Strålebehandling ved nevroendokrine neoplasmer

Utvendig stålebehandling kan ha symptomlindrende effekt ved spredning til skjelettet. Denne strålebehandlingen har ellers ingen plass i behandlingen av nevroendokrine neoplasmer.

Radioaktiv isotopbehandling (Peptid reseptor radionukleid terapi)

Radioaktiv behandling med isotoper (Peptid reseptor radionukleid terapi) kan gis til pasienter som har fått påvist svulster med reseptorer (mottakere) som somatostatin kan binde seg til.

Radioaktive stoffer sprøytes inn i blodet. Disse fester seg til reseptorer (mottakere) som finnes på cellene i svulsten. De radioaktive stoffene stråler svulsten og kan dermed redusere svulststørrelse og å hindre videre vekst. 

Behandlingstilbudet finnes ikke i Norge. Pasienter som skal ha denne behandlingen blir henvist til Akademiska sjukhuset i Uppsala i Sverige. Behandling gis 1 til 6 ganger, med 4 til 6 uker mellom hver behandling. Pasienten er isolert første døgnet for å beskytte andre mot stråling. Pasienten oppholder seg på sykehuset/pasienthotell i 4 til 7 dager ved hver behandling.

Andre behandlinger bør være prøvet før radioaktiv isotopbehandling gis. Octreotidscintigrafi må vise sterkt opptak i svulstene. Det kreves rimelig god allmenntilstand og god benmargs- og nyrefunksjon. Ki-67 skal være under 40-50%.

Av de behandlede har 80 % effekt. 35 % av pasientene har stabil sykdom mens 45 % tilbakegang av sykdommen. Gjennomsnittlig tid til progresjon av sykdommen er 40 måneder. Effekten synes å være best for nevroendokrine svulster i bukspyttkjertelen.

Bildeeksempler behandlingseffekt:

CT-bilder viser effekt etter to enkeltbehandlinger med 177-Lutetiumbehandling på hovedsvulsten i bukspyttkjertelen og en metastase til lever. Det er 4 måneder mellom bildene.

Octreotidscintigrafibilder viser effekt av behandling med 177-Lutetium. Før (venstre) og 1 år etter (høyre). Pasienten sett forfra.

Vanlige bivirkninger er kvalme og smerte, og oppstår gjerne tidlig i behandlingsforløpet. Mangel på blodlegemer (cytopeni), myelodysplastisk syndrom og nyresvikt er bivirkninger som regnes som sene og sjeldne.