Kreftsykdommen kan sette spor, også i følelser og tanker. Selv om prognosen for mange kreftsykdommer stadig blir bedre, er det fortsatt slik at kreftsykdom rammer ved selve eksistensen vår. «Kommer jeg til å overleve? Vil jeg få tilbakefall? Hva med mine nære og kjære?» Dette er spørsmål som gjerne dukker opp.
Teksten som presenteres her er i hovedsak hentet fra Gynea, et veiledet internettbasert lærings- og mestringsprogram for kvinner som har hatt underlivskreft. Hensikten er å bidra til økt kunnskap om de kroppslige og psykologiske endringene som er vanlig etter kreftbehandling. Når man får innsikt i og forståelse for hva sykdom og behandling har ført til av endringer, kan det gi både gjenkjennelse og opplevelse av kontroll, noe som igjen gjør at man kan leve bedre med endringene. Gjennom faktakunnskap håper vi å kunne gi deg nyttig informasjon som kan bidra til mestring av den situasjonen du er i nå.
Gynea bygger på forskning, kunnskap og klinisk erfaring fra kreftbehandling og mestringspsykologi og er utviklet av et team med et bredt spekter av ekspertise og erfaring innen feltet. Programmets innhold er underlagt opphavsrett og er utviklet under ledelse av professor i sykepleie Ragnhild Johanne Tveit Sekse og overlege i gynekologi og PhD Henrica Werner. Gynea er en del av et forskningsprosjekt innenfor INTROMAT under Helse Bergen som er et femårig IKT-fyrtårnprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd.
Gynea presenteres i Kreftlex som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus HF.
Les mer om Gynea
Bekymring og uro
Uro og frykt for tilbakefall er naturlige tanker og reaksjoner etter å ha hatt kreft. For noen er det slik at de nesten hele tiden tenker på den ekstreme situasjonen de har vært gjennom, mens for andre kommer tankene mer i perioder eller bare av og til. Mange forteller for eksempel at uvisshet og bekymringer gjør seg ekstra gjeldende før en kontrolltime. Uansett hvordan behandlingsforløpet ditt har vært og hvilken behandling du har fått, så opplever du gjerne at det er mange tanker, refleksjoner og følelser som knytter seg til disse erfaringene. Det å ha vansker med å sovne om kvelden, føle på økt irritabilitet eller stadig tilbakevendende tanker på det man har vært gjennom, er noe de fleste opplever i kortere eller lenger tid. Dette er normale og naturlige reaksjoner. Undersøkelser viser også at stress, negative følelser og nedsatt stemningsleie er alminnelige reaksjoner etter å ha vært gjennom sykdom og behandling.
Den nyttige frykten
En del av den bekymringen du kjenner på er ikke bare naturlig, men også viktig og nødvendig. Det at du følger med på kroppen din og er våken for endringer som kan signalisere tilbakefall, er en sunn og god reaksjon.
Det kan imidlertid være en utfordring å være våken for endringer i kroppen uten at det blir altoverskyggende for livet. For kjenner man tilstrekkelig etter så kan gjerne de fleste av oss klare å kjenne det man frykter. Slik kan det bli at en hele tiden er på vakt og bekymrer seg. Den nyttige frykten er den frykten som ikke får all oppmerksomhet, men som gjør at en av og til sjekker kroppen og eventuelle symptomer på tilbakefall.
Symptomer etter kreft i eggstokker
Når man har vært behandlet for kreft i eggstokkene kan man bli usikker på selv de minste symptomer. Det kan være vanskelig å skille mellom tegn på at kreften har kommet tilbake, følger av behandlingen og ufarlige hverdagslige plager.
Du kan selv holde øye med symptomer som:
- Oppblåst mage, en fornemmelse av oppfylthet, økt mageomfang.
- Smerter, spesielt når de ikke flytter seg og vedvarer.
- Endret avføringsmønster, ofte forstoppelse eller helt stopp på avføringen.
- Uventet vektøkning på kort tid.
- Overveldende trøtthet.
- Pustebesvær.
- Redusert matlyst, kvalme og oppkast som vedvarer.
- Nyoppstått hevelse i bein med rødme og smerter (blodpropp i beinet).
- Andre plager som vedvarer og ikke gir seg.
Dersom du har symptomer som vedvarer over tid og som påvirker hverdagen din, bør du få sjekket dette hos egen lege eller gynekolog. Om du har andre symptomer som ikke står beskrevet her og som du bekymrer deg for, kan du selvsagt også kontakte lege.
Den unyttige frykten
Diagnose og behandling kan i seg selv fremkalle psykiske reaksjoner og plager. Dette er naturlig med tanke på den krisen du har vært gjennom. Dersom du nylig er ferdig med behandling, vil denne bekymringen sannsynligvis avta etter hvert. Tiden vil som oftest hjelpe deg. Men det hender at frykten og den følelsesmessige beredskapen vedvarer og blir dominerende. Selv om man går til kontroll og ikke får påvist tilbakefall av sykdom, kan det for noen være vanskelig å slå seg til ro og tro på resultatene.
Undersøkelser viser at det er langt mer vanlig å utvikle symptomer på angst og depresjon etter diagnose og behandling for kreftsykdom, enn det man tidligere var klar over. Anspent pust, høy muskelspenning, hjertebank, svimmelhet eller vondt i magen, kan være vanlige symptomer. Angst kan også føre til irritabilitet, konsentrasjonsvansker, og konstant bekymring og negative tanker.
Mange kvinner som er behandlet for underlivskreft får i tillegg store hormonelle endringer i kroppen, noe som også virker inn på følelser og livskvalitet.
Kvinner forteller at frykten gjerne er størst om kvelden og natten. Frykt som fører til at vi ofte ligger våken og kun gir oss negative tanker, er ikke hensiktsmessig, men slitsomt og utmattende. De fleste av oss vet samtidig hvor vanskelig det er å la være å gruble og bekymre seg. Jo mer vi prøver å kjempe imot bekymring og grubling, desto vanskeligere blir det. Det kan være vanskelig å få en oversikt som gir deg den nødvendige roen.
Her finner du noen råd og strategier som kan være nyttige for å mestre frykten for tilbakefall:
- Skriv ned hva du bekymrer deg for å ta det eventuelt opp med legen din.
- Søk støtte hos noen du har tillit til.
- Prøv å ha en plan og struktur på hverdagen som kjennes god for deg.
- Gjør ting som kan gi påfyll og mening og som kan gi hvile for bekymringen en stund.
- Dersom frykten går utover nattesøvnen - kan du finne gode råd her
- Om noen rundt deg får kunnskap om din situasjon blir de gjerne bedre i stand til å tilrettelegge og støtte deg.
- Husk at fysisk aktivitet og naturopplevelser har dokumentert effekt.
- Søk støtte hos Gynkreftforeningen eller andre organiserte tilbud