| Ord | Forklaring |
| Kalsitonin | Hormon som produseres i c-cellene i skjoldbruskkjertelen, som regulerer kalsium. |
| Kalsium (Ca 2+) | Kjemisk grunnstoff, som spiller en nøkkelrolle i en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, og er i tillegg en svært viktig bestanddel av beinvenet. Skjoldbruskkjertel (kalsitonin) og biskjoldbruskkjertel (biskjoldbruskkjertelhormon) regulererer nivået av kalsium i blodet. |
| Kapillært hemangioblastom | Godartet blodkarsvulst som oppstår oftest i bakre skallegrop, hjernestammen og ryggmargen. Flere svulster er ikke sjelden. |
| Kaposis sarkom | Svulst som utgår fra blod- eller lymfekar i huden hos pasienter med redusert infeksjonsforsvar. Utløses sannsynligvis av et herpesvirus. |
| Karboplatin | Cellegift som brukes for å behandle ulike typer kreft. Basert på platinaforbindelser (platina: metallisk grunnstoff). |
| Kardiomyopati | Tilstand som skyldes sykelige forandringer i selve hjertemuskelen. |
| Kardiotoksisitet | Hjertetoksisitet, skader på hjertet ved for eksempel cellegiftbehandling. |
| Karina | Stedet hvor luftrøret deles i de to hovedbronkiene |
| Karpaltunnelsyndrom (Canalis carpi syndrom) | Tilstand der en av underarmens store nerver (nervus medianus) utsettes for langvarig trykk ved sin passasje ut i hånden forbi håndleddet, noe som gir smerter i hånd og underarm, følelsesnedsettelse i tommel, peke- og langfinger samt nedsatt kraft. |
| Karsinogen | Kreftfremkallende. |
| Karsinoid | En svulst med utgangspunkt i de endokrine cellene som normalt finnes blant annet under tarmepitelet, men også andre steder. |
| Karsinom | Ondartet svulst i epitelvev, det vil si i hud, slimhinner eller i kjertler. |
| Karsinom in situ | Et tidlig stadium i kreftsykdom. Kreft på sitt opprinnelige sted og som ikke har spredd seg. |
| Karsinomatose | Diffus og omfattende spredning av kreft til ett eller flere organsystemer, for eksempel til lunger eller til bukhulen. |
| Karsinosarkom | Blandingssvulst - kreftceller utviklet fra både epitelceller og bindevevsceller. Oppstår særlig som en spesielt ondartet, sjelden svulst i livmorslimhinnen. |
| Karyotype | Beskrivelse av antallet og utseendet på kromosomene hos et individ. |
| Kateter | Betegnelse på ulike typer rør/sonder som er kunstig laget i vevsvennlige gummi- eller plastmaterialer (silikon og annet), som kan føres inn i kroppen. Brukes ved undersøkelser eller behandling for å tappe væske eller tilføre væske. Kateter kan for eksempel brukes til å tømme blæren for urin og gi væske gjennom en blodåre (venekateter). |
| Kateterisering | Uttømming av urin ved hjelp av et plastrør (kateter). |
| Kavitet | Hulrom |
| Keratin | Et fiberaktig og motstandsdyktig protein
|
| Ki-67 | Proteinet Ki-67 påvises ved en immunhistokjemisk undersøkelse av svulsten og angir hvor stor prosentandel av cellene som er i ferd med å dele seg. Jo flere celler i delingsfase, desto mer ondartet er svulsten. Når Ki-67 er 5 % vil 5 % av cellene i svulsten være i delingsfase. |
| Kjempekondylom | Buschke Löwensteins tumor. Meget sjelden form for tumor. Opptrer som store svulster i området mellom endetarmsåpningen og kjønnsorganene. |
| Kjertelepitel | Celler som er spesielt bygd for utskillelse av væske (sekresjon) |
| Kjønnskromosomer | De kromosomer som bestemmer individets kjønn |
| Klarcellet | Cellene er fylt av glykogen (stivelse) og ser klare ut under mikroskop. |
| Klinikk | En sykdoms symptomer og forløp. |
| Klinisk | Omhandler det som er direkte rettet mot pasienten, for eksempel når en lege observerer eller samhandler med en pasient. Det som foregår i klinikk, for eksempel en avdeling på et sykehus. |
| Klinisk undersøkelse | Praktisk medisinsk undersøkelse der legen ser på, lytter på, kjenner på og snakker med pasienten som en del av utredning eller behandling. |
| Klon | En celle eller gruppe av celler (eller organisme) som utgår fra en og samme celle, og er genotypisk (genmessig) og fenotypisk (utseendemessig) identisk med opprinnelsescellen. |
| Klonale myeloproliferative sykdommer | Samlebetegnelse på sykdommer i benmargen med unormal klonal cellevekst i en eller flere av de bloddannende cellerekkene, som får antall blodceller til å øke. Tilstandene er nært beslektet med hverandre, overgangsformer forekommer hyppig og ikke sjelden omdanner sykdommen seg. Kronisk myelogen leukemi regnes til denne gruppen. |
| Klyster | Klystér/klyks er innføring av væske gjennom endetarmen for å rense tykktarmen for avføring. |
| Knutestruma | Sykdom i skjoldbruskkjertelen som viser seg som en kul/hevelse på halsen. Struma kan dreie seg om en enkelt eller flere knuter. Pasienten kan få høyt stoffskifte (hypertyreose) som følge av at noen knuter skiller ut for mye skjoldbruskkjertelhormoner (autonome knuter). |
| Kognitiv | Det som har med forstanden (tenkning og evne til å tilegne seg kunnskap) å gjøre. |
| Koilocytt | En plateepitelcelle som har gjennomgått forandringer i strukturen på grunn av infeksjon av humant papillomavirus (HPV). |
| Kolangiokarsinom | Kreftform som utgår fra ekstra- og intrahepatiske galleganger (i og utenfor leveren). |
| Koloskopi | Koloskopi er en undersøkelse av endetarm, tykktarm og nederste del av tynntarm. Undersøkelsen utføres ved hjelp av et koloskop, som er en bøyelig slange som føres inn i tarmen. Tarmens innside kan dermed inspiseres og bildene overføres til en monitor/dataskjerm. |
| Kolposkopi | Undersøkelse av slimhinnene i skjeden og livmormunnen ved hjelp av et optisk instrument, kolposkop. |
| Komorbiditet | Samsykelighet. Forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person. |
| Komplett remisjon | Fullstendig tilbakegang av alle synlige tumorforandringer. |
| Kondrosarkom | Kondrosarkom er ondartet svulst i benvev og består av bruskdannende kreftceller. |
| Kondylomer | Kjønnsvorter. Kjønnssykdom med vorter på kjønnsorganer og i endetarmsområdet, som skyldes humant papillomavirus. |
| Konisering | Kirurgisk inngrep der en koneformet (som et kremmerhus) vevsbit tas ut fra livmorhalsen. Området der vevsbiten tas fra (transformasjonssonen) er det området de fleste forstadiene til livmorhalskreft oppstår. |
| Konkomitant | Når to eller flere behandlinger gis samtidig |
| Konsolidering | Konsoliderende behandling er behandling som gis etter innledende kreftbehandling (induksjonsbehandling), som skal bidra til å befeste den virkningen som er oppnådd og ytterligere redusere antall kreftceller, og derigjennom forbedre sannsynligheten for en varig tilbakegang av sykdom (varig komplett remisjon). |
| Kontaminere | Blande sammen, smitte, forurense
|
| Kontraindikasjon | Forhold som taler imot bruk av en viss behandling eller medisin |
| Kontraindikasjon | Forhold som taler imot en bestemt operasjon eller annen behandling. |
| Kontraktur | Feilstilling av et organ som følge av arrdannelser eller forkortning av muskler |
| Kontralateral | Som gjelder motsatt side av kroppen |
| Kordom | En type sarkom, sjelden kreftsvulst utviklet fra bindevev eller skjelett |
| Koriokarsinom | Ondartet svulst som utgår fra korion, den ytre fosterhinne. |
| Kortisol | Kortisol, hydrokortison, er det viktigste glukokortikoidet hos mennesker og kalles ofte for 'stresshormon'. Kortisol produseres i binyrebarken. |
| Kraniofaryngeom | Svulst utgående fra rester av hypofysegangen (mellom hjernen og hypofysen). Vokser vanligvis lokalt, men kan gi skade på hypofysefunksjonen og på synsnerven på grunn av trykk fra svulsten. Vanligst hos barn og ungdom. |
| Kreatinin | Nyrefunksjonsprøve; nedbrytningsstoff som måles i blod |
| Kreatinin | Nedbrytningsprodukt av proteinet kreatin som utskilles via nyrene. Når kreatinin i blodet måles er det for å se nyrenes evne til å rense blodet for kreatinin, og dermed hvor god nyrefunksjonen er. |
| Kreft i magesekk | Magesekkreft (ventrikkelcancer), er en ondartet svulst i magesekken. |
| Kribiform | Perforert med små hull som en sil. Refererer til utseende på en svulst sett under mikroskop, der svulsten ser ut til å ha åpne områder eller hull. |
| Kromofobe celler | Termen refererer til celler som ikke opptar farge og derfor fremstår som bleke under mikroskop (ved histologisk undersøkelse). Refererer også til en undertype av nyrecellekarsinom. |
| Kromosom | Bærer av arveanleggene inne i hver celle |
| Kronisk lymfatisk leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Kronisk vil si at sykdommen utvikler seg sakte over en lengre tidsperiode. Lymfogen refererer til ukontrollert vekst av lymfocytter med moden fenotype, det vil si med utseendemessig likhet til modne (normale) lymfocytter. |
| Kronisk myelogen leukemi | En undertype av leukemi. Leukemi er en sykdom hvor en umoden, unormal blodcelle, som har evne til selvfornyelse og som har et vekstfortrinn i forhold til andre blodceller i benmargen, etablerer en leukemisk klon. Denne vil gradvis erobre hele benmargen og fortrenge de andre blodcellene. Kronisk vil si at sykdommen utvikler seg sakte over en lengre tidsperiode. Myelogen refererer til ukontrollert vekst av myeloide celler med likhet til modne (normale) celler. |
| Kronisk myelogen leukemi - akselerert fase | Den fase av KML når antallet blaster og basofile granulocytter i blod og benmarg øker, og parallelt med det tiltar symptomene. Vanligvis en kortvarig overgangsfase mellom kronisk fase og blastfase. |
| Kronisk myelogen leukemi - blastfase | Den fase av KML hvor 30 % av cellene i blod eller benmarg er blaster (umodne blodceller). Disse vil fortrenge andre blodceller, og pasienter får symptomer på akutt leukemi. |
| Kronisk myelogen leukemi - kronisk fase | Den fase av KML når leukemiceller i blod og benmarg holder et stabilt lavt nivå, med lite symptomer på sykdom. |
| Kronisk sykdom | Sykdom som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende, i motsetning til akutt eller raskt forbigående sykdom. |
| Kryoablasjon | Kirurgisk teknikk som utnytter kulde eller nedkjøling for fjernelse av vev; frysekirurgi |
| Kryptorkisme (testikkelretensjon) | Misdannelse som består i at testiklene under utviklingen ikke er gått ned i pungen, men er stanset i bukhulen eller i lyskekanalen |
| Krøs | Krøset er en fettrik fold av bukhinnen som tarmene er festet til den bakre bukveggen med. |