Tyroglobulinnivå etter fjerning av skjoldbruskkjertel

Tyroglobulin (Tg) er et protein som dannes i normale follikulære skjoldbruskkjertelceller. Papillære og follikulære kreftsvulster som utgår fra overflatecellene i skjoldbruskfolliklene beholder denne evnen. Tyroglobulin kan derfor brukes som markør for restsykdom og tilbakefall etter fullstendig fjerning av skjoldbruskkjertel- og svulstvev.

Tg-nivået målt i blodet skal være under nedre måleverdi når alt skjoldbruskkjertel- og svulstvev er borte.

Tyroglobulin kan ikke brukes som tumormarkør ved utredning av knute i skjoldbruskkjertelen fordi konsentrasjonen i blodet varierer med mengde skjoldbruskkjertelvev, grad av TSH-stimulering, sykdomsforandringer som betennelse i skjoldbruskkjertelen, godartede og ondartede svulster.

Nivået av tyroglobulin i blodet har vist seg å være mer sensitiv enn helkroppsscintigrafi for påvisning av tilbakefall, restsykdom og eventuell vekst av restsvulst i skjoldbruskkjertelen.

Mellom 10-25 % av befolkningen har autoantistoff mot tyroglobulin (TgAb). Den høyeste forekomsten ses hos pasienter med kreft i skjoldbruskkjertelen. Tilstedeværelse av Tg-autoantistoff kan virke inn på målemetodene som brukes for Tg og vil kunne gi for lave tyroglobulinverdier av begrenset nytte, og ikke-målbare Tg-verdier kan ikke tillegges vekt. Pasienter med positivt TgAb må i tillegg følges med ultralyd av hals og eventuelt helkroppsscintigrafi.

Vurdering av Tg-verdier

  • Målbar tyroglobulin hos pasienter som har gjennomgått fullstendig fjerning av skjoldbruskkjertelen og som har fått behandling med radioaktivt jod (131I) i etterkant for å fjerne restvev, tyder på restsykdom eller spredningssvulster.
  • Tyroglobulinverdi må vurderes mot kjent mengde restvev og grad av stimulering.
  • Økning i tyroglobulinverdier hos pasienter på tyroksinsuppresjonsbehandling er tegn på restsykdom og/eller spredningssvulster, og pasienten må undersøkes nærmere.