Seksuell helse

Seksualiteten er et grunnleggende aspekt av det å være menneske og utgjør mye mer enn seksuell aktivitet. Seksuell helse gjelder alle. Temaene her er derfor tiltenkt alle som har vært gjennom behandling, uansett om man har et aktivt seksualliv eller ei.

Teksten som presenteres her er i hovedsak hentet fra Gynea, et veiledet internettbasert lærings- og mestringsprogram for kvinner som har hatt underlivskreft. Hensikten er å bidra til økt kunnskap om de kroppslige og psykologiske endringene som er vanlig etter kreftbehandling. Når man får innsikt i og forståelse for hva sykdom og behandling har ført til av endringer, kan det gi både gjenkjennelse og opplevelse av kontroll, noe som igjen gjør at man kan leve bedre med endringene. Gjennom faktakunnskap håper vi å kunne gi deg nyttig informasjon som kan bidra til mestring av den situasjonen du er i nå. 
Gynea bygger på forskning, kunnskap og klinisk erfaring fra kreftbehandling og mestringspsykologi og er utviklet av et team med et bredt spekter av ekspertise og erfaring innen feltet. Programmets innhold er underlagt opphavsrett og er utviklet under ledelse av professor i sykepleie Ragnhild Johanne Tveit Sekse og overlege i gynekologi og PhD Henrica Werner. Gynea er en del av et forskningsprosjekt innenfor INTROMAT under Helse Bergen som er et femårig IKT-fyrtårnprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd.

Gynea presenteres i Kreftlex som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus HF.
Les mer om Gynea

Kropp og seksualitet

Seksualiteten er en del av menneskets personlighet og kan ikke skilles fra resten av det du og jeg er. Seksualitet er mye mer enn seksuell aktivitet og er blant annet det som driver oss til å søke kjærlighet, varme og nærhet. Vi kan gjerne si at seksualitet er en del av vår personlighet, noe vi er, mens sex er en aktivitet, noe vi gjør. Behandlingen du har fått berører både den du er og det du gjør.

Erfaringsmessig strever mange kvinner med å finne ut av seksualiteten sin i etterkant av behandling, både på det kroppslige, følelsesmessige og relasjonelle planet. For de fleste tar det tid både å finne ut av, og å lære seg å leve med endringene. Noen kvinner forteller også at selv om kreftsykdommen endret seksuallivet, ble det etter hvert også en ny mulighet for et godt seksualliv. Det å åpne opp for at seksualiteten kan være noe mer, eller noe litt annet enn det den har vært til nå, kan være en vei til å finne ut av det

Endringer ved seksuell identitet

Når sykdom plutselig blir en stor del av livet, er det ikke rart om en får tanker om kroppen og hvem man er. Seksuell identitet i denne sammenheng refererer til den påvirkningen kreftsykdom og behandling har på deg som seksuell person.

De synlige og usynlige endringene kan for eksempel lett føre til usikkerhet. Endringene kan føre til følelse av tap og vekke sorg, og det er viktig å tillate seg å sørge over tapet en føler, før en legger planer for hvordan man kan håndtere endringene på best mulig måte.

Det er stor variasjon i hvordan kvinner opplever det å måtte fjerne deler av de kvinnelige kjønnsorganene. For noen er det, uansett alder, følelsesmessig vanskelig å få fjernet eller endret deler av underlivet. Det å miste en synlig eller usynlig kroppsdel som er nært knyttet til kvinnelighet og identitet, kan oppleves som et stort tap. For andre igjen kan det være uproblematisk.

Å ikke kunne få barn

For de kvinner som ønsker å få barn kan behandlingen få en ekstra stor konsekvens. Både cellegift, operasjoner og stråling kan føre til infertilitet, tap av evnen til å få barn. Det kan være en stor belastning og sorg å vite at man ikke har mulighet til å få barn i etterkant av behandlingen. Selv om fertilitetsbevarende tiltak er langt vanligere i dag enn tidligere, er det ikke alltid mulig å gjøre dette. Det kan for eksempel skyldes at situasjonen er så akutt at kreftbehandlingen startes umiddelbart, eller at diagnosen i seg selv gjør at slike tiltak ikke er aktuelle.

Endringer ved seksuell relasjon

Sykdom og behandling kan føre til mange tanker og usikkerhet om hvem man er som seksualpartner. Spørsmål som gjerne melder seg er hvordan partner vil reagere på de spor som sykdommen har satt og hvordan kroppen vil fungere. Kanskje er man redd for å bli avvist og tenker at "ingen kan ha lyst på meg etter dette."

Råd og strategier for oppfølging av seksuell helse

Som nevnt er seksuell helse en viktig del av din helse. Det er også en del av den oppfølgingen du har rett på etter behandlingen du har vært gjennom. Dersom du ikke har fått det allerede, kan du be om en oppfølgingssamtale med lege der du får informasjon om hvordan behandlingen du har fått kan påvirke din seksuelle helse. Ut ifra den informasjonen du får, kan du sammen med legen diskutere ulike tiltak og behandling tilpasset situasjonen din.

Tidlig overgangsalder

Dersom du har fjernet eggstokkene dine eller har fått cellegift eller stråling mot bekkenet, og ikke på forhånd har vært gjennom naturlig overgangsalder, bør du ta dette opp med gynekolog og få vurdert om du vil ha nytte av hormonerstatning eller eventuelt annen behandling. Noen kvinner bør ikke bruke østrogentilskudd fordi visse typer kreftceller kan bli stimulert av hormonet østrogen. Om du ikke vet om dette gjelder deg, må du ta det opp med legen din. Lokal østrogenbehandling i skjeden er likevel sjeldent problematisk, men bør likevel diskuteres med legen. Om du er behandlet for livmorhalskreft, er det en ikke hormonrelatert krefttype, noe som betyr at du kan få hormontilskudd i form av østrogen og progesteron, dersom du trenger det.

Skjedetørrhet

Mange kan være plaget av skjedetørrhet etter behandling for underlivskreft. Selv om østrogentilskudd hjelper, er det altså noen som ikke kan få dette. Dersom det gjelder deg, er Replens eller Repadina Plus, et godt alternativt preparat for skjedetørrhet. Dette er et naturpreparat fritt for hormoner, og gir tilførsel av fuktighet til skjeden. Gelet reduserer ubehag og styrker og gir fukt til vevet i skjeden. Det er likevel ofte ikke så effektivt som østrogentilskudd.

Manglende seksuell lyst

Redusert østrogen og testosteron kan som sagt føre til redusert evne til å tenne seksuelt. Testogel er et preparat med virkestoffet testosteron utviklet for menn, men godkjent til bruk for kvinner. Ved noen gynekologiske kreftavdelinger har de prøvd ut testosterontilskudd, med gode tilbakemeldinger om et bedre seksualliv og økt energi. Testosterontilskudd kan prøves ut i kombinasjon med østrogentilskudd dersom man har liten seksuell lyst. Dersom du er kommet i en for tidlig overgangsalder som følge av kreftbehandlingen, og du ikke har en hormonfølsom krefttype, kan du få vurdert tilskudd av testosteron. Dette er noe du kan ta opp med gynekologen din. Ved samleie råder vi alltid å bruke vannbasert glidemidddel for å unngå friksjon, ubehag og smerte.

Det vanligste seksuelle problemet hos kvinner som har vært gjennom behandling, er manglende seksuell lyst. Manglende lyst er en “sekkebetegnelse” som kan ha mange ulike årsaker. En viktig grunn kan være mangel på kjønnshormoner, slik vi har presentert over. Det kan også handle om at man er i underskudd på energi og alltid føler seg trett, er redd for å gjenoppta seksuallivet igjen eller har et endret syn på seg selv og kroppen. Kvinner har fortalt at selv om de langt fra alltid vet årsaken, beskriver de seksuallivet sitt som om de er kommet i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. Dersom det er slik for deg, kan det være nyttig å snakke med noen du har tillit til. Av fagpersoner kan du bestille en time hos sexologisk rådgiver eller du kan få en time hos gynekolog.

Konkrete tiltak

Nedenfor finner du konkrete tiltak som du kan ta i bruk på egen hånd og eventuelt med partner.

Øvelser for bekkenbunnen

Etter behandling for underlivskreft kan øvelser for bekkenbunnen være en fin måte å få kontakt med underlivet sitt igjen. Øvelsene hjelper til å stramme opp og gi god funksjon til muskulatur og vev, samtidig som det gir økt blodgjennomstrømning og kontakt med område som har vært gjennom behandling. Du kan prøve knipeøvelsen fra andre modul under Plager fra urinveiene igjen.

Nye stillinger

For noen kvinner vil enkelte samleiestillinger gi ubehag eller smerte i etterkant av behandlingen. Å utforske ulike stillinger som ikke gir smerter, og som er mest mulig behagelig, kan være nyttig. Stillinger der du er øverst og slik kan styre og ha kontroll kan være en hjelp. En annen stilling som kan være god er å ligge “i skje” der du kan ha hånda på hoften til partneren din, slik at du kan styre bevegelsene. Å utforske andre stillinger, for eksempel ved å se i boka «Kama sutra» kan også være en hjelp og kanskje noe du og partneren din kan gjøre sammen?

Dersom orgasmen din har endret seg etter behandlingen, betyr ikke det at det vil være slik for alltid. Å få orgasme er ofte en treningssak, så vi vil oppmuntre deg til å trene og stimulere deg selv på lik linje med andre funksjoner.

Seksualtekniske hjelpemidler

Dersom du har fått stråling mot bekkenet skal du ha fått et dilatorsett som du skal bruke for å unngå sammenvoksninger i skjeden. Disse stavene, eller dildoene, er viktige for deg å bruke med jevne mellomrom, slik du skal ha fått informasjon om. Dilatorsettet består av 5 staver i ulik størrelse. Man begynner med den størrelsen man føler seg klar for, og så øker man størrelse etter hvert. Det er viktig å bruke rikelig med vannbasert glidemiddel når du bruker disse stavene, slik at du unngår friksjon og ubehag. Dilatorsettet er gratis og bestilles gjennom NAV. Dersom du ikke har fått dilatorsettet, er usikker på hvordan du skal bruke det, eller strever med å gjøre det, kan du ta kontakt og få en samtale med sexologisk rådgiver.
Les mer om vaginal dilator >>>

Hvis følsomheten din er nedsatt i underlivet etter behandlingen, kan en vibrator som gir en ekstra stimulans være et godt hjelpemiddel. Det finnes ulike vibratorer med ulik styrke, alt etter behov. Du kan bestille time hos sexologisk rådgiver dersom du vil vite mer om det.

Hva har du behov for?

Å være åpen med partneren din om de endringene som har skjedd er viktig for at dere sammen skal kunne finne ut av et felles seksualliv. Det å snakke om hvordan du og dere har det, om eventuelle kroppslige og følelsesmessige endringer, hva du har behov for og er klar for, og hva som kunne vært godt, kan være viktig.

Å være tydelig på egne behov og samtidig presisere at det ikke er partneren du ikke vil ha, men at det er det du har vært gjennom som gjør det vanskelig, kan være en hjelp. Om du har behov for nærhet og kroppskontakt, men ikke er klar for noe mer, si ifra om det. Dersom du trenger mer tid på å bli trygg på din egen kropp og få mer kontroll, så si ifra til han eller henne.

Tydelighet på egne behov og grenser skaper kontakt. Taushet gir rom for vanskelige tanker og følelser.

Nærhet og intimitet

I en del parforhold tenker noen at dersom man ikke kan ha samleie er det ingen vits med intimitet eller annen seksuell aktivitet. Forspill er gjerne noe mange ser på som et middel eller delmål til samleie. Nærhet og intimitet er imidlertid viktig, og et mål i seg selv. 

Ved god berøring blir blant annet hormonet oxytocin produsert. Dette hormonet blir gjerne kalt et bindingshormon fordi det gjør at vi knytter følelsesmessige bånd gjennom berøring. Følelsesmessig og fysisk nærhet til partner kan være viktig – og for en periode være nok for mange. For en partner kan det også være viktig å vite at om han eller hun er støttende og engasjert gjennom behandlingstiden, kan det være lettere for deg å finne tilbake til den seksuelle interessen etter hvert.

Hvis du ikke har en fast partner, eller er singel, vil det være viktig at du vurderer hva du skal fortelle til hvem - og når du er klar for det. For noen vil det være viktig å informere om kreftbehandling tidlig i et forhold, for andre vil det være å vente til man har funnet “den rette”. Uansett hva som føles riktig for deg og hva du velger å gjøre, så tror vi at de færreste vil reagere negativt på om du er åpen om et sånt intimt tema.