Komplikasjoner generelt
Det kan normalt ta opptil en uke før tarmen kommer ordentlig i gang, det vil si at tarmens motorikk er kommet i gang og tarminnholdet passerer som normalt. Fra dag 2-3 kan da magen være oppblåst og smertefull, og kvalme og oppkast er ikke uvanlig. Man legger da ned sonde i magesekken og gir væske og eventuelt ernæring intravenøst. Det forekommer at tarmen heller ikke har kommet i gang etter en uke, og en sjelden gang kan det da være et mekanisk hinder i tarmen som krever reoperasjon.
Den mest fryktede komplikasjonen er:
- lekkasje i tarmskjøten og det oppstår hos hos 5 - 15 %, og er hyppigst ved lave tarmskjøter og etter strålebehandling. Dersom pasienten ikke har en avlastende stomi, må det vanligvis foretas reoperasjon og man må legge en midlertidig stomi.
Andre vanlige komplikasjoner er:
- Infeksjon i såret, den kan være bare overflatisk og krever da ikke behandling, eventuelt kun antibiotika. Dersom det blir infeksjon dypere i bukveggen, må såret vanligvis åpnes helt eller delvis for å tømme ut materie.
- Noen ganger revner bukveggslukkingen (sårruptur), og det må foretas reoperasjon.
- Etter rektum-amputasjon får 1/3 av pasienten forsinket sårtilheling i området for tidligere endetarmsåpning (perineum)
- Innvendig blødning kan forekomme, men er sjelden.
- Problemer med å late vannet etter at kateteret er tatt ut er nokså vanlig, men det pleier å løse seg i løpet av dager – uker. I påvente av normalisering benyttes ofte intermitterende kateterisering som pasienten selv kan lære.
- Lungebetennelse og sammenfall av lungevev er nokså vanlige komplikasjoner
- Av og til kan det tilstøte rytmeforstyrrelser eller andre problemer med hjertet.
På lengre sikt kan det oppstå bukveggsbrokk dersom det er foretatt åpen operasjon, mer enn 10 % får dette dersom det er lagt et lengdesnitt i magen, tilsvarende er stomibrokk vanlig. Ofte gir slike brokk lite plager og de er vanligvis ufarlige. Stomibrokk blir ofte ikke operert, men pasienter med store brokk i midtlinjearr blir ofte tilbudt operasjon.
Operasjon for tarmkreft medfører ofte endrede funksjoner som kan vare livet ut. Ved operasjon for tykktarmkreft opplever mange at avføringsfrekvens og konsistens endres etter operasjonen.
Etter operasjon for endetarmskreft med anleggelse av lav tarmskjøt, får alle pasienter endret avføringsfunksjon; man har hyppig avføring (3-5 ganger pr døgn), avføringstrangen kommer hurtig og man kan ikke utsette tømning så lenge som vanlig, man har problemer med å tømme tarmen komplett og det kan være problemer med å holde på luft og løs avføring. Disse plagene kalles for «low anterior resection syndrome» (LARS) og er verst det første året og kan avta noe, men funksjonen blir ikke normalisert.
Skade av de autonome nerver i bekkenet kan gi blærelammelse med vannlatningsproblemer (se ovenfor), potensproblemer – noen ganger impotens, og minsket eller såkalt retrograd ejakulasjon.
Kvinner kan få problemer med tørr skjede. Etter rektumamputasjon kan øvre del av skjeden falle bakover i bekkenet og det kan medføre utflod. Anatomiske endringer ved skjedeåpningen kan medføre smerter og/eller at samleie ikke er mulig.
Forløpet til nervene som styrer lukkefunksjonen for endetarmen, blære og ereksjonsfunksjonen (de autonome bekkennerver) på bekkenveggen
Komplikasjoner ved stomi
Tidlige:
- Infeksjon i hud / bukvegg rundt stomien
- Lokal vevsdød i deler av den framlagte tarmen. Dersom det er omfattende er det nødvendig med ny operasjon for å fjerne mer av tilførende tarmsegment og legge ny, bedre sirkulert stomi.
- Stingene som fester tarmveggen til huden kan løsne og det blir åpent sår i kanten av stomien.
- Etter løsning kan stomien trekker seg inn og bli for lav
- Posen løsner for lett fra huden og dette fører da til lekkasje
- På ileostomier kan det, særlig de første ukene, komme for rikelig med tarminnhold (kanskje 1-2 liter- kalles high output), dette krever hyppig bytte av pose, og tarminnholdet irriterer huden og medfører sår hud og smerter. High output øker også risiko for poseløsning og lekkasje
- High output stomi kan føre til at pasienten blir uttørret og får ubalanse i kroppens elektrolyter; det er derfor viktig å kontrollere væskeinntak og – tap, kontrollere blodprøver jevnlig, og reinnleggelse i sykehus for intravenøs væskebehandling kan bli nødvendig
- Fistel mellom hud og tykktarm/tynntarm forekommer sjelden.
Stomiproblemer er svært vanlig; i de aller fleste tilfellene blir disse komplikasjonene behandlet med enkle tiltak og problemene avtar i løpet av uker – måneder. Noen ganger kreves reoperasjon.
Sene
- Brokk ved stomien, hvor stomien buler ut som en kule på huden, er en vanlig komplikasjon. Dersom brokket blir stort kan det være vanskelig å få godt feste av stomiposen og følgelig problemer med lekkasje. Reoperasjon med brokkplastikk, eventuelt flytting av stomien kan bli nødvendig
- Stomien er for lav og har eventuelt trukket seg inn i bukveggen. Dette kan skyldes at stomien har vært for lav allerede fra starten eller at den har løsnet, eventuelt har hatt for dårlig blodsirkulasjon. Dette kan gjøre stomistell vanskelig, føre til sår hud, og en sjelden gang kan det føre til forsnevring i stomien slik at det er vanskelig passasje for avføring
- Framfall av stomien, det vil si at tarmen vrenger seg ut gjennom stomiåpningen er en sjelden komplikasjon, og det kan behandles med en (vanligvis) enkel reoperasjon