Lindrende strålebehandling ved benmargskreft

Hvis sykdommen har angrepet skjelettet og du har betydelige smerter som ikke har blitt bedre av cellegift, eller det er fare for brudd i angrepne knokler, vil du mest sannsynlig ha nytte av strålebehandling mot det vonde stedet.

Hvilken behandling gis?

  • Oftest 10 behandlinger
  • Antall strålefelt gitt ved hver behandling er avhengig av behandlingsområdets beliggenhet og størrelse. Det vanligste vil være 2 strålefelt mot skjelett i armer og bein, ett forfra og ett bakfra.
  • Får du strålebehandling mot ryggvirvlene nedenfor nakken vil det være vanligst med ett strålefelt. Ligger området som skal behandles ikke dypere enn 3–4 cm under huden er det også vanligst å gi kun ett strålefelt.
  • De fleste får 5 behandlinger pr. uke, mandag til fredag, totalt 10 behandlinger. Total behandlingstid vil i ditt tilfelle være 2 uker.
  • Unntaksvis kan du få en enkelt strålebehandling mot det vonde området.

Hvordan forbereder jeg meg?

Innstilling og påtegning av strålebehandlingsfeltene skjer på simulator. Det er kun i spesielle tilfeller det utføres CT-doseplan først.

Simulator

Simulator er siste del av strålefeltinnstillingen/opptegningen. Prosedyren varer fra 1/2 til 1 time og gjøres med hjelp av diagnostiske undersøkelser du allerede har gjennomført og dine symptomer ellers. Vi bruker røntgen og gjennomlysning til å bestemme hvor du skal ha strålebehandling. Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på huden din. Dette er merker som skal sitte på huden til du er ferdig med behandlingene. Det er derfor viktig at du ikke vasker området med såpe eller skrubber på huden som skal ha behandling.

CT-doseplan

CT-doseplaner som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar fra ½ til 1 time. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på huden din som du må passe på beholde fram til simulator. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Du vil bli liggende i samme leie, når du begynner med de utvendige behandlingene. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10–20 minutter).

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Etter behandling

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Hvilke akutte bivirkninger kan oppstå og hva kan jeg gjøre?

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare. Blir plagene for store kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget.

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne først etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose per behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet på bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og at graden av bivirkningene kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene.

Tiltak:

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile. 
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Lymfødem

Redusert lymfedrenasje kan oppstå hvis lymfeknuter (armhule, lyske) er inkludert i strålebehandlet område. Dette kan føre til ulike symptomer.

  • Hevelse og sprenging i arm og/eller ben.
  • Prikking/stikking i arm og/eller ben.
  • Tyngdefølelse i arm og/eller ben.
  • Leddstivhet i arm og/eller ben.
  • Konsistensforandringer i hud og underhud.
  • Fargeforandring, rosa/rød hud.

Tiltak:

  • Observasjon over tid.
  • Henvisning til fysioterapi.
  • Egne øvelser etter veiledning fra fysioterapeut.

Etter avsluttet behandling -senplager


Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om hvilke senfølger din behandling kan medføre.