Skriv ut
Strålebehandling ved kreft i skjoldbruskkjertelen
Strålebehandling gis hovedsaklig som intravenøs injeksjon av radioaktivt jodisotop (131I). Forutsetningen er at pasienten har kreftceller og/eller normalt skjoldbruskkjertelvev som tar opp jod.
Behandling med 131I gis alene, etter kirurgisk inngrep eller i kombinasjon med utvendig strålebehandling.
Utvendig strålebehandling har en liten plass i behandlingen av skjoldbruskkjertelkreft, unntatt ved anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, der strålebehandling er et viktig ledd.
Ved spredning av sykdommen benyttes lindrende strålebehandling.
Ved diagnostisert differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen er nukleærmedisinske undersøkelser en viktig del, både som kontroll av behandling, og for å påvise og lokalisere tilbakefall. Radioaktivt jod har en viktig funksjon i fjerning av restvev (ablasjon) etter operasjon, behandling av små spredningssvulster og lungemetastaser med uklar avgrensning. Behandling med radioaktivt jod (131I ) gjennomføres etter kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertel hos pasienter som har høy risiko for tilbakefall.
En av følgende faktorer skal være til stede ved diagnostikk eller behandling med radioaktivt jod:
- enkeltstående papillær kreftsvulst som er 1-2 cm i største diameter
- flere papillære kreftsvulster
- papillær kreft med spredning til lymfeknuter i området
- papillær kreft med vekst utenfor skjoldbruskkjertel og karinnvekst og ved Tall-cell-variant (en aggressiv variant av papillær skjoldbruskkjertelkreft)
- invasiv follikulær kreft med eller uten spredning til lymfeknuter i området eller fjernspredning
- minimalt invasiv follikulær kreft større enn 4 cm
- minimalt invasiv follikulær kreft med spredning til lymfeknuter eller fjernspredning. Generelt mer liberal til pasienter 20-45 og ved Hürthlecellevariant (en aggressiv variant av follikulær skjoldbruskkjertelkreft)
- jodkonsentrerende spredningssvulster
- spredningssvulster til lunge med uklar (diffus) avgrensning
Les mer...
Mekansimen bak radiojodbehandling
Skjoldbruskkjertelceller er spesialiserte celler, det vil si at de har spesifikke oppgaver, som blant annet produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner. Til denne oppgaven trenger cellene ionisert jod (jodid), som fås fra maten og tas opp av follikkelcellene i skjoldbruskkjertelen fra blodet.
Kreftsvulster som utvikler seg fra skjoldbruskkjertelfollikkelcellene er ofte høyt differensierte karsinomer, det vil si cellene har gjennomgått utvikling til en moden spesialisert celle. Kreftcellene har dermed noen av de samme egenskapene som de spesialiserte folikkelcellene, og beholder spesifikke funksjoner, som tyroglobulinproduksjon og evne til jodopptak. På grunn av de differensierte kreftcellenes evne til jodopptak kan radioaktivt jod brukes i diagnostikk og behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen.
Radioaktivt jod er en variant av jod (isotop) hvor atomkjernen er ustabil. Slike ustabile atomkjerner kan omdannes, og i en slik omdanningsprosess frigjøres energi i form av radioaktiv stråling. Når formålet er behandling (fjerning av kjertelvev og svulstvev), gis en ablasjonsdose med radioaktivt jod, det vil si en dose som er tilstrekkelig til at vevet som tar opp jod, ødelegges av den radioaktive strålingen. Strålekilden leveres på stedet og gir en lokal bestråling av cellene, slik at de ødelegges.
Opptaket i skjoldbruskkjertelkreftceller varierer avhenging av differensieringsgrad (likhet til normale kjertelceller). Man regner med at opptaket i skjoldbruskkjertelkreftceller kan være 100 ganger lavere enn i en normal skjoldbruskkjertelcelle. Follikulær kreft har høyere opptak enn papillær kreft.
Radioaktivt jod brukes for:
- utredning etter operasjon for å kartlegge om det finnes gjenværende jodkonsentrerende vev på halsen og jodkonsentrerende spredningssvulster.
- behandling etter operasjon for å:
- ødelegge gjenværende skjoldbruskvev, for siden å bedre kunne bedømme nivået av tyroglobulin i blodet.
- minske tilbakefallfrekvensen gjennom å ødelegge ikke-synlige rester av kreftvev.
- behandle sykdom med spredning.
- behandling (fjerning) av jodkonsentrerende spredningssvulster.