For alle pasienter med påvist kreft i blæren vil kirurgisk fjerning av svulster gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av blære/TUR-B) være innledende behandling uansett svulstens utbredelse (stadium). Målsetningen er helbredelse ved overfladiske, ikke-infiltrerende svulster (karsinom in situ, papillære svulster, T1), eller lindrende behandling ved spredningssvulster (T4b).
Ved alle primærsvulster og ved tilbakefall skal det gjøres TUR-B for å få en histologisk vurdering av svulsten, det vil si for å bestemme hvor aggressiv svulsten er og svulstens dybdeinnvekst. I denne diagnostiseringen/behandlingen er det et krav at underliggende blæremuskulatur er med i vevsprøvene fra svulstområdet. Etter at alt synlig svulstvev er skåret ut og vevsprøver tatt, er det idag vanlig å avslutte inngrepet med å sette inn et cellegiftmedikament i blæren (epirubicin, adriamycin), for å redusere tilbakefall av svulster.
Finnes flere svulster i blæren skal disse fjernes. Denne typen pasienter har høy risiko for tilbakefall, og i slike tilfeller vurderes det derfor om det skal gjøres BCG-skyllinger.
Beskrivelse av inngrepet
Pasienten ligger på rygg med beina i benholdere. Et bedøvelsesmiddel settes lokalt gjennom urinrøret, slik at pasienten er godt avslappet. Før inngrepet vil legen som regel kjenne på urinblæren med en hand på magen og en finger i endetarmen (og i skjeden hos kvinner). Det gjøres ofte både før og etter inngrepet, men alltid etter. Formålet er å identifisere svulster i blæren, og om disse er fikserte eller bevegelige i forhold til bekkenveggen. Etter inngrepet vil en kjennbar svulst øke sannsynligheten for at det foreligger svulst som vokser inn i muskel.
Resektoskopet føres inn i urinblæren via urinrøret. Hele blæren undersøkes for mulige kreftsvulster. Overfladiske svulster blir fjernet ved hjelp av en elektrisk slynge. Det tas prøver av eventuelle mistenkelige slimhinneområder. Avslutningsvis tømmes blæren for koagler og det fjernede vevet. Det legges deretter inn et kateter for kontinuerlig gjennomskylling av blæren. Ved papillære, overfladiske svulster gis en enkeltbehandling med cellegift. Dette settes inn i urinblæren umiddelbart etter TUR-B.
Etter operasjon gjennomskylles urinblæren. Skyllevæsken/urinen observeres (mengde, farge, koagler).
Hastigheten på gjennomskyllingen reguleres etter hvor blodig væsken er. Vanligvis stoppes gjennomskyllingen dagen etter inngrepet, men det er avhengig av hvor mye det blør.
Kateteret fjernes etter samråd med lege. Etter fjerning av kateter sjekkes det om pasienten kommer igang med vannlatning på naturlig måte, og vannlatningsmønsteret observeres. Scanning av resturin (måler om det er urin igjen i blæren etter vannlatning) og flowmetri (måler trykk/hastighet på urinstrålen) utføres før hjemreise, for å vurdere om blæretømmingen er tilfredsstillende.
Kort tid etter gjennomgått TUR-B kan pasienten vanligvis reise hjem. Det er vanlig med noe blod og koagler i urinen de første dagene etter inngrepet.
Først etter at svaret på den histologiske undersøkelsen foreligger, vet man om primærbehandlingen kan avsluttes. Patologen som undersøker preparatet vil beskrive svulstens hissighet (svulstgrad) og svulstens dybdeinnvekst (patologisk T-stadium). Hvis det ikke er innvekst i muskel, og svulsttypen anses som lite aggressiv, er den kirurgiske primærbehandlingen ferdig. Ved usikre kirurgiske skjærekanter til sidene eller i dypet under svulsten, kan ikke patologen med sikkerhet si at all kreft er fjernet. Hvis dette er tilfelle, må pasienten gjennomgå en ny TUR-B for å ta nye vevsprøver. Først når pasienten er erklært svulstfri, er vedkommende klar for å gå over til kontrolloppfølging.
Kontroll med endoskopi av urinblæren (cystoskopi) gjøres etter 3 måneder.
Selv om pasienten er svulstfri, kan sykdommen komme tilbake etter mange år, og svulstgrad (aggressivitet) kan endre seg ved tilbakefall. Har man først én gang fått påvist blærekreft, finnes sannsynligvis en livslang risiko for utvikling av nye svulster. Størst er faren ved høygradig svulst.