Strålebehandling brukes ofte med god effekt for å lindre smerter i forbindelse med ulike kreftsykdommer som har spredd seg til skjelettet.
Hvordan kan denne behandling gis?
Behandlingen gis med en eller flere doser, med en behandling pr dag. Selv om oppleggene er forskjellige, vil effekten av behandlingen være likeverdig. Enheten for stråledose er Gray, forkortes Gy.
Vi gir her 3 eksempler på de vanligste måtene å gi behandlingen på. Det kan være ulike grunner til at en velger en måte fremfor en annen, for eksempel: type og lokalisasjon av spredningen, utbredelse, risiko for brudd og/eller når pasienten er i dårlig allmenntilstand.
- 3 Gy x 10 ganger er den vanligste behandlingen. Strålebehandling gis hver dag, 5 dager i uken. Den totale behandlingstiden er 2 uker.
- 6-8 Gy x 1 gang er en engangsbehandling, der du i de aller fleste tilfeller kan reise hjem eller til ditt lokale sykehus samme dag eller dagen etter.
- 4 Gy x 5 ganger er et tredje alternativ der behandlingen gis i løpet av en uke (5 virkedager).
Hvordan forbereder jeg meg?
Dine strålefelt innstilles vanligvis ved hjelp av CT-simulator. I noen tilfeller bruker vi simulator. CT-simulator er en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar ca 30 minutter. Dette gjøres for å sikre at svulstvevet og risikoområdet får riktig strålemengde.
Simulator
Før selve behandlingen starter, vil du få påtegnet strålefeltet. Denne prosessen kalles simulator og gjøres normalt bare en gang. Prosedyren varer ca 30-45 minutter med røntgengjennomlysning som avklarer hvor behandlingen skal gis. Mens simuleringen pågår ligger du på en benk.
Du vil bli liggende i samme leie når du begynner med strålebehandlingene som ved opptegningen. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg nok beroligende eller smertestillende medikamenter.
Gi også beskjed om du at lider av klaustrofobi eller føler deg uttrygg i lukkede rom.
Påtegning og tatovering
Etter bildeopptak på CT-simulator eller simulator blir det tegnet innstillingsstreker med spesialtusj på huden. Tusjstrekene blir borte. I tillegg får noen pasientgrupper veldig små tatoveringsprikker. Dette kjennes som et nålestikk i huden. Disse små tatoveringsmerkene blir varige.
Innstillingsstrekene og tatoveringspunktene vil bli brukt til å sikre at behandlingen din vil bli gitt korrekt over hele behandlingsperioden. Disse strekene/tatoveringene kan smitte litt i klærne. Vi anbefaler at du bruker løst sittende tøy som du ikke er redd for skal bli ødelagt av fargene som kan smitte over.
Hvordan foregår behandlingen?
Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på på huden tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.
Det er svært vanlig at behandlingen foregår poliklinisk. Du kan bo hjemme når det er mulig. Du vil få informasjon om transportmuligheter. Pasienter som synes dette blir tungvint kan bo på sykehotellet, og noen få pasienter må legges inn på sykehuset.
Hvor lenge varer behandlingen?
Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10-20 minutter).
Gjør det vondt?
Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).
Etter behandlingen
I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.
Akutte bivirkninger som kan oppstå og tiltak mot disse
Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare.
De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke før etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose pr. behandling, antall behandlinger, hvilke organer/vev som ligger i strålefeltet og volumet av det bestrålte området. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og graden kan variere.
Tretthet
Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene.
Tiltak
- Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
- Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
- Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.
Hudreaksjoner
Strålereaksjoner i huden er ikke uvanlig. Sårheten kan også vedvare et par uker etter avsluttet strålebehandling. Hvis du er hjemme i denne perioden, kan det være nødvendig å ta kontakt med den kommunale hjemmehjelptjenesten eller din fastlege for å få råd og hjelp.
Tiltak
- Sørg for god hudpleie i strålefeltet. Unngå karbad, ta heller en dusj.
- Ikke frotter huden i strålefeltet, men klapp den forsiktig tørr.
- Vær forsiktig med smøring av huden i det bestrålte området. Bruk heller omslag med lunkent fysiologisk saltvann flere ganger daglig hvis du blir varm og tørr i huden. Blir huden sterkt rød eller sår, kan du bruke lotion som du smører på etter hver strålebehandling, ikke før. Etter avsluttet strålebehandling kan du smøre deg i følge retningslinjene pleierne/stråleterapeutene anbefaler. Bruk vanlige, uparfymerte fuktighetskremer, for eksempel Apobase® eller Spenol®, for å hindre at huden blir unødig tørr og sår.
- Huden trenger luft for å kunne bygge seg opp igjen når den blir sår. Bruk derfor mykt bomullstøy nærmest huden og unngå tettsittende tøy som ikke puster.
- Unngå sol på det bestrålte området i perioden du får strålebehandling, særlig hvis du har fått høye doser i huden. Huden vil være ekstra solfølsom i lang tid etter behandling. En god regel er at huden må skånes første sommeren etter behandling. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk solkrem med høy solfaktor (faktor 15 eller høyere) i tiden etterpå, gjerne resten av livet.
- Hvis det utvikler seg større sårdannelser med væsking (2. grads forbrenning) eller vond lukt, eller smertefulle områder med betydelig rødhet, må du ta kontakt med din behandlende lege, eller fastlegen din dersom du har avsluttet behandlingen. Det kan være nødvendig å ta en bakterieprøve av sårvæsken.
- Bruk ikke lotion med parfyme under behandlingene og i den første tiden etterpå!
Fysiologisk saltvann: Dette er reint saltvann med samme saltoppløsning som i normale kroppsvæsker og virker helt nøytralt på hud og slimhinner. Du kan få dette på sengeposten eller kjøpe det på apoteket dersom du får poliklinisk behandling. Oppløsningen heter Natriumklorid 9 mg/ml. Alternativt kan du lage det selv: 1 strøken spiseskje salt blandes i 1 liter vann, kokes opp og avkjøles. Oppbevares i kjøleskap, men tempereres før bruk ved å settes i vannbad en kort stund.
Senbivirkninger
Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Snakk med legen din om eventuell risiko din behandling medfører (se egne skriv).