Ord | Forklaring |
| |
Abdomen | Buken |
Ablasjon | Fjerning |
Ablatio mamma | Kirurgisk fjerning av et bryst. |
Abscess | Pussfylt hulrom, verkebyll |
Acinær | Lat. acinus - 'bær'. Bærformet klase av celler. |
Adenoid | Kjertellignende |
Adenokarsinom | Ondartet svulst som utgår fra kjertelvev. |
Adenom | Godartet svulst som utgår fra og tildels er oppbygd som en kjertel |
Adenomatøs | Som gjelder eller har sammenheng med kjertelsvulster |
Adenomatøse polypper | Multiple utvekster med kjertelvev i slimhinnen i tykk- og endetarm. |
Adenosarkom | Sjelden kreftsvulst som inneholder en blanding av godartede svulstelementer fra kjertelepitel og ondartede celler fra bløtvev (f.eks. muskelceller). Opptrer hyppigst i livmorhulen, og sprer seg sjelden utenfor livmoren. |
Adhesjonsmolekyler | Molekyler på overflaten i cellene som bidrar til sammenbindende prosesser mellom celler. |
Adjuvant behandling | Tilleggsbehandling, vanligvis cellegiftkurer eller stråleterapi gitt etter kreftoperasjon, for å redusere risiko for tilbakefall. |
Adnexa uteri | Strukturene som ligger inntil livmoren på begge sider. Består av eggstokker, eggledere og de brede livmorbåndene. |
Adrenalin | Hormon som produseres i binyremargen, som reguleres av impulser fra det sympatiske nervesystem. Virker ved å øke blodtrykk, puls og blodsukkerinnhold og utvide pupillene, og gjør dermed kroppen klar til økt innsats når det kreves. Kunstig framstilt adrenalin brukes i medisinsk behandling. |
Adventitia | Løst bindevev som ligger utenpå musklene. Eller det ytterste laget (av bindevev) i et blodkar. |
Affeksjon | Sykelig tilstand, sykelig forandring (i et organs funksjon), forstyrrelse, påvirkning. |
Affinitet | Et stoffs tilbøyelighet til å binde seg til et annet stoff |
Agonist | Medikamenter eller andre stoffer som binder seg til en reseptor i en celle og har en stimulerende effekt på denne. |
Akral | Som har å gjøre med et spisst endepunkt. |
Aksille | Armhule |
Aktinisk keratose | Aktinisk keratose (solar keratose) er hyppig forekommende, godartet svulstvev i solskadet hud som øker med stigende alder og med grad av soleksponering. |
Akutt lymfatisk leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Akutt vil si at sykdommen utvikler seg svært raskt. Lymfatisk refererer til ukontrollert vekst av umodne lymfatiske celler. |
Akutt myelogen leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Akutt vil si at sykdommen utvikler seg svært raskt. Myelogen refererer til ukontrollert vekst av umodne myeloide celler. |
Albumin | Det dominerende protein (eggehvitestoff) i blodet. Medvirker dels til å holde væske inne i blodårene, dels til å transportere uoppløselige substanser. |
Alfaføtoprotein (AFP) | Et protein som medvirker i fosterutvikling, som også spiller en rolle ved kreftdannelse i eggstokk og kan måles i blodet. |
Alfatoxiner | Giftstoffer fra sopp i mat, som har kreftfremkallende (karsinogen) virkning. Finnes for eksempel i korn, nøtter, krydder og liknende. Giftstoffet kan utvikles og kontaminere disse matvarene hvis det er gunstige forhold for sopp under produksjon, lagring og transport. |
Alkalisk fosfatase (ALP) | Enzym som finnes blant annet i lever og benvev. Blodprøve som brukes først og fremst i utredning av leversykdommer. Forhøyede verdier forekommer også ved blant annet skjelettsykdom. |
Alkylerende stoffer | Substanser med evne til å binde seg til nukleinsyrene i cellekjernen og derved forhindre en normal celledeling, tilhører cytostatika. Eksempler: melfalan, cyklofosfamid og busulfan. |
Allogen stamcelletransplantasjon | Overføring av friske stamceller i benmarg fra en donor til en pasient som har gjennomgått høyintensiv behandling, og på grunn av dette har fått ødelagt benmarg og friske celler. De mest egnede donorene er oftest nære slektninger av pasienten, og ofte foretrekkes samme kjønn som pasienten. Når transplanterte stamceller har etablert seg i benmarg begynner de etter en tid å produsere friske nye celler. |
Aminoglycosider | En gruppe antibiotika |
Ampulla Vateri | En flaskeformet utvidelse i krysningspunktet for bukspytt- og gallegang. Ampullen ligger bak den store tolvfingertarmspapillen (papilla Vateri), som munner ut i tolvfingertarmen. |
Amylase | Enzym i spytt og bukspytt som spalter stivelse. |
Amyloid | Stoff sammensatt av protein og kondroitinsulfat som under visse forhold dannes og utfelles i vevene, oftest i nyre, lever, milt og tarm. |
Amyloidose | Kronisk sykdom med avleiring av unormale proteiner (amyloid) i hjerte- og skjelettmuskulatur, lever, nyre og andre organer. |
Anafylaktisk sjokk | Livstruende form for allergisk reaksjon, med akutt innsettende pusteproblemer, blodtrykksfall, allmennpåvirkning, av og til også generell hevelse (ødemer). |
Analkanal | De siste 4-5 cm av mage- og tarmkanalen, fra endetarmsåpningen og inn. Den har kraftige lukkemekanismer som består av to muskler, den indre og ytre anallukker. |
Analkreft | Analkreft betyr at man har en ondartet svulst i anus (endetarmsåpningen) eller i analkanalen (endetarmskanalen).
|
Analog | Uttrykk som benyttes om kunstig fremstilte kjemiske forbindelser som er tilnærmet lik stoffer som fremstilles naturlig. En kunstig kjemisk forbindelse kan for eksempel være et hormon som etterlikner hormoner som dannes naturlig i kroppen. |
Anaplasi | Anaplasi vil si grov cellulær atypi (avvik), og er tegn på aggressivitet i en svulst. Cellene taper evnen til differensiering (utvikling til en spesialisert, moden celle). En kan under mikroskop blant annet se stor variasjon i kreftcellene når det gjelder størrelse og form på celler og cellekjerner og unormale celledelinger. Også kalt dedifferensiering. |
Anastomose | Kirurgisk anlagt forbindelse mellom to rør i tarmkanalen eller andre rør- eller blæreformede organer. |
Androgener | Mannlige kjønnshormoner |
Anemi | Blodmangel |
Aneurisme | Avgrenset utposning av et blodkar på grunn av en svakhet i karveggen. Kan forårsake hjerneblødninger hvis utposningen sprekker. |
Angiogenese | Nydanning av blodårer
|
Angiografi | Bildediagnostisk undersøkelsesmetode som fremstiller blodårer og andre blodfylte strukturer ved hjelp av røntgenstråler (eller magnetfelt ved MR-angiografi) og kontrastmiddel. Undersøkelsen kartlegger eventuelle unormale innsnevringer eller utposninger i blodårene. |
Angiomyolipom | Sjelden, godartet blandingssvulst som består av kar, muskelvev og fett. Oppstår vanligvis i nyre. |
Angioodem | Anfallsvis opptredende, dypt beliggende hevelser i huden, av og til også i munnhulens slimhinner, ofte forbundet med kløe. Skyldes oftest overømfintlighet (allergi) mot stoff tilført utenfra, men kan også være arvelig betinget og skyldes da mangel på et spesielt blodprotein.
|
Angiosarkom | Ondartet bindevevssvulst. Ligner celler i blodårevegger. |
Anoreksi | Nedsatt appetitt, appetittløshet |
Anoskopi | Undersøkelse av endetarmsåpningen ved hjelp av anoskop. Et anoskop er et instrument som føres inn i endetarmsåpningen for å inspisere slimhinnen. |
Anterior | Fremre |
Anterolateral | Både anterior og lateral |
Antibiotika | Legemiddel som brukes mot sykdommer fremkalt av bakterier (mikrober). |
Antiemetikum | Kvalmestillende medikament |
Antigen | Molekyl som framkaller en immunologisk reaksjon, det vil si at immunsystemet (kroppens forsvarssystem) stimuleres til å produsere antistoffer eller aktivere T-lymfocytter for å bekjempe fremmede stoffer. |
Antihistaminer | Antihistaminmedikamenter brukes ved allergiske reaksjoner. Antihistaminer virker ved at de blokkerer virkningen av det betennelsesfremmende stoffet histamin. |
Antikoagulans | Substans som hemmer blodets koagulasjonsevne |
Antistoff | Et protein i immunsystemet som gjenkjenner og nøytraliserer fremmede substanser i kroppen, for eksempel virus og bakterier. |
Antracyklin | En gruppe medikamenter (antibiotika) med cytostatisk virkning (cellegift). |
Antrum | Magesekkens nedre del over den nederst lukkemuskelen. |
Apeks | Spiss |
Appendektomi | Operativ fjernelse av blindtarmens vedheng. |
Applikator | Beholder med munnstykke til påføre et stoff |
Aprepitant | Kvalmestillende legemiddel |
Aromatasehemmer | Medikament som reduserer østrogen |
Arterie | Pulsåre, blodåre som fører blodet fra hjertet ut i kroppen. Motsatt av vene. |
Ascites | Økt væskemengde i bukhulen. Ascites er oftest et uttrykk for leversvikt eller hjertesvikt, men kan oppstå ved kreftspredning til bukhulen. Tilstedeværelse av kreftceller i bukvæske som avsløres med celleprøve er vanligvis tegn på spredning til bukhule. |
Aseptisk | Fri for bakterier, virus og sopp |
Astrocytom | Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, en type gliaceller (nervesystemets støttevev). 'Astro' betyr stjerneformet, og betegner astrocyttenes form med utløpere til nerveceller og små blodkar. Astrocytomene oppstår oftest i storhjernen. |
Atelektase | Sammenfall av en del av lungen, fordi den har mistet sitt innhold av luft. Kan omfatte en del av lungelapp, en lapp eller en hel lunge. |
Atrofi | Svinn, tilbakedannelese av et organ eller et vev |
Atypi | Uregelmessighet, avvikende |
Auerstav | Ses som en tynn rød tråd i cytoplasma (det som omgir cellekjernen) i granulocytter (røde blodceller), og er også et karakteristisk kjennetegn i cytoplasma i leukemiceller ved akutt myelogen leukemi. |
Autoantistoff | Antistoffer (en type proteiner) som dannes av immunsystemet (kroppens forsvarssystem), og som istedet for å bekjempe uønskede inntrengere i kroppen, rettes mot kroppens egne bestanddeler. Dette kan fremkalle alvorlig vevsskade og sykdom. Eksempler på det er ulike allergier, type 1-diabetes og leddgikt. |
Autoimmune sykdommer | Fellesbetegnelse på sykdommer som er fremkalt av kroppens eget immunsystem (infeksjonsforsvar). Gir forskjellige symptomer ut i fra hvilken del av kroppen som blir angrepet. |
Autosomal dominant arvegang | Når en sykdom arves autosomal dominant menes at personen bare trenger å arve et endret gen fra en av foreldrene. Autosomal betyr ikke-kjønnsbunden arv (gutter og jenter har samme sjanse for å arve egenskapene). Dominant betyr at genet er tilstrekkelig til å framkalle tilstanden eller sykdommen. |
Autosomal recessiv arvegang | Når en sykdom har autosomal recessiv arvegang må det endrede genet arves fra begge foreldrene. Autosomal betyr ikke-kjønnsbunden arv. Recessiv betyr at et gen er 'vikende' i forhold til et annet, og må arves fra begge foreldre for å kunne uttrykkes. |