Tretthetsfølelse (fatigue) i forbindelse med kreftsykdom

Tretthetsfølelse (fatigue) er et vanlig symptom ved kreftsykdom. Tilstanden beskrives som en vedvarende følelse av utmattelse, kraftløshet og mangel på energi som ikke bedres ved søvn og hvile. Følelsen av tretthet kan opptre i alle faser av kreftsykdommen.

Hva er tretthet/fatigue?

De fleste har kjent følelsen av tretthet (i betydningen sliten, men ikke søvnig), utmattelse eller slapphet i forbindelse med å være syk. I forbindelse med kreftsykdommer og kreftbehandling er denne følelsen et hyppig symptom. Denne følelsen av tretthet, utmattelse eller slapphet kalles også for fatigue. De fleste som opplever tretthet i forbindelse med kreftsykdom vil ha erfart at følelsen ikke bedres  vesentlig av å hvile, og mange vil beskrive følelsen som mangel på energi eller utmattelse.

Akutt tretthet

Det er mange årsaker til at kreftpasienter føler seg trøtte/utmattet. Hos mange pasienter kan også flere årsaker virke sammen. Kreftpasienter er ofte svært syke i perioder av behandlingen og kan da oppleve uttalt tretthet. Det er også viktig å være klar over at tretthet opptrer som et symptom ved mange andre medisinske tilstander både fysiske og psykiske, som også kan ramme kreftpasienter. Nesten alle vil oppleve tretthet under strålebehandling eller cellegiftbehanding, de fleste vil bli gradvis bedre når behandlingen er avsluttet og kreftene kommer tilbake. Slik tretthet kalles akutt tretthet. Bedringen kan ta tid, avhengig av blant annet hvor intensiv behandlingen har vært.

Kronisk tretthet

Et mindretall vil være plaget av langvarig tretthet etter at kreftbehandlingen er avsluttet og kreftsykdommen helbredet. Noen opplever at symptomet varer i måneder eller år. Dette kalles kronisk tretthet. Nedsatt evne til å gjennomføre daglige aktiviteter, nedsatt humør, bekymring for helsa, redusert arbeidsevne eller mindre krefter til familieliv kan ledsage slik kronisk tretthet. De fleste vil oppleve at det er krevende å få beskjed av legen om at man er frisk og at omgivelsene regner en som frisk, samtidig som energien er borte, og evnen til å gjøre det man har lyst til er redusert.

Følelsen av å være trøtt/utmattet vil hos mange være ledsaget av en opplevelse av dårligere evne til å konsentrere seg, redusert hukommelse og økt søvnbehov. De fleste sover mer enn før de ble syke. For mange er søvnen ikke forfriskende, og det kan ta tid ”å komme” i gang om morgenen. Mange vil også oppleve at de raskt går tom for krefter når de anstrenger seg (økt trettbarhet), og at det også tar lang tid å gjenvinne kreftene etter anstrengelser. Anstrengelser kan i denne sammenheng både bety fysiske anstrengelser eller mentale anstrengelser som å arbeide intenst med en oppgave som krever konsentrasjon.

Pasienter med kreftsykdom som ikke kan helbredes, vil nesten alltid føle seg trøtte, slitne og utmattet. Graden av tretthet hos de sistnevnte vil variere, blant annet avhengig av krefttype, spredning av kreftsykdommen og andre symptomer på kreftsykdommen.

Årsaker til tretthet ved kreftsykdom

Tretthetsfølelse i forbindelse med kreft og kreftbehandling kan ha mange forskjellige årsaker og flere faktorer spiller inn.

Noen kjente årsaker til tretthet i forbindelse med kreftsykdom:

  • Kreftsykdommen i seg selv
  • Gjennomgått operasjon
  • Pågående eller nylig avsluttet cellegiftbehandling
  • Pågående eller nylig avsluttet strålebehandling
  • Betydelig blodmangel
  • Smerter og kvalme
  • Feber eller infeksjon
  • For lavt væske- eller matinntak
  • Nedsatt lungefunksjon
  • Søvnforstyrrelser
  • Bekymringer, vedvarende uro/engstelse, ”stress” eller depresjon

For noen av disse årsakene, for eksempel infeksjoner, finnes god medisinsk behandling. Tretthet som opptrer etter operasjoner eller under cellegiftbehandling og strålebehandling vil for de langt fleste gradvis gå over i takt med at kreftene kommer tilbake.

Generelle råd ved tretthet - hva kan jeg gjøre?

Spesielt for pasienter som opplever kronisk tretthet og hvor kreftsykdommen er helbredet kan det være vanskelig å påvise en spesifikk årsak. Likevel kan mange av disse pasientene oppleve bedring ved å justere/endre livsførselen tilpasset et lavere energinivå enn man hadde før kreftsykdommen ble påvist.

Det er som ingen kjent metode som kan kurere denne formen for tretthet, men det finnes mye du kan gjøre selv for å leve bedre med denne tilstanden. Det følgende er ment som generelle råd som ikke vil passe for alle. Disse rådene er basert på resultater av studier, erfaringer fra kreftpasienter og anbefalinger fra eksperter. Det anbefales at du selv vurderer hva som kan passe best for deg. Det anbefales også at du forteller om plagene til din behandler selv om det kan oppleves vanskelig å snakke om dette. Da kan dere sammen komme fram til hvilke tiltak som kan være mest aktuelle for deg i din situasjon og spesielt om det er noen tiltak du bør unngå.

Tiltak som kan redusere opplevelsen av tretthet

  • Forsøk å akseptere at du ikke har energi til å gjøre alt du gjorde før
  • Planlegg dagens aktiviteter og gjør først de tingene som er viktigst for deg og som gir deg glede
  • Tilstreb å leve et mest mulig regelmessig liv
  • Prøv å planlegge dagen slik at du har tid til å hvile
  • Ta heller flere små pauser i løpet av dagen enn få og lange
  • Hvil etter at du har gjennomført en anstrengende aktivitet
  • Sett deg realistiske mål og prøv å glede deg over det du klarer
  • Forsøk å få oversikt over hvilke aktiviteter som gjør deg spesielt trøtt/utmattet og begrens disse i den grad det er mulig eller spre dem utover et lengre tidsrom
  • Vurder hva som er viktig for deg at du gjør selv og hva du kan overlate til andre
  • Regn med å bli trøtt etter at du har gjort en anstrengelse selv om du opplever aktiviteten i seg selv som positiv

Mosjon og trening

Tilpasset mosjon og trening etterfulgt av hvile reduserer følelsen av tretthet. Regelmessig trening er ut fra dagens kunnskap det mest effektive tiltaket mot kronisk tretthet hos kreftpasienter. Imidlertid kan både for mye og for lite trening forverre tretthet, og det er derfor viktig å finne et nivå (frekvens og intensitet) som passer deg. Du skal aldri trene så hardt at du må avbryte en økt eller en treningsperiode fordi du blir helt utmattet. Husk også at dagsformen varierer for alle og tilpass treningen til din dagsform. Tenk langsiktig (måneder) og øk aktiviteten gradvis og forsiktig gjennom en periode.

  • Aktiviteter som turgåing, sykling, svømming, dans og aerobic kan anbefales .
  • Det er bedre med lette økter jevnlig enn intense økter sporadisk
  • Start alltid i et rolig tempo, øk tempoet underveis før du så avslutter i rolig tempo. Følg dette mønsteret uavhengig av hvor lenge økten varer
  • Sett deg alltid ned og hvil etter en økt men ikke legg deg til å sove
  • Fysioterapeuter og idrettspedagoger kan gi råd og veiledning om trening. Prinsippene for treningen er som for all annen trening men den skal være tilpasset ditt energinivå

Søvnmønster

Mange kreftpasienter med kronisk tretthet sliter med forstyrret søvnmønster. Det er viktig å opprettholde en normal døgnrytme selv om du føler behov for å sove på dagtid.

  • Prøv å stå opp på samme tidspunkt hver dag og legg deg omtrent til samme tid.
  • Unngå for mye aktivitet rett før du skal sove
  • Forsøk å ikke sove på dagtid fordi det forstyrrer den biologiske døgnrytmen
  • En kort middagslur kan virke oppkvikkende!
  • Hvil deg om dagen ved å sitte rolig i en god stol men ikke sov
  • Snakk med legen om vedvarende søvnproblemer

Kosthold

Nedsatt appetitt og redusert inntak av mat kan resultere i mangel på krefter og nedsatt energi. Det anbefales å spise sunn mat regelmessig og følge de nasjonale generelle kostrådene i den grad din tilstand muliggjør det. Spesielle dietter eller kosttilskudd bedrer ikke trøtthet med mindre det foreligger en mangeltilstand.

Les mer om kostråd ved nedsatt matlyst her >>>  

Arbeidssituasjon

Noen har ikke krefter til å fortsette å arbeide eller må redusere timetallet på grunn av kronisk tretthet. En samtale med en sosionom kan være nyttig i forhold til råd og veiledning vedrørende din arbeidssituasjon, dine trygderettigheter og din økonomi.

Noen tilpasninger som du og din arbeidsgiver kan gjøre:

  • Diskuter muligheten for enklere eller lettere arbeidsoppgaver, spesielt hvis du har et fysisk krevende yrke
  • Vurder muligheten for å arbeide i begrenset stilling
  • Husk å ta regelmessige pauser også når du er på jobb hvis det er mulig
  • Vurder muligheten for fleksitid i forhold til når på dagen du har mest energi, samt muligheten for å kunne arbeide hjemme

Omsorg for barn

Mangel på energi og krefter kan være utfordrende og oppleves som sårt når du har barn eller ungdom i hjemmet. Det er likevel noen grep du kan forsøke:

  • Forklar barna dine at du er sliten og ikke orker å gjøre like mye som tidligere
  • Diskuter hva barn og ungdom kan hjelpe til med og la de ta del i huslige gjøremål
  • Prøv å etablere en fast arbeidsdeling mellom alle familiemedlemmene
  • Tilstreb aktiviteter for din egen del som ikke krever for mye energi og som kan gjennomføres uten for store anstrengelser
  • Søk og ta imot hjelp fra andre til kjøring til og fra aktiviteter, skole og lignende hvis det kan avlaste deg

Medikamentell behandling

Foreløpig finnes det i Norge ingen spesifikk medikamentell behandling mot tretthet i forbindelse med kreft. Hvis trøttheten kan skyldes spesifikke tilstander som kan behandles med medikamenter skal dette selvsagt forsøkes. Noen ganger hjelper slik behandling da også mot trøttheten, andre ganger forblir plagene uendret. Eksempler på behandlinger som oftest også reduserer tretthet er behandling for infeksjoner eller depresjon når disse tilstandene er påvist.

Behandling med medikamenter som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer anbefales ikke mot tretthet i forbindelse med kreftsykdommer på grunn av faren for alvorlige bivirkninger.