På grunn av middels strålefølsomhet har ikke strålebehandling alene blitt regnet som mulig helbredende behandling ved endetarmskreft.
Strålebehandlingen gis oftest for at svulsten skal bli mindre, slik at en under operasjonen lettere oppnår god avstand til friskt vev. Dette er viktig for å hindre lokalt tilbakefall av sykdommen, og det kan også gi bedre overlevelse.
Tidligere ble strålebehandling gitt etter operasjon hos pasienter med risiko for tilbakefall. Det er vist i flere studier at strålebehandling før kirurgi gir bedre effekt og mindre bivirkninger. 30-40% av pasienter med endetarmskreft, får strålebehandling før kirurgi i Norge.
Som regel gis strålebehandling i enkeltdoser på 2 Gy, og det gis behandling 25 hverdager, totalt 50 Gy. Man kombinerer oftest strålebehandling med cellegift som tabletter eller intravenøst. Det gir bedre stråleffekt på svulsten, og lite tilleggsbivirkninger.
For enkelte pasienter kan det være hensiktsmessig å gi strålebehandling over en kortere periode, i større enkeltdoser. Man gir da 5 Gy på 5 hverdager, totalt 25 Gy.
Strålebehandling før operasjon
- Strålebehandling, 2 Gy x 25, med cellegift anbefales ved innvekst i andre organer eller der avstanden fra svulsten til begrensningen av fettvevet rundt endetarmen er liten. Det gis også dersom det er spredning til lymfeknuter på bekkenveggen.
- Hos eldre eller ved tilleggsykdommer kan det være aktuelt å gi 5 Gy x 5. Dette benyttes i økende grad også dersom det foreligger spredning, man kan da gi strålebehandlingen over kortere tid.
- Ved lokalt tilbakefall bør en oftest gi strålebehandling før operasjon. Dersom pasienten tidligere har fått strålebehandling til området, kan en vurdere bestråling på nytt. Behandlingen gis i enkelte tilfeller delt på to dagsdoser (hyperfraksjonert) for å skåne normalvev.
Strålebehandling etter operasjon
Strålebehandling etter operasjon kan gis når det ikke er gitt bestråling før operasjon:
- når svulsten ikke kunne fjernes kirurgisk med tilstrekkelig avstand
- når det ble hull i svulsten eller i tarmen nær svulsten under operasjonen
- ved mikroskopisk eller synlig svulstrest
Forberedelser
Målvolum
Skisse over hvordan strålefeltet planlegges:
- Det gjøres CT/eventuelt også MR for doseplanlegging.
- Pasienten får små tatoveringer eller det blir tegnet med tusj direkte på huden
- Svulstens lokalisasjon og risikoområder tegnes inn på CT bildene, det blir laget et 3-dimensjonalt strålevolum.
- Strålefelt godkjennes av medisinsk fysiker og lege. Ideelt ønskes en standard dosefordeling over målvolumet, og ingen stråling til kritiske organer. I praksis er dette umulig å oppnå.
- Pasienten ligger oftest på ryggen under behandlingen, blæren bør være moderat fylt.
Behandlingsplanen overføres til strålemaskinen. Ved første behandlingen gjøres nøye innstillinger av strålefeltet (virtuell simulering). Deretter gis behandling som oftest en gang daglig på hverdager. Behandling starter vanligvis 1 uke etter at CT for doseplanlegging er tatt.
Gjennomføring
Strålefeltet inkluderer i hovedsak bakre del av bekkenet. Ved utbredt svulst eller innvekst i skjede, prostata eller blære eller ved mistanke om spredning til lymfeknuter i fremre del av bekkenet, gis ofte et større strålefelt som kan omfatte store deler av bekkenet og i noen tilfeller lysker.
Strålebehandling gis oftest med cirka 2 Gy enkeltdoser daglig. Mot bekkenet gis 46 Gy, hvor fettvevet omkring tarmen (mesorektum) og på bekkenveggen inkluderes i strålefeltet. Det gis ofte en ekstra bestråling mot selve svulsten på 2 Gy x 2. Ved å benytte små enkeltdoser med intervall bedres toleransen for normalvevet.
Oppfølging
Pasienten vurderes igjen etter 4-6 uker, og opereres oftest 6–8 uker etter avsluttet strålebehandling. I løpet av denne tiden har svulsten som regel blitt mindre, og den akutte strålereaksjonen er bedret.
Følger
Akutte bivirkninger krever avbrudd i behandlingen. Mer sterktvirkende strålesensibiliserende cellegift, som forsterker effekten av strålebehandlingen, øker også sjansen for mer problematiske bivirkninger. Akutte bivirkninger inntrer ofte 2–4 uker etter oppstart av strålebehandling, og varier betydelig i grad og karakter.
Tretthet oppleves av mange og kvalme forekommer hyppig. Hudsårhet, spesielt i området rundt endetarmsåpningen er vanlig, spesielt dersom svulsten sitter lavt i endetarmen. Diaré forekommer og kan skyldes både irritasjon av endetarm/tykktarm, og effekt på tynntarm i strålefeltet. Forstoppelse/tarmslyng kan inntreffe når en trang tarm blir enda trangere på grunn av svulst med økende ansamling av væske i tarmen tidlig i behandlingen.
Urinveisproblematikk med hyppig og smertefull vannlating forekommer, og skyldes irritasjon av blæreveggen og ikke nødvendigvis infeksjon.
Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon.
Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden.
Menn kan bli sterile og få problemer med ereksjon.
Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tynntarm/tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng.
Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Bestråling av analkanalen kan føre til avføringslekkasje.
Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje.
Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose.