Medisinsk behandling ved kreft i eggstokk og eggleder

Målet med cellegiftbehandling er å behandle synlig og ikke-synlig spredning.

Epitelial eggstokkreft

Supplerende behandling med cellegift som gis etter operasjon ved epitelial eggstokkreft stadium I, reduserer risikoen for tilbakefall, og kan redusere og bedre overlevelsen hos pasienter som har en vesentlig risiko for tilbakefall. Klarcellete svulster og lite differensierte svulster medfører vesentlig risiko for tilbakefall. Svulster som er aneuploide ved ploidianalyse basert på digital bildediagnostikk, medfører også en vesentlig økt risiko for tilbakefall. Forskjellen i tilbakefallshyppighet relatert til stadium Ia, Ib og Ic er derimot beskjeden, især når det tas hensyn til ploidianalyse.

Pasienten vurderes vurderes ut fra en lav- og en høyrisikogruppe:

• Lavrisiko: Stadium 1a–c, grad 1–2, ikke klarcellet type og diploid
• Høyrisiko: Alle grad 3, alle klarcellete, alle aneuploide

Lavrisikopasienter trenger ingen cellegiftbehandling etter operasjon hvis de er korrekt staget og radikalopererte. Alle pasienter i høyrisikogruppen tilbys supplerende cellegiftbehandling. Standardbehandling er for tiden karboplatin pluss paklitaxel (CP) kombinasjonsbehandling. Det gis over 3–6 kurer.

Pasienter med eggstokkreft stadium II–IV tilbys cellegiftbehandling. Standardbehandling er karboplatin pluss paklitaxel gitt over 6 kurer. Pasienter med redusert allmenntilstand og/eller høy alder kan tilbys behandling med karboplatin som enkeltstoff. Pasienter med vesentlig redusert nyrefunksjon kan tilbys behandling med paklitaxel eller liposomalt doksorubicin/Caelyx® (CD) som enkeltstoff.

Cellegiftbehandling har generelt liten effekt ved borderlinesvulster og tilbys ikke. I utvalgte tilfeller kan det være aktuelt å forsøke behandling med karboplatin pluss paklitaxel.

Ikke-epitelial eggstokkreft

Ikke-epitelial eggstokkreft er generelt mer følsom for cellegiftbehandling enn epitelial eggstokkreft, med unntak av granulosacelletumorer.

Ved eggstokkreft stadium 1a kan supplerende cellegiftbehandling med BEP (bleomycin, etoposid, cisplatin) være aktuelt.

Ved utbredt (avansert) kreft og restsvulst etter operasjon gis 3 kurer med BEP, etterfulgt av 1–3 kurer med EP (etoposid, cisplatin).

Egglederkreft

Kreft i eggleder behandles på samme måte som epitelial eggstokkreft.

Medisinsk behandling ved tilbakefall

Tilbakefall av epitelial eggstokkreft deles i tidlige og sene residiver.

• Tidlige tilbakefall kommer innenfor de første 6 månedene etter avsluttet primærbehandling, og betegnes også som resistente. Videre behandling av disse pasientene vil ha et lindrende siktemål. Behandling med andre typer celllegift enn de som ble brukt i primærbehandlingen vil være aktuelt.
• Sene tilbakefall kommer senere enn 6 måneder etter avsluttet primærbehandling, og betegnes også som platinasensitive. Det er stor sannsynlighet for respons på gjentatt behandling med karboplatin kombinasjonsbehandling. Andre alternativ til CD (paklitaxel, Caelyx®) og CP (karboplatin, paklitaxel) er karboplatin pluss docetaxel, karboplatin pluss gemcitabin og Caelyx® pluss trabectedin. Hvis kombinasjonsbehandling ikke tolerereres gis karboplatin alene.

Pasienter med ikke-epitelial eggstokkreft som primært ikke har fått cellegiftbehandling behandles med BEP (bleomycin, etoposid, cisplatin). Ved motstandsdyktighet mot BEP kan pasienten tilbys behandling med POMB-ACE (kombinasjonsbehandling). Høydosebehandling kan være aktuelt i enkelte tilfeller.

Tilbakefall ved kreft i eggleder behandles på samme måte som residiv ved epitelial eggstokkreft.