Oppfølging ved livmorhalskreft

• Første 2 år: kontroll hver 3. måned
• Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
• Etter 5 år: kontroll årlig

Undersøkelser

Undersøkelser ved kontroll avhenger av sykdom og hvilken primærbehandling som er gitt.

• Pasienter som primært bare har fått kirurgisk behandling, følges opp generelt med gynekologisk undersøkelse samt celleprøve fra skjeden.
• Pasienter som har fått strålebehandling følges opp med gynekologisk undersøkelse.
• Verdien av celleprøve fra livmorhals etter gjennomgått strålebehandling er tvilsom og egnet til å villede på grunn av eventuelle stråleskader på vevet.
• Eventuelt røntgen toraks årlig.
• CT toraks, abdomen og bekken tas 3 måneder etter avsluttet strålebehandling.

Bivirkninger etter behandling ved livmorhalskreft

• Operasjon med fjerning livmor og lymfeknuter i bekkenet medfører naturlig infertilitet.
• Lymfødem utvikles hos cirka 5 %. Utvikling av lymfødem er mer vanlig hvis det gis strålebehandling etter operasjon.
• Fjerning av livmor kan medføre problemer med å tømme blæren. Dette skyldes at nervene til blæren blir skadet.
• Full strålebehandling med utvendig og innvendig stråling gir infertilitet og pasienten kommer i overgangsalderen.
• Strålebehandling gjør at slimhinnen i skjeden blir tynnere (atrofi) og det utvikles fibrose av skjedeveggen hvor den naturlige elastisiteten ødelegges.
• Strålebehandling av urinblæren gjør slimhinnen tynnere og kan føre til skrumpning av blæren, noe som fører til hyppigere vannlatning og eventuelt urinlekasje.
• Avføringsmønsteret endres ofte, med tendens til løsere avføring, og cirka 15 % vil få kronisk diaré i lettere eller alvorligere form. Tarmblødninger kan også forekomme.
• Alvorligere komplikasjoner i form av fistler til blære eller tarm eller forsnevringer (stenose) i tarm som medfører behov for operasjon ses hos inntil 5 % av pasientene.