Ord | Forklaring |
Halsmandel | Ansamling av lymfatisk vev rundt hele svelgområdet, kledd med munnslimhinne |
Hamartom | Godartet knute eller svulst som likner normalt vev. Vokser i samme tempo som normalt vev, men som en uorganisert masse. Kan oppstå flere plasser i kroppen. |
Hartmanns operasjon | Kirurgisk fjerning av en del av tykktarmen med anleggelse av kolostomi (utlagt tarm). |
HCC - hepatocellulært karsinom | Ondartet svulst utgått fra leverceller. |
Helicobacter pylori | Bakterie som er motstandsdyktig overfor den sure magesaften og en medvirkende årsak til magesårsykdom. |
Hemangiom | Godartet svulst som utgår fra blodkar. |
Hematemese | Oppkast av blod |
Hematogen | Som stammer fra blodet. |
Hematokrit | Et mål som angir hvor stor del av blodets volum som består av røde blodceller. |
Hematom | Blodansamling i vev eller et kroppsorgan |
Hemoglobin | Fargestoffet i de røde blodcellene. Et protein som binder oksygen og er ansvarlig for blodets oksygentransport fra lungene til kroppens ulike vev. Ved å bestemme innholdet av hemoglobin i blod kan man påvise blodmangel. |
Hemostase | Stans av blødning |
Hepatitt | Betennelse i leveren |
Hepatittvirus | Hepatotrofe virus, det vil si virus som har større tilbøyelighet til å infisere leveren enn noen annen del av kroppen. Det er fem forskjellige hepatittvirus, hver oppkalt etter de fem første bokstavene i alfabetet. |
Hepatoblastom | Ondartet leversvulst hos barn, utviklet fra føtalt vev |
Hepatocellulært karsinom | Leverkreft utgått fra leverceller (hepatocytter) |
Her2 | Protein som fungerer som mottaker for vekstfaktor og gir ekstra hissig vekst hos noen brystkreftsvulster. |
Heterogen | Ulikeartet, uensartet |
Hilus | Port, inngang. Stedet på et organ hvor utførselsganger, nerver samt blod- og lymfeårer passerer. |
Histamin | Hormon som regulerer blodtilstrømning til ytre blodkar og befordrer utsondring av magesaft |
Histologi | Læren om vevenes finere oppbygging og sammensetning, det vil si den mikroskopiske anatomien. |
Histopatologi | Læren om sykelige forandringer i vevene |
HIV-infeksjon | Kronisk infeksjon som forårsakes av humant immunsviktvirus (hiv) og etter hvert fører til immunsviktsyndrom (aids). I en slik tilstand har pasientens infeksjonsforsvar sviktet, det vil si at kroppen ikke lenger er motstandsdyktig mot infeksjoner. |
Hjerne- og ryggmargsvæske | Cerebrospinalvæske. Væske som fyller hulrommene i hjernen (ventrikler), rommet mellom spindelvevshinnen og årehinnen (subarakniodalrommet) og rommet omkring ryggmargen. I vanlig medisinsk tale brukes ofte bare begrepet spinalvæske. |
Hjernekreft | Hjernekreft er svulster i hjernen (intrakraniale svulster). Det finnes mange ulike typer hjernesvulster og symptomene er vidt forskjellig avhengig av hvor svulsten oppstår, type og veksthastighet. |
HNPCC | Arvelig ikke-polyppøs kreftform som oppstår i tykk- endetarm. Denne kreftformen oppstår ikke bare i enkelte celler i tarmveggen men også i urinveiene eggstokkene og bukspyttkjertelen. |
Hodgkin lymfom | Hodgkin lymfom (lymfekreft/malignt lymfom) er kreftsykdom utviklet fra celler i lymfesystemet og kan oppstå overalt i kroppen. Det karakteristiske ved Hodgkin lymfom er Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler omgitt av betennelsesceller. |
Hormonrefraktær | Refraktær = upåvirkelig. Brukes i forbindelse med medisinsk behandling når hormonavhengig kreft er ufølsom for antihormonbehandling. |
Hormonreseptorpositive svulster | Svulster som er avhengige av hormoner for å utvikle seg. Eks: svulster i bryst og livmor som er avhengig av østrogen. |
HPV (Humant papillomavirus) | Et virus som fremkaller kjønnsvorter i de ytre kjønnsorganene eller omkring endetarmsåpningen. HPV kan være forstadiet til kreft. |
Hudkreft | Hudkreft (non-melanom) er ondartet svulst i huden. De to vanligste formene for non-melanom er basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom. Begge typene er sterkt assosiert med soleksponering. |
Humane leukocyttantigener (HLA) | HLA-molekyler i cellene har i oppgave å binde og transportere peptider til celleoverflaten, slik at T-celler (forsvarsceller) kan identifisere og eventuelt ødelegge fremmede proteiner. Ulike individer kan ha forskjellige HLA-typer. Ved transplantasjoner mellom forskjellige individer er det viktig at T-cellene gjenkjenner stoffene. Ved individer med ulike HLA-typer vil ikke T-cellene hos mottaker gjenkjenne HLA-molekylene til giver, og det framkalles en avstøtningsreaksjon. |
Humant koriongonadotropin (hCG) | Et hormon som opptrer ved graviditet. Kan påvises i urin allerede 8-10 dager etter uteblitt menstruasjon. Dette hormonet kan være forhøyet hos pasienter med testikkelkreft. |
Hyalinisering | Nedbrytning av celler eller vev til en glassaktig substans. |
Hydrocefalus | Vannhode. Utspiling av de naturlige hulrommene i hjernen (hjerneventriklene) på grunn av en sykelig opphopning av hjernevæske (cerebrospinalvæske), når det foreligger vansker med sirkulasjon og/eller oppsugningen av hjernevæske. Dette kan føre til forhøyet trykk i hjernen. Årsaken kan komme sekundært til annen sykdom i hjernen (aneurismeblødning, hjerneblødning eller hjernesvulst) eller kan oppstå uten kjent årsak. |
Hydroksyurea | Cellegift som virker ved å hemme DNA-syntesen. Har effekt på flere krefttyper, men spesielt på celler fra benmargen, og brukes blant annet ved kronisk myelogen leukemi. |
Hydronefrose | Vann-nyre; økt ansamling av urin i nyrevev og nyrebekken på grunn av at urinavløpet er hindret |
Hydroureter | Utvidelse av urinledere på grunn av avløpshinder |
Hyperemi | Økning av blodmengde i et vev eller organ |
Hyperkeratose | Uvanlig fortykkelse av hornlaget (hudens øverste lag). |
Hyperkromi | Økt fargedannelse, for eksempel hos de røde blodcellene. |
Hyperplasi | Overutvikling av (del av) et organ; antall celler øker |
Hyperplastisk | Forstørret på grunn av cellenydannelse; celle og vevsnydannende |
Hypertrofi | Forstørrelse av et vev ved at de enkelte cellenes størrelse øker; cellenes antall øker ikke |
Hypertyreose | Unormalt stor hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen. Fører til høyt stoffskifte, det vil si at kroppen går på "høygir". |
Hypofraksjonert strålebehandling | Strålebehandling hvor man gir høyere stråledoser og færre fraksjoner |
Hypofyseadenom | Godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen (hjernevedhenget). Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse. |
Hypofysen | Det nedre hjernevedhenget. Hormonproduserende kjertel festet til underdelen av hjernen (hypotalamus), på størrelse med en ert. |
Hypofysesvikt | Nedsatt eller manglende hormonproduksjon i hypofysen, som kan skyldes svulst i eller nær hypofysen, skade på grunn av kirurgi eller strålebehandling, blødning og annet. Symptomer kan være forskjellig ut i fra hvilke hormonkjertler som er rammet. Eks: tretthet, impotens, dvergvekst. Behandles med hormontilskudd. |
Hypospadi | Misdanning ved penis, slik at urinrøret munner ut på undersiden av penis |
Hypotalamus | Nervesenter i hjernen midt mellom de to hjernehalvdelene på undersiden av hjernen. Fungerer som et 'overordnet' kontrollsenter, som har innflytelse på en rekke livsviktige funksjoner i kroppen, som regulering av kroppstemperatur, væskebalanse, hormonregulering og annet. |
Hypotyreose | Unormalt lav hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen. Fører til lavt stoffskifte, det vil si at kroppen går på "lavgir". |
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) | HMAS består i at pasienten gjennomgår kraftig cellegiftbehandling, eventuelt i kombinasjon med helkroppsbestråling for å fjerne alle kreftceller. Behandlingen medfører livstruende tap av friske bloddannende stamceller. Man må derfor høste stamceller fra pasientens blod/benmarg før behandlingsstart. Stamcellene føres så tilbake til pasienten etter høydosebehandlingen. |
Hånd- og fotsyndrom (PPE) | Bivirkning etter enkelte typer cellegiftbehandling. Gir utslett (rødhet, ømhet, hovenhet, flassing, blemmer) i håndflater og på fotsåler. Bruk av kjølehansker eller -sokker under behandling kan minske risikoen for dette. |