Behandling ved nevroendokrine svulster

Kirurgi er per i dag den eneste behandling som kan helbrede pasienten. Annen behandling kan stoppe svulsten(-e) i å vokse videre, men ikke kurere. Svulstreduserende behandling, som embolisering (tilstopping) av pulsåren til leveren og radiofrekvensablasjon ved spredning til lever, kan ha meget god effekt på svulstmengde og symptomer, og trolig også på prognosen (leveutsiktene).

Behandling med somatostinanaloger og mTOR- og tyrosinkinasehemmere kan ofte ha god effekt. Disse medikamentene kan stoppe videre vekst og i en del tilfeller minske svulstens størrelse. Effekten av denne type behandling er normalt best ved behandling av svulster med lav Ki-67 %, gjerne mindre enn 10 –15 %.

Cellegift kan ha effekt ved svulster med høyere Ki-67 %, oftest over 10%.

Utvendig strålebehandling kan ha god effekt, særlig mot symptomgivende spredningssvulster i skjelett.

Peptid reseptor radionuklid behandling (PRRT) er en radioaktiv isotop behandling. Radioaktive stoffer sprøytes inn i blodet og fester seg til reseptorer (mottakere) som finnes på cellene i svulsten. De radioaktive stoffene stråler svulsten og kan dermed redusere svulststørrelse og hindre videre vekst. PRRT kan ha meget god effekt på undergrupper av nevroendokrine svulster.