Prøver av ryggmargsvæske hos barn

Ved prøvetaking av ryggmargsvæske (spinalpunksjon) går en inn med en tynn nål mellom to ryggtagger i korsryggen inn til subarakniodalrommet, et væskefylt rom som ligger mellom spindelvevshinnen (araknoidea) og årehinnen (pia mater) og som omkranser ryggmargen.

Undersøkelsen gjøres ved mistanke om sykdom i hjerne eller hjernehinner. Spinalpunksjon kan også være aktuelt å gjøre for å gi cellegift i ryggmargsvæske (intratekalt), til barn med leukemi og lymfom. Dette gjøres enten forebyggende eller som behandling av påvist sykdom eller påvirkning på ryggmarg/hjerne.

Har barnet økt tendens til blødning med nedsatt blodlevringsevne, taler dette mot å utføre en ryggmargsprøve.

Beskrivelse av undersøkelsen

Barnet får narkose og faster derfor 4 til 5 timer før undersøkelsen. Morsmelkernærte faster i 2 timer før. Foreldrene er med barnet helt til det har sovnet. Barnet ligger i sideleie på flatt underlag med krummet rygg. Undersøkelsen utføres av lege og tar cirka 10 minutter. Det stikkes en nål mellom to ryggvirvler (L4/L5 eller L3/L4) inn til epiduralrommet og videre gjennom den ytterste ryggmargshinnen (dura) til subarakniodalrommet, hvor væsken tappes fra. Etter at ønsket mengde ryggmargsvæske er tappet ut til eventuell prøve, kan cellegift sprøytes inn.

Større barn bør ligge flatt i 2 timer etter punksjonen for å unngå hodepine, ellers er sengeleie etter spinalpunksjon ikke viktig hos barn. Alle barn som har fått satt inn cellegift i ryggmargsvæsken bør ligge flatt i noen timer etter spinalpunksjonen. Dette for å forbedre fordelingen av medikamentet oppover til hjernen. Hos små barn vil flatt leie ofte ikke være mulig.

Ved hodepine:

• Flatt sengeleie til hodepinen er gått over
• Rikelig væsketilførsel
• Paracetamol gis som smertestillende hvis det ikke er foreligger forhold som taler i mot å gi det.
• Ved varighet mer enn 2 til 4 dager skal narkoselege kontaktes.