Den primære behandling av eggstokk- og egglederkreft er vanligvis kirurgi. Formålet er å fjerne alt svulstvev og oppnå en nøyaktig kartlegging av svulstens utbredelse (stadiebestemmelse).
Pasienter med eggstokkreft i stadium I, tilhørende lavrisikogruppen, trenger ikke cellegiftbehandling. Alle andre må ha etterfølgende cellegiftbehandling. Egglederkreft i tidlig stadium (≤ stadium II - lokalisert til bekken) kan ha annen biologi enn eggstokkreft. Flere har spredning til lymfeknuter. Lymfeknutetoalett i bekken og langs store blodkar i bakre bukvegg anbefales ved primæroperasjon. Stadium I med innvekst i serosa (ytre lag/bukhinne) eller ruptur gir økt frekvens av tilbakefall. Supplerende cellegiftbehandling kan overveies.
Hos pasienter med dårlig allmenntilstand eller der svulsten med høy grad av sannsynlighet ikke kan fjernes kirurgisk, kan det være aktuelt å starte med cellegift og utsette operasjonen til etter 3 kurer.
- Borderline eggstokkreft kan vanligvis behandles med kirurgi alene, selv i tilfeller med utbredt sykdom. De vokser langsomt og er ikke særlig følsomme for cellegift.
- Ikke-epitelial eggstokkreft er generelt sensitiv for cellegift og strålebehandling, men på grunn av bivirkninger benyttes strålebehandling i liten grad.
- Germinalcelletumorer er høygradig maligne (aggressive) svulster som responderer godt på behandling med cellegift og strålebehandling. Svulstene er ofte ensidige. På grunn av den gode følsomheten for cellegiftbehandling, kan det kirurgiske inngrepet gjøres skånsomt, og pasienten kan vanligvis bevare sin fertilitet.
Strålebehandling er lite aktuelt, bortsett fra i spesifikke palliative situasjoner.
Behandling ved tilbakefall
Ved tilbakefall av eggstokk- og egglederkreft (der ny svulst oppstår 12 måneder eller senere etter primærbehandling) kan det i noen tilfeller være aktuelt å foreta operasjon før oppstart av cellegiftbehandling. For de fleste pasienter vil man starte direkte med cellegiftbehandling.