Ord | Forklaring |
| |
Dakarbazin | Cellegift. Gir DNA-skader og celledød i kreftsvulster. Kan gis alene eller i kombinasjon med andre midler. Medikamentet er den mest brukte cellegiften ved langtkommen føflekkreft. |
DCIS | Duktalt carcinoma in citu. Forstadiet til brystkreft, med øket celletilvekst og endret cellekontroll i brystkjertelgangene. |
De brede livmorbåndene | Brede bukhinnefolder som fester livmoren til bekkenveggen på hver side. (Lat: ligamenta lata uteri) |
Debulking (cytoreduktiv kirurgi) | Operasjon ved spesielle typer kreft der store deler (så mye som mulig) av en kreftsvulst fjernes for å gjøre svulsten mindre i omfang før behandling med cellegift (eller strålebehandling). Metoden kan også brukes for å påvirke svulstcellene til å dele seg fortere og dermed blir mer påvirkelige av cellegift. |
Dermal papille | Område i bunnen av hårsekkene i huden, hvor blodtilførsel og dermed næringstilførsel og oksygentilførsel til håret foregår. |
Desmoplastisk melanom | En sjelden form for føflekkreft, som er en variant av spolecellet (har form som en spole/'fusiform') melanom. Den vokser diffust (utflytende) i dybden (er invasiv) og har ofte ikke brune pigmenter. Forekommer oftest i hode/hals-regionen hos eldre personer med solskader i huden. |
Det autonome nervesystem | Den delen av nervesystemet som virker uavhengig av bevisstheten, og er ansvarlig for reguleringen av sirkulasjon, hjerteaktivitet, fordøyelse og annet som ikke styres av viljen. |
Det lille bekken | Skålformet rom dypt i bekkenet som omslutter bekkenorganene (endetarm, urinblære og indre kjønnsorganer). |
Det sympatiske nervesystem | Del av det ikke viljestyrte (autonome) nervesystemet. Den sympatiske delen settes i kraft for å mestre krisesituasjoner, ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel, blødning og annet. Hormoner aktiveres (adrenalin, noradrenalin) og påvirker organene til å respondere ved blant annet å øke blodtrykk og puls. |
Diabetes insipidus | Sjelden sykdom som fører til at kroppen utskiller unormalt mye urin, som ved diabetes, uten at det har noe med diabetes å gjøre. Dette skjer på grunn av nedsatt utskillelse av diuresehemmende hormon (ADH) i hypofysens baklapp. ADH fører til konsentrasjon av urin (redusert uskillelse av vann fra kroppen). Sykdommen kan skyldes svulst eller annen sykdom eller skade i hypofysens baklapp. |
Diabetes mellitus | Tidligere kalt sukkersyke. En forstyrrelse i kroppens stoffskifte, som skyldes enten mangel på insulin (type 1) eller en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av insulin som er til stede i kroppen (type 2). Det gir økning av glukose i blodet (hyperglykemi) og økt utskillelse av glukose i urinen (polyuri). |
Diafragma | Mellomgulvet, den viktigste åndedrettsmuskelen. Fungerer som en skillevegg mellom brysthulen og bukhulen. Muskelen er kuppelformet i hvile og flat når muskelen trekker seg sammen under inspirasjon, slik at brysthulen utvides. |
Diafyse | Midtdelen, skaftet, på en rørformet knokkel |
Dialysebehandling | Metode for å fjerne avfallsstoffer og vann fra blodet som vanligvis skilles ut med urinen, når nyrene ikke er i stand til dette. |
Diatermi/elektrokoagulering | En metode hvor man punktvis oppvarmer vev og/eller blodkar elektrisk slik at de koagulerer. Anvendes ved operasjoner for å stanse blødninger. |
Differensialdiagnose | Alternative, mulige diagnoser i en sykdomsutredning før den endelige diagnosen er stillet. |
Differensieringsgrad | Hvor mye tumor avviker fra normalt vev. Graderes i høyt differensiert, middels differensiert og lite differensiert, der høyt differensiert vil si at tumorvev likner på normalt vev, og lite differensiert tumorvev likner ikke på normalt vev. |
Differensiert skjoldbruskkjertelkreft | Den vanligste formen for kreft i skjoldbruskkjertelen. Utgår fra overflateceller i folliklene (hormonproduserende enheter i skjoldbruskkjertelen), som er høyt differensierte. Høyt differensiert vil si at de likner og har noen av de samme egenskapene som de normale kjertelcellene. Differensiert skjoldbruskkjertelkreft deles igjen inn i papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. |
Differensierte kreftceller | Svulstvev som har gjennomgått differensiering (utvikling til en spesialisert, moden celle). Differensiering betegner likhet til normalt vev. |
Diffus | Utbredt, ikke klart lokalisert i kroppen, utydelig, konturløs. |
Dilatasjon | Brukes delvis om en fysiologisk sykelig utvidelse av hulorganer, som kan skyldes avløpshinder (på grunn av for eksempel svulst), lammelse og annet. Kunstig dilatasjon er at en gjennom et inngrep gjør en utvidelse av et organs utførselsgang, fordi det foreligger en hindring (for eksempel en forsnevring eller svulst). Dette gjøres blant annet ved forsnevring av urinrøret, galleveiene og spiserøret. |
Disseksjon | Oppskjæring; utskilling av vev og organer for å studere dem vitenskapelig. Også teknisk betegnelse ved kirurgiske operasjoner. |
Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC/DIK) | Aktivert blodkoagulasjon i hele kroppen, først og fremst i de små blodårene. Kan forekomme ved alvorlige sykdommer, store skader, fødselskomplikasjoner og så videre, og gi livstruende blødningstendens. |
Distal | Om kroppsdel lengst fra kroppens midtlinje. Motsatt av proksimal. |
Distalt | Ligger langt bort fra kroppens sentrum eller midtlinje |
Divertikkel | Utposning |
Divertikulitt | Betennelse i divertikler (utposninger i tarmveggen). |
Divertikulose | Forekomst av mange divertikler (utposninger), oftest i tykktarmen |
DNA-ploiditet | DNA-ploiditet er en test som beskriver DNA-innholdet i tumorceller. En økning i ploiditet i cellene i en ondartet svulst (aneuploid) indikerer vanligvis at den er mer aggressiv med større evne til å infiltrere. |
Dobbelkontrast | Røntgenundersøkelse der et organ blir gjort synlig ved hjelp av to kontraststoffer, hvorav det ene er i gassform. Denne kombinasjonen benyttes for best mulig bildefremstilling av slimhinner, særlig i spiserør og fordøyelseskanal. |
Docetaksel | Cellegift av taxantype. Brukes til behandling av mange ulike krefttyper, alene eller i kombinasjon med andre cellegifter. |
Doksorubicin | Antibiotikum med cytostatisk virkning (cellegift). |
Dopamin antagonister | En gruppe legemidler til bruk i forebygging og behandling av kvalme og oppkast. |
Dorsal | Som angår ryggen |
DRE | Digital rektal eksplorasjon |
Drøvel | Liten bakover/nedover-rettet slimhinnekledd muskeltapp lengst bak i munnhulen |
Dukes klassifisering | A: Tumor uten gjennomvekst av muskellaget (muscularis propria), ingen lymfeknutemetastaser
B: Tumor med gjennomvekst av muskellaget (muscularis propria), ingen lymfeknutemetastaser
C: Tumor med lymfeknutemetastaser
|
Duktal | I kjertelgangen |
Duodenum | Tolvfingertarm, den øverste delen av tynntarmen, umiddelbart etter magesekken |
Dyp venetrombose | DVT, trombose (blodpropp) i en stor dyptgående vene, forekommer vanligst i leggen. |
Dysgerminom | Ondartet, sjelden svulst i eggstokk eller i hjerne. Utgår fra germinalceller (kimceller). |
Dysplasi | Vekstforstyrrelse, ufullstendig eller feilaktig utvikling av ben, brusk og/eller hud. |
Dyspne | Åndenød |