På kreftlex.no bruker vi informasjonskapsler for samle inn nettstatisikk for å forbedre nettsiden og måle hvor godt den fungerer. Ved å benytte kreftlex.no godkjenner du dette.

Røntgenundersøkelse og gjennomlysning

Generell røntgen

Ved en røntgenundersøkelse framstilles områder i kroppen for å kartlegge anatomi og funksjon, eller for å påvise eller utelukke sykdomsforandringer.

Det benyttes høyenergistråler som kan passere gjennom visse typer kroppsvev, mens andre vevstyper absorberer store mengder av strålingen.

Under røntgenfotograferingen befinner det seg en sensor bak pasienten/den kroppsdelen som skal fotograferes. De strålene som passerer gjennom kroppen treffer sensoren på den andre siden. Sensoren måler hvor mye stråling som slippes gjennom. Ved hjelp av datateknologi transformeres denne informasjonen til det vi ser som et røntgenbilde.

Tette vev som skjelett vil absorbere mye av strålingen, og vises tydelig som lyse områder. Bløte vev lar strålingen passere og tegner opp de mørke områdene i bildet. Detaljgjengivelsen er god ved undersøkelse av skjelett og lunger.

Gjennomlysning

En gjennomlysning er en form for røntgenundersøkelse som gir "levende" røntgenbilder (en serie av bilder) under pågående røntgeneksponering. Denne metoden kan for eksempel benyttes for å sjekke passasjeforhold i mage- og tarmkanalen, til veiledning av instrumenter under vevsprøvetaking eller annen behandling/inngripen i kroppen. Prinsippet er det samme som ved en vanlig røntgenundersøkelse.

Røntgenkontrastvæske

Ved noen undersøkelser brukes røntgenkontrastvæske for at organene skal fremtre tydeligere på bildene. Dette kan inntas gjennom munnen eller sprøytes inn i en blodåre. Intravenøst kontrastmiddel kan gi en forbigående varmefølelse. Dette er helt ufarlig. Bivirkninger av kontrast kan forekomme, men er svært sjelden.