Scintigrafi er en nukleærmedisinsk undersøkelse. Dette er en type bildediagnostikk hvor pasienten får et radioaktivt stoff. Vanligvis gir vi stoffet gjennom en sprøyte. Stoffet kan også gis som en oppløsning eller i en kapsel som pasienten svelger.
Det radioaktive stoffet består av en radioaktiv isotop og en kjemisk forbindelse. Alt etter hvilken kjemisk forbindelse som benyttes, tas radioaktiviteten opp i det organet vi ønsker å undersøke for eksempel lever, nyre, skjelett med flere.
Etter en viss tid, som varierer avhengig av hvilket organ som skal undersøkes, tar vi bilder med et spesielt kamera ‐ gammakamera ‐ for å se fordelingen av det radioaktive stoffet i organet. Gammakameraet registrerer altså radioaktiv stråling fra pasienten. Strålingen omdannes til elektroniske signaler/lysglimt (scintillasjon ‐ derav navnet scintigrafi) som over tid danner et bilde.
Skjelettscintigrafi
Skjelettscintigrafi er en av de vanligste nukleærmedisinske undersøkelser. Undersøkelsen er særlig nyttig fordi skjelettet kan avbildes fra topp til tå, forfra og bakfra ved en enkel prosedyre. Det tas bilder av skjelettet ved hjelp av et gammakamera, som er følsom for ioniserende stråling. Det brukes en radioaktiv isotop (99Tc-merket fosfat), som tas opp i knokkelvev med økt stoffskifte, for eksempel ved brudd, svulster eller betennelser.
Metoden kan påvise skjelettmetastaser før de gir symptomer eller er påviselige med røntgenundersøkelser. Behandlingen kan dermed settes inn på et tidlig tidspunkt, noe som er gunstig for å få et positivt resultat.
Undersøkelsen utføres ikke på personer som er gravide eller ammer.
Forberedelser
- Før undersøkelsen er det viktig å drikke rikelig.
- Under undersøkelsen fjernes løse metallgjenstander, som smykker og mynter.
Gjennomføring
Under bildetaking påvises opptak av det radioaktive stoffet (isotopene) i skjelettet ved hjelp av et gammakamera.
Gammakameraet tar bilder mens pasienten ligger stille på en benk som beveger seg.
Bildene blir best om pasienten klarer å ligge helt i ro.
Forrige
Neste
Det radiofarmasøytiske stoffet sprøytes inn i en blodåre i armen. Stoffet vil sirkulere i blodbanen og tas opp i benvev. Cirka 2,5 timer etter injeksjonen er gitt, gjøres en bildetaking med gammakamera. Under bildetaking påvises opptak av det radioaktive stoffet (isotopene) i skjelettet. Et radioaktivt stoff har en ustabil kjerne som kan omdannes. I en slik omdanningsprosess frigjøres energi i form av stråling. Denne strålingen fanges opp av gammakameraet.
Mellom injeksjon og bildetaking skal pasienten drikke rikelig (cirka 1 liter) og late vannet ofte for å redusere stråledosen i urinblæren. Urinblæren tømmes før bildetaking. Cirka 50 % av det tilførte stoffet skilles ut i urinen i løpet av de første timene.
Det er viktig at pasienten ligger helt stille under undersøkelsen. Selve bildetakingen tar opptil en time.
Oppfølging
Pasienten bør fortsette å drikke rikelig resten av dagen etter undersøkelsen, ettersom radioaktiviteten skilles ut via nyrene.
Strålebelastningen for de personer pasienten omgås er helt ubetydelig, men pasienten skal unngå langvarig nærkontakt med barn og gravide undersøkelsesdagen.
Resultatet av undersøkelsen er som oftest klar den påfølgende dag.
Funn
Skjelettscintigrafi av pasient med prostatakreft.
Bilde forfra til venstre og bakfra til høyre. De mørke feltene på bildet antyder skjelettmetastaser.