Skriv ut
Livmorhalskreft
Utvikling av livmorhalskreft (cancer cervix) tar flere år og kan oppdages som celleforandringer i celleprøver. Kreft i livmorhalsen rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive og opptrer hyppigst i 30–40 årsalderen. Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med humant papillomavirus (HPV).
Livmorhalsen ligger i den nedre delen av livmoren og forbinder skjede og livmor. Livmorhalsen er formet som en trang kanal.
Overflatevevet i skjeden består av en celletype som kalles plateepitel, mens det i livmoren er sylinderepitel. I livmorhalsen, mellom nedre del av livmorhalskanalen (nærmest skjeden) og øvre del (nærmest livmoren), er det en overgangssone mellom de to slimhinnetypene. Dette kalles for transformasjonssonen.
Epitelet i denne overgangssonen består overveiende av et tynt metaplastisk epitel, og dette cellevevet er mer mottakelig for svulstfremkallende påvirkninger enn et modent plateepitel.
85% av all livmorhalskreft oppstår fra overflatelaget i transformasjonssonen. De resterende 15% utgår fra sylinderepitel i øvre del av livmorhalskanalen.
Utvikling av livmorhalskreft tar flere år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad. Det skilles mellom CIN 1, CIN 2 og CIN 3, der CIN 3 kjennetegner de mest alvorlige celleforandingene. CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv, mens CIN 3 går sjelden tilbake. Det er langt fra alle tilfeller av CIN 3 som utvikles til kreft, men man har ingen mulighet for å forutsi kreftutvikling eller tilbakegang av sykdommen hos den enkelte pasient. Derfor velger man å behandle alle tilfeller av CIN 3. Ved CIN 2 avgjøres behandlingsvalget individuelt.
Forekomst av livmorhalskreft
I 2022 var det 1770 kvinner som fikk en eller annen form for gynekologisk kreft i Norge. Gynekologisk kreft er ondartede svulster utgått fra de kvinnelige underlivsorganer (genitalier), som omfatter kjønnslepper, skjede (vagina), livmorhals (cervix), livmor (uterus), eggstokk (ovarium), eggleder (tuba uterina) og svulster utgått fra morkake (trofoblastsvulster).
I 2022 fikk 302 kvinner livmorhalskreft i Norge. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Sykdommen er den 9. mest vanlige kreftformen blant kvinner.
Ved systematisk screening av alle kvinner hvert 3. år, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.
Aldersspesifikk forekomst av livmorhalskreft, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret
Forekomst av livmorhalskreft, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret
Antall sykdomstilfeller har vært jevnt fallende siden 70-tallet. Ved systematisk screening av alle kvinner hvert 3. år, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.
Systematisk screening anses å ha vesentlig betydning for nedgangen i forekomst av livmorhalskreft i Norge.