Generell informasjon om cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er en samlebetegnelse på medisiner mot kreftsykdom. Det finnes mange forskjellige typer cellegift, alle virker hemmende på celledelingen i kroppen.

Normale celler i kroppen har innebygde reguleringsmekanismer for celledelingen. Ved kreft fungerer ikke lenger reguleringen av celledelingen slik den skal, og kreftcellene deler seg ukontrollert. På denne måten skjer det en opphopning av kreftceller og etter hvert vil det dannes en kreftsvulst. Cellegiften fraktes med blodet ut til celler og vev. Når cellegiften kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i kreftcellene. Cellegiften hemmer celledelingen og brukes for å stoppe eller bremse veksten av kreftceller.

Video om cellegiftbehandling

 

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Cellegiftbehandlingen kan ha ulike formål:

• Helbredelse eller stabilisering av kreftsykdommen
• Gjøre svulsten mindre før operasjon eller strålebehandling
• Drepe kreftceller som kan finnes andre steder i kroppen etter operasjon eller strålebehandling
• Holde sykdommen i sjakk, forlenge livet og lindre plager som kreftsykdommen forårsaker.

Behandlingen som gis vil være tilpasset deg og din sykdom, og det er viktig at du vet hva som er hensikten med den behandlingen du får.

Hvordan foregår behandlingen?

Cellegift kan gis på flere måter. Det vanligste er å gi medikamentet inn i en blodåre (intravenøst) via en kanyle eller et kateter. Cellegift kan også gis som tabletter. Som oftest gis cellegift i sykluser. En syklus er en periode med cellegift etterfulgt av en pause. Pausen gir kroppen din mulighet til å bygge seg opp igjen. Du vil få en behandlingsplan som viser hvor ofte du skal ha cellegift.

Det er vanlig å ta blodprøve for å se om blodverdiene er i orden før behandlingen starter. Har lege bestemt at du skal ha medikamenter for å motvirke kvalme eller allergi, så skal du ta dem før du kommer til sykehuset for behandling. Det tas hensyn til høyde og vekt ved beregning av dosen. Ofte kombineres flere typer cellegift. Det gjør behandlingen mer effektiv, fordi de ulike stoffene angriper kreftcellene på forskjellige måter.

Hvilke bivirkninger har cellegift?

Bivirkninger oppstår fordi cellegift også skader friske celler. Dosen som gis beregnes ut fra balansen mellom hva friske celler tåler og hvilken mengde som må til for å få ønsket effekt på kreftcellene. Bivirkningene avhenger av hvilken type cellegift som gis, og det varierer også fra person til person. De vanligste bivirkningene er svekket immunforsvar, kvalme, tretthet, hårtap og såre eller tørre slimhinner. Effekten av behandlingen er den samme uansett om du får bivirkninger eller ikke. Friske  celler tåler cellegiften bedre enn kreftceller, fordi de har større evne til å reparere seg selv. Derfor blir bivirkningene ofte bedre eller forsvinner en stund etter at cellegiftbehandlingen er over.

En del pasienter opplever mer langvarige bivirkninger av cellegift, såkalte seneffekter. Seneffekter utgjør et bredt spekter av tilstander, der alvorlighetsgrad og varighet varierer. Noen av disse kan gå over, mens andre kan bli varige. Noen opplever at seneffekter oppstår flere år etter avsluttet behandling. Dersom du opplever dette er det viktig at du kontakter helsepersonell, slik at du kan få hjelp. Du kan redusere risikoen for seneffekter ved å følge generelle helseråd om å unngå røyking, overvekt, inaktivitet, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Cellegift påvirker fruktbarheten hos begge kjønn, og det kan være aktuelt å lagre egg- eller sædceller før behandlingen starter.

Les mer om nedfrysing av sæd >>>

Les mer om nedfrysing av eggstokkvev >>>

Kvalme

Mange typer cellegifter kan gi kvalme som bivirkning. Ubehaget oppstår fra noen timer etter at kuren har startet og kan fortsette i timer eller dager etter avsluttet kur. Ved enkelte cellegiftkurer kommer kvalmen først etter noen dager. Det finnes i dag gode kvalmestillende medisiner. Det er viktig at du tar kvalmestillende medikament som anbefalt selv om du ikke er kvalm. Lege/sykepleier vil ellers gi deg individuelle gode råd for å mestre kvalme.

Les mer om kvalme ved cellegiftbehandling >>>

Håravfall

Noen typer cellegift kan gjøre at man blir tynnere i håret, mens andre gjør at man mister alt håret på hodet og kroppen. NAV dekker utgifter til parykk eller hodeplagg. Du får rekvisisjon av lege. Håret vokser ut igjen etter avsluttet behandling.

Nedsatt immunforsvar

Noen typer cellegift kan føre til nedsatt immunforsvar. Årsaken til at immunforsvaret svekkes er at de fleste cellegifter påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Dette kalles nøytropeni.

Lavt antall hvite blodlegemer øker risikoen for infeksjoner. Immunforsvaret vil vanligvis bli svekket de første 15 dagene etter cellegiftkur, i denne perioden er det ekstra viktig med god håndhygiene og god mathygiene for å forebygge infeksjon og redusere risikoen for matbårne sykdommer. Infeksjon i denne fasen kan utvikle seg raskt og bli svært alvorlig.

Prinsipper for å forebygge infeksjon ved nedsatt immunforsvar (nøytropeni)

Håndhygiene

God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å forebygge infeksjoner. Både du og din familie bør derfor vaske  hender med såpe og vann før tilberedning av mat, før og etter måltider, etter toalettbesøk og når dere kommer inn utenfra. Håndhygiene med såpe og vann eller hånddesinfeksjon bør også utføres etter kontakt med urene flater/gjenstander, etter hosting, nysing og/eller pussing av nese og etter direkte kontakt med kjæledyr.

Mathygiene

Når du har nedsatt immunforsvar er du mer utsatt for infeksjoner. Matbårne sykdommer gir vanligvis milde symptomer hos friske, men kan gi alvorlige konsekvenser hos pasienter med nedsatt immunforsvar. Generelt er kvaliteten på maten i det norske markedet god og risikoen for matbåren smitte er liten. Likevel er det enkelte matvarer som har høyere risiko for å gi matbårne sykdommer enn andre.

Brudd på kjøkkenhygiene, som utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling, ufullstendig oppvarming og slurv med renhold, er en av de vanligste årsakene til matbåren smitte. Bakterier trives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10–50 grader, mens de aller fleste bakterier dør når maten varmes over 70 grader.

Generell hygiene

Infeksjoner hos kreftpasienter forårsakes oftest av kroppens egne hud- eller tarmbakterier. God personlig hygiene og hel hud og friske slimhinner er derfor viktig. I nøytropen fase bør du dusje eller utføre hel kroppsvask daglig. Utfør samtidig inspeksjon av hud og slimhinner. Ta på rene klær. Skift sengetøy cirka en gang i uken. Vask deg nedentil etter toalettbesøk fra front og bakover. Begrens bruk av klyster, stikkpiller og endetarmsundersøkelse så langt det lar seg gjøre. Ved menstruasjon anbefales det å bruke bind fremfor tampong. Smør gjerne huden daglig med fuktighetskrem, for å unngå tørr og sår hud. Barbering bør utføres med maskin, ikke høvel. Hvis det oppstår rift i huden bør det renses med desinfiserende middel og dekkes til med rent plaster.

Munnhygiene

God munnhygiene bidrar til å opprettholde friske munnslimhinner og forebygge infeksjoner. Det anbefales å oppsøke tannlege før du starter opp med medikamentell kreftbehandling. Ved behov for tannlegebehandling under eller de første seks ukene etter kreftbehandling bør du rådføre deg  med behandlende lege først.

Snakk med lege eller sykepleier både før og underveis i behandlingen dersom du plages med smerter og sårhet i munnhulen.

Oppretthold gode rutiner for munnhygiene

• Bruk en myk tannbørste, puss tenner 2–4 ganger daglig og skyll tannbørsten i varmt vann før og etter bruk.
• Det anbefales å bytte tannbørsten etter hver runde med kjemoterapi eller oftere ved behov.
• Såpefri tannkrem med mild fluor, for eksempel Zendium® anbefales.
• Skyll gjerne munnen med lunkent saltvann, for eksempel før og etter matinntak.
• Drikk ofte for å holde munnen fuktig, men begrens gjerne sukkerholdig drikke. Vær også forsiktig ved inntak av varm mat og sterkt krydret mat så du ikke får sår i munn.
• For å stimulere spyttproduksjonen kan sukkerfrie sugetabletter eller tyggegummi hjelpe.
• Rens avtakbare tannproteser etter hvert måltid og ta de ut om natten. Dersom protesene sitter for trangt  eller løst, bør de brukes så lite som mulig.

Sosialt liv

Det er viktig at du prøver å leve så normalt som mulig. Det anbefales likevel at du tar visse forhåndsregler.

• Du bør unngå kontakt med folk som har symptomer på smittsom sykdom (forkjølelse, influensa o.l.)
• Del ikke flasker/glass/kopper/bestikk med andre.
• Unngå steder hvor det samles mye folk som kjøpesentre, buss i rushtid, kino, restauranter etc. den tiden du har lavest immunforsvar. Snakk med din lege om når og hvor lenge dette vil gjelde for deg.
• Bruk hansker ved hage- og blomsterarbeid som innebærer kontakt med jord.
• Benytt kondom ved samleie dersom du er i et ikke monogamt forhold.

I tillegg for pasienter etter stamcelletransplantasjon og for andre med alvorlig nøytropeni

• Unngå hage- og blomsterarbeid som innebærer kontakt med jord, og områder med byggearbeid/renovering en tid etter behandling.
• Snakk med din lege om hvor lenge dette vil gjelde for deg.
• For deg som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon anbefales det å benytte munnbind når du er på venterom på legekontor/sykehus og/eller steder hvor det er mange mennesker samlet de første 3 månedene etter stamcelletransplantasjon, eventuelt i en lengre periode hvis du mottar behandling for GVHD.
• Unngå ubeskyttet seksuell aktivitet, også om du er i et monogamt forhold, så lenge du er nøytropen.

Forsiktighetregler og avfallshåndtering etter cellegiftbehandling

God hygiene er også viktig fordi rester av cellegiften skilles ut gjennom urin, avføring og oppkast.

• Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter alle toalettbesøk.
• Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe.
• Kast bind og bleier i en egen plastpose som knytes igjen og kastes i vanlig restavfall.
• Klær og sengetøy som tilsøles vaskes med en gang.
• Menn anbefales å sitte ved toalettbesøk. 
• Lokket på toalettet bør lukkes før man spyler ned i WC.

Er hygienen god og du følger forholdsreglene som nevnt ovenfor, er du ingen fare dine omgivelser. Du kan trygt omgås andre mennesker - også barn og gravide.

Mat og drikke

Du kan spise normal kost i forbindelse med behandling, men forsøk å unngå store og tungt fordøyelige måltider rett før, under og de første dagene etter cellegiftkur. Generelle råd er at det ofte er lettere å få i seg kald mat enn varm mat, salt mat i stedet for søt mat og flytende mat fremfor fast mat.

Du bør få i deg nok energi, protein og væske i tiden før og under kreftbehandling. Dersom du ønsker å slanke deg bør du vente med dette til etter avsluttet cellegiftbehandling. Tilstrekkelig  næring bidrar til at du tåler behandlingen bedre, føler deg bedre, opprettholder styrke og overskudd og kommer deg raskere etter behandling. Forsøk å drikke en del vann, helst minst to liter i døgnet. Dette er viktig for å få skilt ut avfallsstoffer etter cellegiftbehandling.

Alkohol. Om du kan drikke alkohol i løpet av cellegiftbehandlingen vil avhenge av hvilke medikamenter du bruker. Du vil få spesifikke råd hvorvidt dette gjelder deg. Alkohol kan forstyrre nedbrytningen av cellegift i leveren. Det er generelt greit å drikke små mengder alkohol under behandlingen, men det kan tenkes at du tåler mindre alkohol enn ellers.

Ved langvarig cellegiftbehandling kan spyttsekresjonen nedsettes. Dette gjør at man lettere kan få hull i tennene. Godt munnstell og forsiktig tannpuss er derfor viktig for å forbedre matlysten og øke velværet.

Cellegift kan føre til nedsatt matlyst og endret smakssans. Dersom du opplever noe av dette er det viktig at du gir beskjed til sykepleier slik at du kan få hjelp. Det kan i noen tilfeller være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider og/eller ulike typer næringsdrikker som du kan kjøpe på apoteket.

Les mer om smaksendringer >>>

Medisiner og kosttilskudd

Kosttilskudd og helsekostprodukter kan inneholde virkestoffer som kan påvirke cellegiftbehandlingen. Det er viktig at du informerer kreftlegen din om du benytter slike produkter og spør gjerne om råd før du starter med noe nytt.

Kosttilskudd og helsekostprodukter kan inneholde virkestoffer som kan påvirke cellegiftbehandlingen.

Røyking

Røyking under behandling med cellegift kan forverre bivirkninger og redusere effekten av behandlingen. Det anbefales derfor at du slutter å røyke. Det er viktig at du snakker med legen din  eller annet helsepersonell om dine røykevaner, da Det finnes en rekke behandlingsmuligheter og ressurser som kan hjelpe deg med røykeslutt.

Les mer om røykeslutt >>>

Aktivitet og hvile

Mange føler seg slitne og mangler overskudd i perioden med behandling. Det er vanlig å oppleve tretthet første uken etter en cellegiftkur. Noen opplever redusert hukommelse og oppmerksomhetsevne. Det er bra å være i aktivitet hver dag, men det er samtidig viktig å finne en balanse mellom fysisk aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig. For mange kan flere korte turer om dagen fungere bedre enn én lang tur. For noen er det mulig å bli  værende i jobb, mens andre ikke kan jobbe i perioden med cellegift. Sammen med arbeidsgiver kan  du finne gode løsninger som gjør det mulig å være i arbeid på tross av sykdom og behandling. Det  kan være viktig å holde kontakten med arbeidsplassen under sykdomsfravær.

Hvordan man takler kreftsykdommen er individuelt. Dersom du synes det blir vanskelig, snakker personalet gjerne med deg om dette. Hvis det er behov for det, kan du henvises til annet helsepersonell som psykiater, psykolog, livssynsveileder, sosionom, ergoterapeut og seksualterapeut.

Les mer om tretthetsfølelse  >>>

Les mer om fysisk aktivitet under cellebehandling >>>

Sollys

Noen legemidler kan gjøre huden mer følsom for sollys og føre til ulike former for hudreaksjoner som forsterket solbrenthet med rødhet, utslett, kløe, kviser og/eller hevelse. Derfor anbefaler vi at du begrenser solingen de første dagene etter cellegiftbehandlingen. Bruk alltid solkrem som beskytter mot både UVA og UVB-stråler (minimum solfaktor 30) og beskyttende klær når du er ute i sterk sol. Prøv deg frem litt gradvis. Husk at etter håravfall kan hodet være spesielt utsatt. Ta kontakt med lege hvis du får hudreaksjoner.

Sollys har mange gunstige effekter på helse og livskvalitet, blant annet er det vår viktigste kilde til D-vitamin. Du bør derfor nyte solen, men unngå å bli solbrent.

Les mer om soleksponering ved medikamentell kreftbehandling >>>

Seksualitet

Du kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Det er minimale rester av cellegift i sæd og  vaginale slimhinner. Samleie etter cellegiftbehandling utgjør derfor liten risiko for partner. For å være  på den sikre siden bør man bruke kondom de første 3-4 dagene etter avsluttet kur.

Både situasjonen du er i og behandlingen du får kan medføre nye utfordringer i forhold til seksualitet, samliv og selvbilde. Ved utfordringer i forhold til intimitet og nærhet, ereksjonsproblemer, manglende lyst og endret selvbilde, kan du få råd og hjelp fra våre seksualrådgivere med  spesialkompetanse for kreftpasienter. Alene eller sammen med partner kan du få veiledning i forhold til samliv og kommunikasjon. Be om henvisning fra sykepleier eller lege.

Bilkjøring

Det er vanskelig på forhånd å vite hvordan behandlingen med cellegift vil påvirke din kjøreevne. Et råd er å la bilen stå den første gangen du får cellegift så du får erfart hvordan behandlingen påvirker deg. Dersom legen ikke har gitt deg føringer for om og når du ikke skal kjøre, er det opp til deg å vurdere om du er i stand til å kjøre.