| Ord | Forklaring |
| | |
| Sarkoidose | Sarkoidose er en sykdom som kan angripe mange organer i kroppen. Den typiske forandringen er en knuteliknende (granulom) betennelse (granulomatøs betennelse) som kan finnes i ulike organer. Sarkoidose finnes som oftest i lungene og i lymfeknuter i lungehulen. Betennelsen er også vanlig i hud, øyne, sentralnervesystemet og hjertet. |
| Sarkom | En gruppe kreftsvulster utviklet fra blant annet bindevev, ben og bruskvev, muskulatur og fettvev. |
| Satellitter | Ny svulst innenfor en radius på 2 cm fra arret etter fjerning av modersvulst. Satellitter kan være forårsaket av rester fra modersvulsten. |
| Satellittsvulst | Lokal metastase/dattersvulst av kreftsvulst, som ligger mindre enn 20 mm fra modersvulsten. |
| Schwannom | Godartet svulst som vanligvis utgår fra sensoriske nerverøtter (perifere nerver) i schwannske celler (spesialisert gliacelle), som danner en fettholdig hinne rundt nerven. Siden svulsten ofte vokser ut fra deler av nerveroten, kan den i en del tilfeller fjernes uten å skade nerven. |
| Scintigrafi | Metode for undersøkelse av form og funksjoner av organer i kroppen, etter tilførsel av en radioaktiv (ustabil) isotop (variant av et grunnstoff) av et stoff som opptas i organet. Registrering av den radioaktive strålingen gjøres med en spesiell detektor (for eksempel gammakamera), som avgir resultatet i form av et bilde, scintigram. |
| Screening | Masseundersøkelse, undersøkelse av et stort antall individer i en befolkning for å påvise en sykdom i symptomfritt stadium eller risikofaktor for sykdom. |
| Sedasjon | Behandling med primær målsetting å få roet pasienten ned, eventuelt få vedkommende til å falle i søvn. |
| Seksuell dysfunksjon | Vanskeligheter i forhold til alle stadier av normal seksuell aktivitet. |
| Sekvele | Følgetilstand etter sykdom eller skade |
| Senkningsreaksjon (SR) | Blodprøve som gir et uspesifikt mål for betennelse. |
| Sensitivitet | Andel av personer med en gitt sykdom som har positiv test. Jo færre falske negative utslag, jo høyere sensitivitet. Viser sammen med spesifisitet hvor nøyaktig en prøve er. |
| Sensoriske nerver | Føle- eller sansenerver, som leder nerveimpulser fra kroppen til ryggmarg og hjerne. På denne måten mottar hjernen informasjon om kroppens tilstand, og kan ut i fra det regulere de ulike funksjonene i kroppen. Kalles også afferente (innoverledende) nerver. Motsatt av motoriske nerver. |
| Sentralnervesystemet (CNS) | Fellesbetegnelse for hjerne og ryggmarg. |
| Sentralt venekateter (SVK/CVK) | Et tynt bøyelig plastrør (kateter) som er plassert i en stor vene i halsen, brystet eller i lysken. Gjennom denne åpningen tilføres pasienten medisiner og liknende direkte i blodet. Et sentralt venekateter kan sitte lengre enn et perifert venekateter (vanligvis i arm), og brukes for eksempel ved langvarig behandling, når det skal gis ernæring via blodet eller hvis perifer venetilgang er umulig. |
| Sepsis | Tilstand med sykdomsfremkallende bakterier i blodet |
| Serosa | Fuktig, epitelial overflatehinne som kler veggen og organoverflaten i bryst- og bukhulen, samt innsiden av hjerteposen. |
| Serotonin | Et stoff som blant annet dannes i hjernen og i spesielle celler i mage- og tarmkanalen, fungerer som signalstoff, påvirker blant annet muskulaturen i blodåreveggene og det mentale stemningsleiet. |
| Serum | Blodvæske; klar, gulaktig væske som blir skilt ut når blodet koagulerer |
| Serøs | Serumlignende, tyntflytende, vannaktig. Brukes f.eks. om utsondrede kroppsvæsker i kroppens hulrom samt væske i cyster. |
| Sex cord/stromale svulster | Kjønnsstreng-/støttecellesvulster. Disse er en blandet gruppe svulster som utvikler seg fra kjønnstrengelementer (celler som støtter kjønnscellene) og støttevev i den mannlige og kvinnelige kjønnskjertel (gonadene), det vil si eggstokk og testikkel. Kan være hormonproduserende. |
| Sfinkter | Lukkemuskel, en ringformet muskel som lukker eller stenger igjen en åpning |
| SHBG | Kjønnshormonbindende globulin |
| Signetringcelle | Ondartet celletype som oppstår i slimdannende kreft. Stor rund celle hvor kjernen er forskjøvet i cellens periferi. |
| Simulator | Enhet i forbindelse med strålebehandling, der forberedelsene til selve strålebehandlingen foregår. Det gjøres en undersøkelse (CT/MR), og ut i fra denne lages en plan (doseplan), som danner grunnlaget for opptegninger og innstillinger før strålebehandlingen. |
| Sinus cavernosus | Ujevn venøs kanal/utvidet vene i senehinnen (den ytterste hjernehinnen). Ansamling av en rekke tynnveggede vener som til sammen danner et hulrom som ligger til begge sider for hypofysegropen i hjernen. |
| Sinusoid | En liten blodåre med uregelmessig form som finnes i enkelte organer, spesielt i leveren. |
| Skalenusmusklene | Dype halsmuskler. Disse musklene hever ribbena og bøyer eller vrir halsen og er viktige hjelpemuskler for respirasjonen. |
| Skjelettscintigrafi | Metode til å påvise kreftsvulster i skjelettet ved hjelp av små doser radioaktive isotoper. |
| Skjoldbruskkjertelkreft | Skjoldbruskkjertelkreft (cancer thyroidea) er svulst i skjoldbruskkjertelen, kreften starter ofte som en knute på halsen. |
| Sklerodermi | Bindevevssykdom med symptomer først og fremst fra huden, som etter en forbigående hevelse blir hard, fiksert til underlaget og for trang.
|
| Sklerose | Vevsendring (bindevevsøkning, kalkavleiring) som gir et vev eller et organ unormalt fast eller hard konsistens. |
| Skopi | Bruk av iakttagelsesinstrumenter: mikroskopi, spektroskopi o.fl. |
| Skrumplever/levercirrhose | Alvorlig leversvinn. Kronisk nedbrytning av leverceller som erstattes av bindevev. Fører til funksjonsnedsettelse av leveren med blant annet gulsott og proteinmangel. Nedsatt blodtilførsel og leversvikt kan gi svært alvorlige komplikasjoner. Årsakene til skrumplever er vanligvis kronisk betennelse som følge av langvarig alkoholmisbruk eller leverbetennelse (hepatitt). |
| Småcellet karsinom | Svulst som kan oppstå flere plasser i kroppen, men oftest i lunge. Kjennetegnes av små celler som deler seg raskt, og er i mange tilfeller hormonproduserende. Har vanligvis en dårlig prognose (hissig krefttype). |
| Småcellet karsinom i eggstokk | Svært sjelden, hissig kreftsvulst i eggstokk. Deles inn i småcellet karsinom i eggstokk med hyperkalsemi hos unge (eng: hypercalcaemic type) og småcellet karsinom i eggstokk av lungetype (eng: pulmonary type). Kjennetegnes av små celler som deler seg raskt. |
| Småcellet lungekarsinom | Svulst i lungen, som kjennetegnes av små celler som deler seg raskt, og produserer ofte hormoner. Vokser ofte sentralt i lungen. Utgjør cirka 15 % av lungekrefttilfellene, og er den mest hissige formen for lungekreft. |
| Solid tumor | Tumor der vevsmassen er solid, og inneholder vanligvis ikke væskefylte (cystiske) områder. Solide tumorer kan være godartede eller ondartede. Ikke-solide svulster er svulster i blod, lymfe og benmarg. |
| Somatostatin | Hormon som dannes blant annet i hypothalamus, hjernen, ryggmargen, tarmene og bukspyttkjertelen, og som har fått navnet sitt på grunn av hormonets hemmende effekt på sekresjonen av veksthormon (somatotropin). |
| Somnolens | Søvnighet; sykelig søvnighet; lett bevisstløshet (kan lett vekkes) |
| Sondeernæring | Å føre føde ned i magesekken med hjelp av en slange (sonde) gjennom munn eller nese, svelg og spiserør. |
| Spekulum | Vaginalspekulum er et instrument av metall eller plast som man fører inn i skjeden (vagina) for å holde skjedeveggene fra hverandre ved den gynekologiske undersøkelsen.
|
| Spesifisitet | Andel av personer uten en gitt sykdom som har negativ test. Jo færre falske positive utslag, jo høyere spesifisitet. Viser sammen med sensitivitet hvor nøyaktig en prøve er. |
| Spinalanestesi | Spinalbedøvelse, ryggmargsbedøvelse, bedøvelse som fremkalles ved at man injiserer et lokalbedøvende middel inn i væsken som omgir ryggmargen, slik at nerverøttene lammes. |
| Spinalkanalen | Ryggradskanalen, kanalen gjennom virvlene i ryggraden som inneholder ryggmargen og nerverøtter. |
| Spinalpunksjon | Teknikk hvor en nål blir ført inn gjennom huden mellom to ryggvirvler (L3/L4 eller L4/L5) i korsryggen inn til ryggmargsvæskerommet. Formålet kan være tapping av væsken som omgir hjerne ryggmarg, for ulike typer undersøkelser. |
| Spinalt blokk | Hindring av sirkulasjonen av ryggmargsvæske i subarakniodalrommet i ryggmargen. |
| Spinocellulær kreft | Form for plateepitelkreft |
| Spiral CT | Ved spiral-CT beveges pasienten mens han/hun ligger på et røntgenbord med jevn hastighet gjennom "trommelen" samtidig med at røntgenrøret/detektoren sirkulerer rundt pasienten. Maskinen tar på denne måten et spiralformet tverrsnittsbilde av pasienten. |
| Spirometri | Lungefunksjonsprøve. Måler det luftvolum som en pasient kan puste inn og ut ved hjelp av et spirometer. |
| Spiserørskreft | Spiserørskreft (cancer øsofagus) er ondartet svulst i spiserøret. |
| Sporstoffer | Uorganiske livsviktige stoffer som må tilføres i små mengder gjennom mat og drikke fordi de ikke kan dannes i kroppen, for eksempel kobber, kobolt, mangan, magnesium, selen og sink. |
| Spredningssvulst (metastase) | Spredning fra den opprinnelige kreftsvulsten til andre deler av kroppen.
I motsetning til normale celler, kan løsrevne kreftceller overleve og dele seg. De kan dermed gi opphav til nye kolonier av kreftceller (dattersvulster) utenfor den opprinnelige svulsten.
|
| Spyttkjertelkreft | Spyttkjertelkreft er mangeartet og består av flere ulike undergrupper. Kreft i ørespyttkjertelen er den vanligste typen. |
| Stamcelle | Den mest umodne celletypen i kroppen, celler som ikke er ferdig spesialisert, men som har evnen til å utvikle seg til forskjellige celletyper. |
| Stamcellehøsting | Bloddannende stamceller kan skaffes til veie ved å suge ut benmarg fra giverens hoftekam eller ved å "mobilisere" blodproduserende stamceller fra benmarg til blod. Mobiliseringen gjøres ved hjelp av bloddannede vekstfaktorer, oftest granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) som gis til pasienten. Vekstfaktorene påvirker antagelig adhesjonsmolekyler på stamcellene og benmargsstroma (ikke-blodproduserende benmarg) slik at stamcellene løsner og kommer ut i blodsirkulasjonen. På grunn av denne teknikken har det blitt vanlig å snakke om stamcelletransplantasjon i stedet for benmargstransplantasjon, fordi det gjenspeiler begge måtene å høste stamceller på. |
| Stamcellestøtte | Prosedyre der man høster og lagrer benmarg fra pasienten før cellegiftbehandlingen og gir den tilbake til pasienten etter cellegiftbehandlingen. |
| Status presens | Aktuell tilstand, beskrivelse i pasientjournalen av pasientens tilstand slik den observeres av undersøkeren på et gitt tidspunkt |
| Stenose | Forsnevring (trangt område) av kanaler eller utførselsåpninger (for eksempel hjerte, tarm, bronkier) |
| Stent | Rørformet protese av metall eller kunststoff. |
| Stereotaksi | En teknikk som bruker et tredimensjonalt koordinatsystem for å lokalisere områder i kroppen, hovedsaklig svulster i hjernen. |
| Stereotaktisk strålebehandling | Ved stereotaktisk strålebehandling kan en enkelt eller få konsentrerte stråledoser leveres med stor nøyaktighet mot et lite område uten at omkringliggende vev strålebelastes utover toleransegrensen. Metoden benyttes mot svulster (og spredningssvulster) i hjernen. Metoden kan også brukes andre steder i kroppen ved små og få spredningssvulster som befinner seg i et begrenset område. Det finnes flere likeverdige teknikker: gammakniv/strålekniv, lineærakselerator, cyberknife. |
| Steroid | Navn på en gruppe av organiske forbindelser som bl.a. omfatter binyrehormoner og kjønnshormoner
|
| Stilket lapp | Vevsområde der blodforsyningen består av definerte pulsårer (arterier) og samleårer (vener). Brukes ved gjenoppbyggende (rekonstruktiv) kirurgi. |
| Stomatitt | Betennelse i munnen/munnslimhinnen |
| Stomi | En kunstig utførselsgang, laget ved operasjon. For eksempel utlagt tarm (kolostomi) eller urinvei (urostomi). |
| Stroma | Nettverk av bindevev og mellomcellesubstans som utgjør et organs indre støtte |
| Struma | Generell forstørrelse av skjoldbruskkjertelen. Kan ha forskjellige årsaker. Tidligere var jodmangel hovedårsaken, men dette er sjelden i den vestlige verden i dag da man vanligvis får dekket jodbehovet gjennom kosten. |
| Strupekreft | Strupekreft er kreft i strupehodet (larynks) Strupehodet omfatter stemmebåndene og områdene ovenfor og nedenfor. Krefttypen forårsakes vanligvis av tobakk og alkohol.
|
| Strålefelt | Området som strålebehandles. Begrep benyttes ved utvendig strålebehandling om strålingen som projekteres i et bestemt plan, fra strålekilden til det området som skal behandles. |
| Subarakniodalrommet | Rommet mellom spindelvevshinnen (araknoidea) og årehinnen (pia mater), som omkranser hjerne og ryggmarg og er fylt med hjerne- og ryggmargsvæske (cerebrospinalvæske). |
| Subileus | Delvis passasjehinder i tarmen. Begynnenede eller lett form for ileus. |
| Subklinisk | En sykelig forandring som ikke umiddelbart kan påvises med vanlige undersøkelsesmetoder. Betegnelse på ikke fullt utviklet sykdom eller sykdom som forløper så lett at den ikke merkes. |
| Subkutis | Underhud |
| Submukosa | Løst bindevevslag under en slimhinne i et rørformet organ |
| Subserosa | Vev som ligger umiddelbart under bindevevshinnen på innsiden av hulorganer i kroppen. Hinnen fuktes av en tyntflytende serumlignende væske. |
| Superfisiell tumor | Ikke-invasiv tumor. Tumor som ikke ivaderer, men holder seg i overflatelaget. |
| Suppresjon | Undertrykking, for eksempel av funksjon, aktivitet, utskillelse eller psykiske impulser. |
| Supraklavikulær | Som ligger ovenfor kravebeinet |
| Supratentorial | Som ligger ovenfor tentorium cerebelli, 'lillehjerneteltet'. Tentorium cerebelli betegner en fold i senehinnen (dura mater) som fungerer som et beskyttende dekke (tak) over lillehjernen. Supratentorialt vil i praksis si storhjernen. |
| Svamplegeme | Struktur i mannens og kvinnens ytre kjønnsorganer. Penis består av tre svamplegemer, corpus cavernosa på undersiden (rundt urinrøret) og to corpora cavernosa på oversiden av penis. Ved stimuli fylles svamplegemene med blod (ereksjon). |
| Syfilis | Kjønnssykdom, forårsaket av bakterien Treponema pallidum. |
| Sylinderepitel | Vev som er bygd opp av høye sylindriske celler. Finnes særlig i fordøyelseskanalen og i luftveienes slimhinner. |
| Synovialt sarkom | Ondartet svulst med usikker differensiering. Differensiering betegner likhet til normalt vev. Utgår fra bindevev . |
| Syntese | Sammensetning av enklere kjemiske forbindelser til mer sammensatte. |
| Systemisk behandling | Behandling som påvirker hele kroppen, for eksempel cellegift eller hormonbehandling. |
| Sårruptur | Sår/operasjonssår brister og sårrendene går fra hverandre. |
| Vaktpostlymfeknute (Sentinel node) | Den første lymfeknuten som mottar lymfe fra en kreftsvulst |