Kirurgisk behandling ved nevroendokrine neoplasmer

Målet med helbredende kirurgi er å fjerne alt sykt vev. Ofte er imidlertid svulsten så fremskreden ved diagnosetidspunkt at fjerning av alt svulstvev ikke er mulig. I slike tilfeller vil en del pasienter likevel ha nytte av lindrende kirurgi, der mest mulig svulstvev fjernes (debulking).

Operasjon for å fjerne et nevroendokrint karsinom i tynntarmen som vokser i tynntarmsveggen.

Tynntarm

Hovedbehandlingen ved svulster i tynntarmen er å fjerne deler av tynntarmen, oftest med fjerning av en større eller mindre del av tynntarmkrøset. Dette fordi disse svulstene oftest er omgitt av en stor arrdannende prosess, og det tilstrebes å fjerne dette fullstendig. Det kan bli nødvendig å fjerne mer tynntarm enn selve hovedsvulsten skulle tilsi, da fjerning av tarmskrøset vil kunne gå utover blodtilførselen til den delen av tynntarmen som blir igjen. 

Blindtarmsvedheng (appendix)

Man regner å finne en nevroendokrin svulst i blindtarmen hos omtrent 1 av 300 som har fjernet appendix. Dersom svulstene er store (>2 cm) og/eller har en høy Ki-67 %, anbefales det fjerning av høyre del av tykktarmen (høyresidig hemikolektomi) med fjerning av lymfeknuter i området. Lymfeknuter fjernes fordi dette ofte er det første stedet kreften sprer seg til.   

Endetarm

Den kirurgiske behandling er i prinsippet som for andre ondartete svulster i endetarmen. Størrelse og beliggenhet bestemmer behandlingen. Vanligvis kan svulster < 2 cm fjernes ved en tarmkikkertprosedyre uten at selve endetarmen eller deler av endetarmen må fjernes. 

Tolvfingertarm

Avhengig av størrelse og beliggenhet velges forskjellige operasjonsmetoder, fra fjerning via tarmkikkert til store inngrep som kan omfatte både deler av magesekk og deler av bukspyttkjertel (Whipples operasjon).

Bukspyttkjertel

Behandlingen er avhengig av type svulst, størrelse og svulstens beliggenhet i kjertelen. Generelt kan man ved små svulster som ligger ut mot overflaten av organet gjøre lokal fjerning. Som regel lar dette seg imidlertid ikke gjennomføre.

Alternative operasjonsmetoder som da må vurderes er å fjerne første del av bukspyttkjertelen (distal reseksjon) dersom svulsten sitter i kropp eller haledelen av bukspyttkjertelen. Dersom svulsten sitter i hodedelen av kjertelen vurderes muligheten for å gjøre en Whipples operasjon (pancreaticduodenektomi). Whipples operasjon er et omfattende inngrep med en betydelig risiko for komplikasjoner. Disse operasjonene utføres ofte som kikkehulsoperasjoner. 

Les mer om Whipples operasjon >>>

Lunge

Operasjonsmetodene varierer med størrelse og beliggenhet av svulsten i lungen. Beliggenheten bestemmer hvor store deler av lungen som må fjernes for å få svulsten ut. Som oftest vil det dreie seg om fjerning av større eller mindre deler av lungelappen eller fjerning av en hel lungelapp. Man vil forsøke å bevare så mye normalt lungevev som mulig. Laserbehandling er et alternativ ved meget små svulster, eller dersom forhold taler imot andre typer inngrep. 

Ved spredning til lever

Oftest er det mange spredningssvulster i lever. Ofte kan man ikke operere disse ut, men av og til ønsker man å operere ut noen av spredningssvulstene for å redusere mengden kreft i leveren, eller enkelte av dem dersom disse vokser fortere enn andre. Operasjonsmetoden avhenger av hvor svulstene sitter, enten lokal fjerning av svulstvev, eller mer omfattende operasjon hvor større deler av leveren fjernes. Kirurgisk behandling vurderes opp mot leverarterieembolisering og radiofrekvensablasjon. Som hovedregel anbefales kirurgisk fjerning av levervev dersom svulsten kan fjernes fullstendig. Inngrep som utføres for å lindre symptomer (debulking) vil kunne anbefales hvis mer 70–90 % av svulstvevet kan fjernes.

Transplantasjon av leveren kan være et alternativ hos noen få pasienter som etter å ha fjernet hovedsvulsten kirurgisk kun har spredning til lever.

Leverarterieembolisering

Ved denne metoden proppes pulsåren (arterien) til leveren. Oftest foretar man to behandlinger. Ved den første behandlingen proppes arterien til den ene leverhalvdelen og ved neste behandling, gjerne 2–3 måneder senere, proppes arterien til den andre halvdelen av leveren. Behandlingen gjør at svulsten i leveren ikke får nok blod og de tilbakedannes og stopper ofte å vokse i lenger tid. Behandlingen medførere ofte mye plager de første dagene og pasientene må ofte være inneliggende på sykehus i 1–2 uker.

Les mer om leverarterieembolisering >>>

Radiofrekvensablasjon

Radiofrekvensablasjon utføres ved at man stikker elektroder inn i svulsten under ultralydveiledning. Elektrisk strøm benyttes for å varme opp svulstvevet til temperaturer rundt 100 °C, og på den måten ødelegge svulstcellene. Dette kan gjøres ved åpen operasjon, ved kikkhullskirurgi, eller ved at elektroden føres inn til svulsten gjennom huden. Radiofrekvensablasjon gjennomføres i narkose.

Det er klare begrensninger for når metoden kan brukes. Svulstene bør ikke være større enn 4 cm i diameter. Metoden kan brukes på enkeltstående svulster i leveren, der leverkirurgi kan være teknisk vanskelig.

Les mer om radiofrekvensablasjon >>>