Etter total fjerning av skjoldbruskkjertel er det ikke uvanlig med symptomer på for lavt kalsium (hypokalsemi) i en kortere periode. Akutt hypokalsemi forekommer oftest de første døgnene etter operasjon. Symptomer er stikninger og nummenhet i ekstremiteter og i ansikt. Ved alvorlig lave kalsiumverdier kan kramper forekomme.
Biskjoldbruskkjertlene er selvstendige små kjertler bak skjoldbruskkjertelens sidelapper. Disse bidrar til reguleringen av kalsium i kroppen, og skader på disse under operasjon fører til nedsettelse av blodets kalsiumnivå.
Årsaker til hypokalsemi etter operasjon kan være:
- operasjonstraumet i seg selv, med ødem i området den første tiden etter inngrepet
- karforsyning til området rundt skjoldbruskkjertelen kan være skadet eller midlertidig nedsatt
- biskjoldbruskkjertlene har vært vanskelig å identifisere under operasjonen og har blitt med i resektatet
I noen tilfeller kan tilstanden vedvare. Dersom hypokalsemi fortsetter mer en 1 år, har pasienten permanent postoperativ hypokalsemi. Forekomsten av permanent postoperativ hypokalsemi ligger på 0,5 - over 2 %, avhengig av kirurgens erfaring og sykdommens lokale utbredelse. Ved ny operasjon er risikoen for hypokalsemi som følge av operasjonen betydelig større, og det er av den grunn viktig at det fjernes tilstrekkelig med vev under det første inngrepet.
For å normalisere kalsiumverdien gis kalsiumtilskudd.
Det foretrekkes at kalsium tas som tabletter. Dersom kalsiumbehandling startes på et tidlig tidspunkt, kan intravenøs behandling nesten alltid unngås.
Ved alvorlig lave kalsiumverdier bør kalsium gis langsomt intravenøst. Noen behøver kalsiuminfusjon i flere døgn.
Mildere hypokalsemi
Pasienten får kalsiumtabletter for å holde symptomene borte. Det gis tett oppfølging inntil kalsiumverdiene i blodet normaliserer seg.
Dersom symptomene varer mer enn 4 uker kan man vurdere å behandle med vitamin D-tilskudd og kalsiumtaletter daglig, eventuelt mer ved behov.
Kalsium, eventuelt tillegg av D-vitamin trappes ned gradvis. Kalsiumverdiene i blodet bør ligge ved nedre normalgrense, da dette stimulerer det gjenværende biskjoldbruskkjertelvev.
Oppfølging
Kontroll av kalsium gjøres med 2 ukers mellomrom, inntil stabilt nivå. Kalsiumverdiene i blodet bør holdes ved nedre normalgrense, slik at biskjoldbruskkjertlene opprettholder sin hormonproduksjon.
Biskjoldbruskkjertelhormonet PHT (paratyreoideahormon) bør måles hver 2. måned for funksjonen av biskjoldbruskkjertlene. Er PTH målbar i normalområdet og alle symptomer på for lavt kalsium opphører, bør behandlingen forsøksvis stoppes, da biskjoldbruskkjertlene kan ha normalisert seg.
Permanent hypokalsemi
Ved permanent hypokalsemi har pasienten behov for livsvarig behandling med vitamin D og et kontrollopplegg som innebærer regelmessig oppfølgning av kalsiumstatus.
Oppfølging
Kalsium bør, når alt har stabilisert seg, kontrolleres hver 3.- 6. måned.
Kalsium og fosfatutskillelse i urinen bør følges. D-vitaminbehandling medfører fare for høy kalsiumutskillelse i nyrene og dermed risiko for utvikling av nyresykdom, særlig hvis kalsiumnivået i blodet ikke ligger lavt, og hvis fosfatverdiene blir høye.