Behandling ved nevroendokrine svulster

Kirurgi er per i dag den eneste behandling som kan helbrede pasienten. Annen behandling kan gi god symptomlindring. Svulstreduserende behandling, som embolisering av pulsåren til leveren og radiofrekvensablasjon ved spredning til lever kan ha meget god effekt på svulstmengde og symptomer, og trolig også på prognosen. 

Behandling med interferon og/eller syntetisk framstilte medikamenter med samme egenskaper som somatostatin (somatostinanaloger) kan ofte ha god effekt. Disse medikamentene kan stoppe videre vekst og i en del tilfeller minske svulstens størrelse. Effekten av denne type behandling er normalt best ved behandling av svulster med lav Ki-67 %, gjerne mindre enn 5 %.

Cellegift kan ha effekt, oftest gjerne ved svulster med høyere Ki-67 %.

Utvendig strålebehandling kan ha god effekt.

Peptid reseptor radionuklid behandling (PRRT) er en radioaktiv isotop behandling. Radioaktive stoffer sprøytes inn i blodet. Disse fester seg til reseptorer (mottakere) som finnes på cellene i svulsten. De radioaktive stoffene stråler svulsten og kan dermed redusere svulststørrelse og å hindre videre vekst. PRRT kan ha meget god effekt på undergrupper av nevroendokrine svulster.