På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Ultralydundersøkelse

Ultralyd baserer seg på ekkoloddprinsippet; korte pulser av ultralyd sendes inn i kroppen fra et lydhode, og ekkoene fra kroppens indre registreres av samme lydhode og omformes til ultralydbilder. Ultralyd kan også benyttes til å måle blodstrømshastighet samt til å fargekode blodårer i ultralydbildene (doppler).

Ultralydundersøkelse er ikke skadelig for kroppen.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

Undersøkelsen gjøres for å stille diagnose, kartlegge eventuell sykdomsutbredelse, eller for å vurdere effekten av en behandling. Videre kan ultralyd brukes når det er nødvendig å ta vevs-/celleprøve, eller hvis man ønsker å drenere væske eller pussansamlinger.

Hvordan kan jeg forberede meg?

Ofte er det ingen forberedelser til en ultralydundersøkelse. Når mageregionen skal undersøkes, er det en generell regel at pasienten må faste i fire timer før undersøkelsen, for å få best mulig kvalitet på bildene. Dette innebærer at du verken skal spise, drikke, røyke, tygge tyggegummi eller suge pastiller. Tar du faste medisiner, må disse selvfølgelig tas som vanlig. Bruk da så lite vann som mulig. Det vil stå i innkallingsbrevet om du skal faste.

I noen tilfeller skal du møte med full blære, dette vil du eventuelt få beskjed om på forhånd.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Vanligvis utføres undersøkelsen mens pasienten ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet, derfor brukes det alltid en slags gelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Legen beveger lydhodet over det aktuelle området, og det dannes et bilde på skjermen.

Av og til kan det være nødvendig å gi ultralydkontrastvæske for å fremstille et bestemt område bedre, da vil du få et stikk i armen som ved en blodprøve.

Gjør det vondt?

En ultralydundersøkelse er vanligvis helt smertefri. Av og til må legen trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre oversikt. Det kan føles ubehagelig eller vondt, spesielt hvis du allerede har smerter i området. Hvis det er nødvendig å gi kontrastvæske, vil du kjenne et stikk i armen når nålen settes (som ved en blodprøve). Prøvetaking/drenasje kan være smertefullt, i så fall vil det være aktuelt å gi lokalbedøvelse.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsestiden varierer fra cirka et kvarter til en time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes, hvor mange bilder som skal tas, om det er nødvendig med kontrastvæske eller om det skal tas vevs-/celleprøver.

Hva skjer etterpå?

Inneliggende pasienter kommer tilbake til avdelingen, mens polikliniske pasienter vanligvis kan reise hjem. Det kan være nødvendig med observasjon i etterkant når du har fått ultralydkontrastmiddel, samt etter noen typer vevs-/celleprøve.

Når får jeg resultatet?

Av og til kan legen som undersøker pasienten gi svar direkte, men som oftest vil du få svar via henvisende lege.

Forholdsregler etter undersøkelsen

I noen tilfeller vil det være nødvendig med observasjonstid etter undersøkelsen.

Bivirkninger og komplikasjoner

Ingen spesielle.