Medisinsk behandling av osteosarkom for pasienter under 40 år

Behandlingsprotokollen er svært intensiv, har høy toksisitet og risiko for utvikling av senskader i flere organer og krever nøye monitorering. Behandlingen gis bare ved de regionale sarkomsentra. De skandinaviske landene deltar i multinasjonale (Europa, USA) behandlingsprotokoller.

I henhold til pågående protokoll Euramos I randomiseres pasientene på grunnlag av histologisk respons i operasjonspreparatet. Protokollen tester ut nytten av modifisering/intensivering av postoperativ kjemoterapi for pasienter med dårlig histologisk respons. Disse pasientene har dårligere prognose enn pasienter med god respons. Protokollen stenges 30.06.2011. Ny protokoll er under utarbeidelse.

Indikasjon

  • Osteosarkom hos pasienter < 40 år

Mål

  • Bevaring av ekstremitet
  • Kurasjon

Forberedelser

Pasienten informeres om behandling, varighet og bivirkninger.

Undersøkelser før behandlingsstart

  • Røntgen av tumor/thorax
  • MR av tumor
  • CT thorax
  • Biopsi
  • Kontroll av:
    • nyrefunksjon
    • hjertefunksjon
    • hørsel
    • lever
  • Sædbanking/ovarievev nedfrysning (under utprøving)
  • Innleggelse av VAP

Undersøkelser som gjøres før operasjon

  • Røntgen av tumor/thorax
  • MR av tumor
  • CT thorax
  • Biopsi
  • Kontroll av:
    • nyrefunksjon
    • hjertefunksjon
    • hørsel
    • lever

Organfunksjoner kontrolleres regelmessig, men det varierer mellom behandlingsplanene når i forløpet dette gjøres.

Gjennomføring

Randomisering

Randomisering skjer i uke 12–16 når svaret på histologien foreligger.

Varighet

Behandlingen er avhengig av hvilken gruppe pasienten randomiseres til.

Gruppe A: totalt 30 uker

Gruppe B: totalt 104 uker

Gruppe C: totalt 29 uker

Gruppe D: totalt 40 uker.

Vekstfaktorstøtte

Vekstfaktorstøtte gis etter alle kurene, unntatt metotrexat.

Metastaser

Eventuell operasjon av metastaser skal skje mellom uke 11–20.

Oppfølging

Behandlingsslutt

  • Røntgen av tumor/thorax
  • MR av tumor
  • Kontroll av:
    • nyrefunksjon
    • hjertefunksjon
    • hørsel
    • lever

VAP fjernes cirka 6 uker etter siste kjemoterapisyklus.

Bivirkninger og senskader

Ernæring

Ernæringsproblemer oppstår i større eller mindre grad hos pasienter som får denne behandlingen. Det skyldes kvalme, oppkast, mukositt, diaré, tørr munn, smerter, obstipasjon og forandring i lukt- og smakssansene. Mange vil ha behov for intravenøs ernæring. God kostholdsveiledning er viktig.

Mukositt

Mukositt, både i munn og andre slimhinner oppstår ofte når blodverdiene er på sitt laveste. Det er individuelt hvor sår man blir i munnen. Såre slimhinner i munnen er ikke bare en inngangsport for bakterier, men kan også være smertefullt. Det gjøres forbyggende munnstell under hele behandlingen.

Kvalme

Kvalme bedres gjerne etter 1–2 dager etter avsluttet kur. Noen pasienter har vedvarende plager, ofte med multifaktoriell etiologi.

Håravfall 

Håravfall skjer oftest 2–3 uker etter start av cytostatikabehandling. Håret faller ofte av i dotter. 

Nøytropeni

Leukopeni og trombocytopeni opptrer regelmessig mellom kurene, og måling av hemoglobin, hvite blodlegmer og trombocytter utføres rutinemessig to ganger i uken. Ved febril neutropeni bør man unngå bruk av nyretoksiske antibiotika på grunn av faren for additiv nyretoksisitet i kombinasjon med cisplatin og høydose ifosfamid. Dette gjelder opptil et år etter avsluttet behandling. Transfusjon av trombocytter kan bli nødvendig, spesielt avslutningsvis i behandlingen.

Nyretoksistet

Nyretoksisitet kan opptre både i form av tubulær og glomerulær skade. Tubulær skade synes i stor grad reversibel, mens varigheten av en eventuell reduksjon av glomerulær funksjon er mer usikker.

Hypomagnesemi

Hypomagnesemi er et resultat av cisplatinindusert skade av reabsorpsjonen i nyretubuli, og kan forverres av ifosfamid. Serumverdier > 0,5 mmol/l kan være asymptomatisk, men alvorlige symptomer (rykninger, kramper, arytmier, sirkulasjonssvikt) kan utløses av medikamenter som bidrar til ytterligere magnesiumtap (for eksempel aminoglykosider). Hypomagnesemien kan vare i en årrekke, og det kan være behov for langvarig peroral magnesiumtilskudd.

Ototoksisitet

Ototoksistet med irrerversibelt hørselstap i høye frekvensområder og øresus har tidligere opptrådt hos 30–40 % av pasientene som komplikasjon til cisplatin-behandling. De nåværende protokoller gis cisplatin som langtidsinfusjon, noe som er rapportert å redusere ototoksistet i betydelig grad.

CNS-toksisitet

CNS-toksisitet kan opptre som følge av høydose-ifosfamid, og kan gi somnolens, forvirring, mareritt, forstyrrelser av synsinntrykk og i sin mest uttalte form kramper. Tilstanden er reversibel etter avbrudd av ifosfamid-infusjonen, og en spesifikk antidot (metylen-blått) benyttes både som behandling og profylakse.

Kardiotoksisitet

Kardiotoksistet av klinisk betydning opptrer sjeldent (1–2 %) ved den aktuelle dosering (kumulativ dose £ 450 mg/m2) og administrasjonsmåte (langtidsinfusjon ³ 4 timer) av doxorubicin.

Infertilitet

Infertilitet hos menn er en vanlig komplikasjon, spesielt på bakgrunn av de akkumulerte doser av ifosfamid, cisplatin og doxorubucin. For pasienter i aktuell alder bør nedfrysning av sæd anbefales. Kvinners eggproduksjon påvirkes også, men foreløpig er nedfrysning av egg hos kvinner kun på utprøvningsstadiet i Norge, og tilbys ikke rutinemessig.