| Ord | Forklaring |
| Magesekkreft | Kreft i magesekken (ventrikkelcancer), er en ondartet svulst i magesekken. |
| Makroskopisk | Synlig for det blotte øyet. |
| Malign | Ondartet, først og fremst om svulstsykdommer |
| Malign fibrøst histiocytom MFH | Sjelden kreftsvulst som utvikles i bløtvev, bindevev eller skjelett |
| Malignt melanom | Malignt melanom (også kalt melanom eller føflekkreft) er en type hudkreft utgått fra melanocytter. Melanocytter er celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker. |
| Mammaria Interna | Brystkar |
| Mammografi | En røntgenundersøkelse av brystet til kvinner for å oppdage eventuelle svulster på et tidlig stadium, før de kan kjennes. Undersøkelsen benytter en spesiell teknikk, fremstiller tre-dimensjonale strukturer to-dimensjonalt.
|
| Mammografisk tetthet | Et begrep som sier noe om kjertelvevet som finnes i et bryst. Det er forholdet mellom fett, brystkjertler og vevet rundt som avgjør om brystene er mammografisk tette eller løse. Tette bryster har mye bindevev og lite fett.
|
| Mastektomi | Kirurgisk fjerning av en kvinnes brystkjertel |
| Medial | I midten, nærest midten. Som ligger inntil kroppens midtlinje. |
| Median | Den midterste verdien i et sortert datamateriale, det vil si at det er like mange observasjoner som har verdier over medianen som under medianen. Medianen foretrekkes fremfor gjennomsnitt når man ønsker å beskrive den sentrale tendensen i materialet og ikke gi ekstreme verdier stor vekt. |
| Mediastinale pleura | Den delen av lungesekken som dekker brystkassen i området mellom lungene (mediastinum) |
| Mediastinoskopi | Undersøkelse av mediastinum med et langt rørformet instrument, mediastinoskop |
| Mediastinum | Brystskilleveggen, rommet midt i brystkassen mellom lungene |
| Medulla | Den indre sentrale delen i enkelte organer med spesiell struktur (benmarg, binyremarg, ryggmarg osv) |
| Medulloblastom | En type udifferensiert (uutviklet) nevroepitelial svulst (PNET) i lillehjernen. Forekommer ofte hos barn. Kan gi spredningssvulster i for eksempel ryggmarg. |
| Medullær skjoldbruskkjertelkreft | Skjoldbruskkjertelkreft som utgår fra c-celler i skjoldbruskkjertelen, og utgjør 5-10 % av all skjoldbruskkjertelkreft. C-cellene ligger rundt follikelcellene i skjoldbruskkjertelen, og produserer hormonet kalsitonin. |
| Megakaryocytt | Stor celle i benmarg, som blodplatene (trombocyttene) dannes fra. Blodplatene er fragmenter av megakaryocyttene. |
| Melanin | Hudens brune pigment (fargestoff |
| Melanocytt | Celle som danner melanin. Melanin er hudens brune pigment (fargestoff). |
| Melanom | Melanom (også kalt malignt melanom eller føflekkreft) er en type hudkreft utgått fra melanocytter. Melanocytter er celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker. |
| Melena | Tjærefarget, illeluktende og seig avføring på grunn av blødning i øvre del av mage-tarm-kanalen. |
| Melfalan | Cellegift av alkylerende type, som ødelegger DNA-strukturen i kreftcellene. |
| Meningeom | Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Langsomtvoksende svulst, oftest godartet. I tidlig utvikling er den vanligvis enkel å fjerne med kirurgi. |
| Menoragi | Unormalt rikelig og langvarig menstruasjonsblødning |
| Menstruasjonssyklus | De periodiske forandringene i livmorslimhinnen og eggstokkene på grunn av hormonpåvirkning. Syklusen innebærer et samspill mellom hormoner som dannes i eggstokken og overordnede kjønnshormoner i hypofysen (liten hormonproduserende kjertel i hjernen) og hypothalamus (reguleringssenter i hjernen), når et egg modnes, løsner og transporteres til livmoren. |
| Mercelcellekarsinom | Utgår fra neuroendokrine celler i lærhud |
| Mesenkym | Embryonalt bindevev, fostervev som utgår fra det midtre av fosteranleggets tre kimblad (mesoderm), og som blir til blant annet bindevev mellom organene, til knokler, brusk, glatt muskulatur, blod, blod- og lymfekar. |
| Mesoteliom | Ondartet svulst utgått fra mesotel (serøse hinner), som kler overflaten i brysthulen, hjerteposen, bukhulen og mindre områder i kjønnsorganene. |
| Metabolisere | Omdanne gjennom stoffskiftet
|
| Metanefrisk Adenom | Svært sjelden, godartet svulst i nyren, hvor man i mikroskop kan se likhetstrekk med nefroblastom (Wilms tumor). |
| Metaplasi | Omdanning av ett vev til et annet, for eksempel fra plateepitel til sylinderepitel. Endringen kan være en del av normal modningsprosess eller forårsaket av en form for stimulus, for eksempel når vev utsettes for surt miljø. Når de opprinnelige cellene ikke er robuste nok til å tåle det nye miljøet, omformes de til en annen type som er bedre egnet for denne type miljø. |
| Metastasere | Spredning av kreftceller til områder utenfor svulsten. |
| Metformin | Legemiddel som senker blodsukkeret og brukes i behandlingen av diabetes type 2. |
| Metotreksat | Cellegift av antimetabolittype, som hemmer DNA-syntese og fører til celledød i kreftsvulster. Har også betennelsesdempende og immunsuppressiv (hemmer infeksjonsforsvar) effekt. |
| MGUS | Myelomatose kan forutgås av MGUS, monoclonal gammopathy of undetermined significance (MUB, M-komponent av usikker betydning). Ved MGUS/MUB gjøres funn av M-komponent hos person uten symptomer eller andre tegn på myelomatose. Risikoen for at MGUS/MUB skal utvikle seg til myelomatose er cirka 1 % per år. |
| Mikrobiologi | Læren om mikroorganismene; spesielt de som forårsaker sykdom |
| Mikroinvasjon | Det tidligste infiltrerende stadiet i utviklingen av en krefttype |
| Mikrometastase | Mikroskopisk (ikke-synlig) ansamling av kreftceller utenfor primærsvulsten, i tilgrensende lymfeknuter, i blodsystemet eller i andre organer. Noen mikrometastaser kan gi opphav til tilbakefall og spredning. |
| Mikroskopisk | Usynlig for det blotte øye |
| Mikrovaskulær kirurgi | Kirurgiske inngrep på små blodkar ved hjelp av mikroskopiteknikker. |
| Minimal restsykdom (MRD) ved leukemi | Ingen symptomer til sykdom hos pasienten, men leukemiceller påvises ved molekylærgenetiske undersøkelser. |
| Mitomycin C | Antibiotikum med cytostatisk virkning (cellegift). |
| Mitose | Celledeling |
| M-komponent | Monoklonalt immunglobulin (antistoff). Ved myelomatose øker produksjonen av dette antistoffet i blodet. |
| Modne, spesialiserte celler | En moden celle er en celle som har gjennomgått en trinnvis utvikling fra stamcelle (helt umoden celle) til en spesialisert celle. Modne, spesialiserte celler har spesifikke funksjoner i det organet/vevet de tilhører. |
| Mola | Sykelig forandring av det befruktede egg i livmoren. |
| Molekylærgenetiske undersøkelser | Genanalyse/DNA-analyse. Ulike metoder for å undersøke arvestoff (DNA) i cellekjerner, og derav identifisere genforandringer (mutasjoner) som kan være årsak til sykdom. |
| Monocytter | En gruppe hvite blodceller. Dannes, som alle blodceller, i benmargen, og blir i blodbanen omdannet til makrofager, som bryter ned bakterier og virus. |
| Monoklonal | Betegnelse på en gruppe celler som stammer fra samme morcelle og som er helt like. |
| Monoklonale antistoffer | Antistoffer som gjenkjenner spesifikke proteiner (antigener) på cellers overflate og binder seg til disse, slik at de hemmer celledeling og fremkaller celledød. For noen kreftformer er det framstilt antistoffer som binder seg til kreftcellene, og er derfor en del av målrettet medikamentell kreftbehandling. |
| Monoterapi | Legemiddelbehandling med bare et virksomt stoff |
| Morbiditet | Sykelighet. Sykdomsfrekvens. |
| Morbus Crohn | Kronisk tarmsykdom med ukjent årsak der det er betennelsesforandringer i deler av tynntarmen ofte med sår, arrdannelser og innsnevringer. |
| Morfologi | Læren om struktur, oppbygning og form på vev, organer og individer. |
| MPNST (Ondartet perifer nerveskjede tumor) | Form for kreft som utvikles fra bindevev. Ligner beskyttelsescellene utenpå nerver. Er stort sett svulst hos voksne. |
| MR (Magnettomografi) | Magnetisk resonanstomografi, bildediagnostisk undersøkelsesmetode av kroppens indre organer.Teknikken bygger på en kombinasjon av en sterk magnet, radiobølger og databehandling. Røntgenstråler anvendes ikke. |
| MRCP | Magnetresonans kolangio-pankreatikografi. Undersøkelse av lever, galleblære, galleganger, bukspyttkjertel og bukspyttkjertelgangen med magnetresonans-teknikk (MR), der det sjekkes for gallestein, tumor, infeksjon eller betennelse. |
| Mucinøs | Slimete. Brukes om kreftsvulster som utskiller slim i vevet. |
| MUGA scan (scintigrafi) | En undersøkelse av hjertets funksjon ved hjelp av radioaktive isotoper |
| Mukosa | Slimhinne |
| Multifokal | -focalis, med mange utgangspunkt (foci) |
| Multikinasehemmere | Medikamentell kreftbehandling. Hemmer av forskjellige kinaser (enzymer). Påvirker blant annet kreftsvulstens evne til celledeling og nydannelse av blodårer. |
| Multimodal behandling | Behandling som kombinerer flere enn en behandlingsmetode |
| Multippel endokrin neoplasi | MEN-syndrom, arvelige tilstander som disponerer for utvikling av både godartede og ondartede svulster i forskjellige hormonproduserende kjertelorganer. |
| Multislice teknikk | Bildeteknikk som kan innhente informasjon fra flere CT-maskiner, i det samme eller et annet plan, samtidig. |
| Munnhulekreft | Munnhulekreft er kreft i slimmhinnene i munnen, som tunge, tannkjøtt, gane og kinn. |
| Musculus serratur anterior | Den brede sagtaggede sagmuskelen (skulder) |
| Mutasjon | En varig forandring i DNA, altså arvestoffet. Kan inntreffe spontant eller skyldes ytre påvirkninger. |
| Myelodysplastisk syndrom | Fellesbetegnelse på en rekke forandringer i benmargen hvor blodproduksjonen ikke fungerer som normalt, og hvor overgang til ondartet sykdom kan oppstå. Det vil si at disse sykdommene kan representere et forstadium til leukemi. |
| Myeloide celler | Umodne blodceller som er forløpere til andre blodceller, deriblant røde blodceller. |
| Myelomatose | Myelomatose (benmargskreft) kjennetegnes av ukontrollert vekst av plasmacellene i benmargen. |
| Myelomcelle | Ondartet plasmacelle |
| Myelopati | Sykdom eller skade i ryggmargen som kan ha forskjellige årsaker, og der påvirkning på ryggmargen gjør at symptomer oppstår i området nedenfor det aktuelle området. Det kan dreie seg om gangvansker, styringsproblemer og nedsatt følelse i underekstremitetene. Vannlatnings-/avføringsproblemer kan også være tilstede. |
| Myom | Godartet muskelsvulst/muskelknute. Utgår oftest fra glatt muskulatur i livmoren. |
| Myometrium | Muskellaget i livmorveggen |
| Spredningssvulst (metastase) | Spredning fra den opprinnelige kreftsvulsten til andre deler av kroppen.
I motsetning til normale celler, kan løsrevne kreftceller overleve og dele seg. De kan dermed gi opphav til nye kolonier av kreftceller (dattersvulster) utenfor den opprinnelige svulsten.
|