Blodoverføring hos barn i forbindelse med kreftbehandling

Tilførsel av blodprodukter er i de fleste tilfeller helt nødvendig for at barnet skal kunne gjennomføre planlagt kreftbehandling. Både sykdom i seg selv og kraftig behandling kan påvirke blodverdiene.

Lavt nivå av hemoglobin (Hb) i blodet gir anemi (blodmangel). Hemoglobin er det proteinet i de røde blodcellene som binder oksygen. Mangel på hemoglobin gir symptomer som blekhet, slapphet, tungpustethet og hjertebank. Ved lavt hemoglobin gis blodoverføring.

Ved lavt nivå av blodplater er det risiko for alvorlig blødning. Det gis da blodplatetransfusjon.

Blod

Ved blodtransfusjon ved anemi gis røde blodceller. En enhet er fremstilt fra 450 ml fullblod. Mesteparten av plasmaet er fjernet og erstattet med en tilsetning bestående av salt, adenosin, glukose og mannitol (SAGMAN-løsning).

Blodplater

En enhet blodplater innholder 240-300 x 109/l blodplater og lages fra blodgivere med gruppe O og A. I akutte situasjoner spiller mottagers blodgruppe liten rolle.

Filtrering av blodprodukter

Alle cellulære blodprodukter skal være filtrert for hvite blodceller. Det gjøres for å fjerne antigenpresenterende og virusbærende celler. 99.99% av hvite blodceller i enheten blir fjernet.

Bestråling av blodprodukter

I noen tilfeller (for eksempel ved stamcelletransplantasjon) er det nødvendig med bestrålte blodprodukter. Blod og blodplater bestråles med minimum 25 Gy på blodbanken for å slå ut T-lymfocytter og bloddannende stamceller.

Blodprodukter

Mål for blodoverføring:

  • At barnet skal kunne gjennomføre den planlagte behandlingen
  • Opprettholde væske inni blodåresystemet, for å sikre gjennomblødning av vitale organer
  • Sikre tilstrekkelig oksygentansport til perifert vev (SAG, røde blodplater)
  • Sikre at blødning stanser (blodplater) 

Normalverdier:

Varierer med alder. Generelt er normalverdiene for hemoglobin hos barn lavere enn hos voksne, men når voksenverdier rundt puberteten.

 

Behov for blodprodukter

Barnet vurderes for blodoverføring ut fra:

  • nivå av hemoglobin/hematokrit i blodet
  • symptomer/tegn/funksjonsnivå
  • underliggende sykdom (hjerte/lunge, alvorlig infeksjon)
  • forventet utvikling av blodmangel (benmargsfunksjon, pågående blødning)
  • akutt blodtap over 15 % av totalt blodvolum
  • Hb under 8,0 g/dl:
    • og symptomgivende kronisk blodmangel
    • og sviktende benmargsproduksjon (nivåer av ulike blodceller på vei ned), uten tegn til nydannelse av benmarg 
    • i tiden rundt operasjon
  • Hb under 7,0 g/dl hos barn uten symptomer på annen sykdom

Holdepunkter for å gi blodoverføring vil generelt også tilpasses den enkelte, og kan i mange tilfeller være strengere enn de oppsatte grensene indikerer.

Barnet vurderes for blodplatetransfusjon ut fra:

  • klinisk tilstand (blødning, blødningstendens eller feber/infeksjon).
  • pågående blødning og unormalt lavt nivå av blodplater (under 50x109).
  • graden av blodplatemangel og årsaken til blodplatemangelen (produksjonssvikt eller økt forbruk).

Forebyggende blodplatetransfusjon:

  • ved tall under 5x109/l dersom barnet ikke har en økt blødningstendens av annen årsak eller et betydelig økt forbruk. 
  • ved blodplater under 20x109/l ved benmargstransplantasjon eller ved infeksjon med høy feber.
  • før invasive prosedyrer:
    • ved "vanlig" spinalpunksjon skal blodplater være over 20x109/l
    • ved (de) første spinalpunksjon(ene) ved nyoppdaget leukemi skal blodplater være over 50x109/l
    • ved punksjonsbiopsier (lever/nyre/svulst) skal blodplater være over 50x109/l
  • ved kirurgi skal blodplater være over 50–100x109/l (innleggelse av sentralt venekateter og liknende) avhengig av inngrepets karakter og om det er blødningstendens av andre årsaker. Etter kirurgi bør blodplater kontrolleres og transfusjon eventuelt gjentas samme døgn.
Les mer...

Forberedelser

Før første blodoverføring tas det prøver for å sjekke for virus.

Før hver transfusjon tas blodprøver for å minimere risikoen for komplikasjoner ved blodoverføring. Det bestemmes blodtype (ABO og rhesus) og gjøres antistoffscreening.

Gjennomføring

Dersom barnet har reagert på tidligere transfusjoner vil det gis medikamenter før behandlingen, for å forebygge allergiske reaksjoner. Blodproduktet kontrolleres for å sikre at riktig enhet gis til riktig pasient. SAGMAN gis over 2–3 timer og blodplater gis over 1–2 timer.

Observasjoner

Barnet observeres under blodoverføring med tanke på reaksjoner. De fleste alvorlige transfusjonsreaksjonene skjer innen de 20 første minuttene.

Symtomer på transfusjonreaksjon:

  • frysninger
  • feber
  • varmefølelse i ansiktet
  • pustebesvær
  • kløe
  • uro
  • blodtrykksfall
  • sirkulasjonssvikt (sjokk)

Ved mistanke om blodtransfusjonsreaksjon skal transfusjonen stoppes øyeblikkelig. Ved behov gis behandling med intravenøs væske, eventuelt adrenalin, antihistamin, steroider og oksygen. Blodpose og forlikelighetskjema sjekkes.

Oppfølging

Etter blodoverføring sjekkes hemoglobin- og blodplatenivå.

Ved dårlig effekt av blodplatetransfusjon skal platetallet kontrolleres etter cirka en time. Tallet bør da ha økt med cirka 30 x 109/l eller mer etter en standard dose.

Dersom økningen er vesentlig mindre kan årsaken være:

  • uvanlig høyt forbruk hos pasienten. Dette kan indisere hyppigere transfusjoner.
  • antistoffer mot HLA- eller platespesifikke antigener. Barnet må da utredes i samråd med blodbanken for å finne egnede givere.