Kirurgisk behandling ved nevroendokrine neoplasmer

Målet med helbredende kirurgi er å fjerne alt sykt vev. Ofte er imidlertid svulsten så fremskreden ved diagnosetidspunkt at fjerning av alt svulstvev ikke er mulig. I slike tilfeller vil en del pasienter likevel ha nytte av lindrende kirurgi, der mest mulig svulstvev fjernes (debulking). Det er ikke holdepunkter for å utføre debulking ved lavt differensierte svulster.

Operasjon for å fjerne et nevroendokrint karsinom i tynntarmen som vokser i tynntarmsveggen.

Tynntarm

Hovedbehandlingen ved svulster i tynntarmen er å fjerne deler av tynntarmen oftest med fjerning av en større eller mindre del av tynntarmkrøset, fordi disse svulstene oftest er omgitt av en stor arrdannende prosess. Man tilstreber å fjerne dette fullstendig. Det kan bli nødvendig å fjerne mer tynntarm enn selve hovedsvulsten skulle tilsi, da fjerning av tarmskrøset vil kunne gå utover blodtilførselen til den delen av tynntarmen som blir igjen.

Blindtarmsvedheng

Man regner å finne et nevroendokrint karsinom i blindtarmen hos omtrent 1 av 300 som har fjernet blindtarmen. Dersom svulstene er store (>1–2 cm) og/eller vokser inn i blodkar/lymfekar eller vokser dypt inn i tarmkrøset til blindtarmens vedheng eller har en høy Ki-67% anbefales det alltid å utføre fjerning av høyre del av tykktarmen (høyresidig hemikolektomi) med lymfeknutedisseksjon. 

Endetarm

Den kirurgiske behandling er i prinsippet som for andre ondartete svulster i endetarmen. Størrelse og beliggenhet avgjør om det kan utføres fjerning av svulsten med tarmanastomose, eller om endetarmen må fjernes med permanent utlagt tarm (sigmoideostomi). Vanligvis kan svulster < 2 cm fjernes endoskopisk.

Tolvfingertarm

Avhengig av størrelse og beliggenhet velges forskjellige operasjonsmetoder, fra enkel kirurgisk fjerning av en del av tarmveggen, til store inngrep som kan omfatte både magesekk og bukspyttkjertel.

Bukspyttkjertel

Behandlingen er avhengig av type svulst, størrelse og beliggenhet. Generelt kan man ved små svulster som ligger ut mot overflaten av organet gjøre lokal fjerning av svulsten. Komplikasjonsfaren ved denne form for behandling er relativt liten. Som regel lar dette seg imidlertid ikke gjennomføre.

Alternative operasjonsmetoder som da må vurderes er distal fjerning av bukspyttkjertelen dersom svulsten sitter i kropp- eller haledelen av bukspyttkjertelen. Dersom svulsten sitter i hodedelen vurderes muligheten for å gjøre en Whipples operasjon (pancreaticduodenektomi). Distal fjerning av bukspyttkjertelen kan i en del tilfeller utføres ved kikkhullskirurgi i spesialavdelinger. Whipples operasjon er et omfattende inngrep med en betydelig risiko for komplikasjoner.

Lunge

Operasjonsmetodene varierer med størrelse og beliggenhet. Som oftest vil det dreie seg om fjerning av større eller mindre deler av lungelappen eller fjerning av en hel lungelapp. Man vil forsøke å bevare så mye normalt lungevev som mulig. Laserbehandling er kun et alternativ ved meget små svulster, eller dersom forhold taler i mot andre typer inngrep.

Ved spredning til lever

Operasjonsmetoden avhenger av hvor svulstene sitter. Det kan være fjerning av levervev i en eller annen form, enten lokal fjerning av svulstvev, eller mer omfattende operasjon hvor større deler av leveren fjernes. Kirurgisk behandling vurderes opp mot embolisering og radiofrekvensablasjon. Som hovedregel anbefales kirurgisk fjerning av levervev dersom svulsten kan fjernes fullstendig. Inngrep som utføres for å lindre symptomer (debulking) vil kunne anbefales hvis mer 90 % av svulstvevet kan fjernes. Man ser da for seg muligheten for at restsvulsten kan behandles med embolisering eller ablasjon, eventuelt medikamentell behandling.

Ved små svulster vil det kunne være riktig å observere tilstanden over noe tid før man beslutter operasjon. Dette fordi slike svulster kan ha svært ulik utvikling, fra meget langsom vekst, til svært rask utvikling.

Transplantasjon av leveren kan være et alternativ hos pasienter som etter å ha fjernet hovedsvulsten kirurgisk kun har spredning til lever, og hvor disse fortsetter å utvikle seg til tross for medisinsk behandling.

Radiofrekvensablasjon

Radiofrekvensablasjon utføres ved at man stikker elektroder inn i svulsten under ultralydveiledning. Elektrisk strøm benyttes for å varme opp svulstvevet til temperaturer rundt 100 °C, og på den måten ødelegge svulstcellene. Dette kan gjøres ved åpen operasjon, ved kikkhullskirurgi, eller ved at elektroden føres inn til svulsten gjennom huden. Radiofrekvensablasjon gjennomføres i narkose.

Det er klare begrensninger for når metoden kan brukes. Svulstene bør ikke være større enn 4 cm i diameter. Metoden kan brukes på enkeltstående svulster i leveren, der leverkirurgi kan være teknisk vanskelig.