man kontakte lokalsykehus ved slike symptomer.
Øyeproblemer
Øyeproblemer kan være uttrykk for betennelse i øyet.
Dette kan gi:
- røde og smertefulle øyne
- sløret syn
- gulfarging av det hvite på øyet
Opplever man slike forandringer bør lokalsykehus kontaktes.
Hormonforstyrrelser
Immunterapi kan i enkelte tilfeller forårsake autoimmune bivirkninger i form av skader på kroppens hormonsystem som hypofysen, skjoldbruskkjertelen eller bukspyttkjertelen.
Hypofysen er en hormonproduserende kjertel i hjernen som kontrollerer mange hormonsystemer i kroppen, og betennelse i denne vil kunne vise seg på mange måter, avhengig av hvilke hormoner som rammes. Hodepine og kvalme er tidlige symptomer, og kortisonmangel kan gi lavt blodtrykk og utmattelse/kraftløshet.
Skjoldbruskkjertelen kontrollerer stoffskiftet og betennelse her vil ofte gi forbigående høyt stoffskifte, etterfulgt av lavt stoffskifte. Dette kan gi ulike symptomer varierende fra hjertebank og irritabilitet til slapphet, svakhet og vektøkning. Stoffskiftehormoner kan måles i blodprøver og gjøres rutinemessig under behandling med immunterapi.
I bukspyttkjertelen produseres insulin. Diabetes mellitus type 1 (som må behandles med insulin) oppstår når cellene som produserer insulin ødelegges. Mangel på insulin vil gi høyt blodsukker. Symptomer på dette kan blant annet være økt tørste, økt vannlatning og tretthet. Blodsukkeret måles rutinemessig under behandling med immunterapi.
Sjeldne bivirkninger
- Kraftsvekkelse i ben, armer eller ansikt
- Følelsesløshet eller prikkende følelse i hender eller føtter
- Økt tendens til blødning eller til å få blåmerker