Kreft i skjoldbruskkjertelen

Kreft i skjoldbruskkjertelen (cancer thyroidea) er en sjelden kreftform. Denne krefttypen gir få symptomer og første tegn på kreftsykdom kan være kuler eller knuter på halsen. Skjoldbruskkjertelkreft har god prognose og hos 75–80 % av pasientene vil den kirurgiske behandlingen være helbredende.

Skjoldbruskkjertelen (tyreoidea) ligger på forsiden av halsen, like nedenfor strupehodet. Kjertelen består av to sidelapper forbundet av et smalt vevsstykke i midten som kalles isthmus. De to sidelappene ligger rundt luftrøret på hver sin side og former en sommerfugl. Disse når opp til strupehodets skjoldbrusk, som har gitt kjertelen dets navn. Av og til finnes også en såkalt pyramidelapp, som en forlengelse av skjoldbruskkjertelens midtdel. 

Skjoldbruskkjertelen er dekket av en kapsel av tynt bindevev, som fungerer som støttevev for kjertelvevet. Utenfor kapselen ligger et lag av løst bindevev som er bundet til luftrøret og følger strupehodet i dets bevegelser.

Innenfor kapselen finnes et stort antall blærelignende hormonproduserende enheter, som kalles follikler. I folliklenes hulrom finnes en halvflytende masse, kolloid, som fungerer som hormonlager. Veggene i folliklene består av et tynt lag av kjertelepitelceller, follikulære celler. Her dannes hormonene trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4), som er med på å regulere stoffskiftet. Denne hormonutskillelsen reguleres igjen av et hormon som skilles ut fra hypofysen i hjernen, tyreoideastimulerende hormon (TSH). Ved for lite eller for mye utskillelse av skjoldbruskkjertelhormoner vil pasienter få stoffskifteforstyrrelser (hypotyreose/hypertyreose). Mellom folliklene ligger spredte områder av en annen type kjertelvev, såkalte c-celler. Disse skiller ut hormonet kalsitronin, som er med på å regulere kalsiumnivået i blodet.

På baksiden av skjoldbruskkjertelen finnes fire selvstendige kjertler, biskjoldbruskkjertlene (paratyreoidea). Disse produserer paratyreoideahormon, som har betydning for reguleringen av kalsium.

Kreft i skjoldbruskkjertelen

I omlag 90 % av tilfellene utgår ondartede svulster fra overflatecellene (epitelcellene) i skjoldbruskkjertelfolliklene. Papillær skjoldbruskkjertelkreft (PTC) utgjør de fleste tilfellene.

Forekomsten av kjennbare knuter er omkring 5 % i den voksne befolkningen. Ved ultralyd kan man påvise knuter hos opptil 70 %, men bare en liten andel er ondartede svulster. Bildediagnostikk som gjøres av andre grunner, vil kunne påvise svulster i skjoldbruskkjertelen som bifunn.

Ulike typer kreft i skjoldbruskkjertel

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles i ulike typer. De vanligste typene er såkalt høyt differensierte, det betyr at de likner og har noen av de samme egenskapene som de normale kjertelcellene.

• Differensiert skjoldbruskkjertelkreft som utgår fra folliklenes overflateceller
  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (PTC) - utgjør cirka 70 % av tilfellene
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (FTC) - utgjør cirka 15 % av tilfellene
• Udifferensiert anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft og lite differensiert skjoldbruskkjertelkreft  - utgjør under 5 % av tilfellene
• Medullær skjoldbruskkjertelkreft (MTC) som utgår fra c-cellene - utgjør 5-10 % av tilfellene

De ulike kreftformene som forekommer i skjoldbruskkjertelen har biologiske forskjeller som påvirker sykdomsforløpet og prognosen etter behandling.

Forekomst

I 2022 ble det diagnostisert 479 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn, og i 2022 var det 321 kvinner og 158 menn som fikk diagnosen.

Halvparten av de som rammes er under 50 år. Pasienter med FTC har noe høyere gjennomsnittsalder enn pasienter med PTC. Anaplastisk thyroideakarsinom forekommer i all hovedsak hos eldre pasienter som hurtigvoksende svulster.

Aldersspesifikk forekomst av kreft i skjoldbruskkjertelen, 2018–2022.
Kilde: Kreftregisteret

Forekomst av kreft i skjoldbruskkjertelen, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret