På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Skriv ut

Oppfølging ved livmorhalskreft

Intervall for oppfølging:
  • Første 2 år: kontroll hver 3. måned
  • Fra 3. til og med 5. år: kontroll hver 6. måned
  • Etter 5 år: kontroll årlig

Undersøkelser

Undersøkelser ved kontroll avhenger av sykdom og hvilken primærbehandling som er gitt.

  • Pasienter som primært bare har fått kirurgisk behandling, følges opp generelt med gynekologisk undersøkelse samt celleprøve fra skjeden.
  • Pasienter som har fått strålebehandling følges opp med gynekologisk undersøkelse.
  • Verdien av celleprøve fra livmorhals etter gjennomgått strålebehandling er tvilsom og egnet til å villede på grunn av eventuelle stråleskader på vevet.
  • Eventuelt røntgen toraks årlig.
  • CT toraks, abdomen og bekken tas 3 måneder etter avsluttet strålebehandling.

 

Bivirkninger etter behandling ved livmorhalskreft

  • Operasjon med fjerning livmor og lymfeknuter i bekkenet medfører naturlig infertilitet.
  • Lymfødem utvikles hos cirka 5 %. Utvikling av lymfødem er mer vanlig hvis det gis strålebehandling etter operasjon.
  • Fjerning av livmor kan medføre problemer med å tømme blæren. Dette skyldes at nervene til blæren blir skadet.
  • Full strålebehandling med utvendig og innvendig stråling gir infertilitet og pasienten kommer i overgangsalderen.
  • Strålebehandling gjør at slimhinnen i skjeden blir tynnere (atrofi) og det utvikles fibrose av skjedeveggen hvor den naturlige elastisiteten ødelegges.
  • Strålebehandling av urinblæren gjør slimhinnen tynnere og kan føre til skrumpning av blæren, noe som fører til hyppigere vannlatning og eventuelt urinlekasje.
  • Avføringsmønsteret endres ofte, med tendens til løsere avføring, og cirka 15 % vil få kronisk diaré i lettere eller alvorligere form. Tarmblødninger kan også forekomme.
  • Alvorligere komplikasjoner i form av fistler til blære eller tarm eller forsnevringer (stenose) i tarm som medfører behov for operasjon ses hos inntil 5 % av pasientene.
Informasjonen du finner i Kreftlex er utelukkende av generell karakter og erstatter ikke kontakt med, eller undersøkelse og behandling hos, autorisert helsepersonell.
Institutt for kreftgenetikk og informatikk © 2024
Lag en lenke til Kreftlex fra din mobil