Stadier og spredningsmønster av testikkelkreft

Testikkelkreft deles i to hovedgrupper, seminom og non-seminom.

Ved klassifiseringen av testikkelkreft skal det tas hensyn til hvilken risikoprofil eller prognosegruppe pasienten tilhører. Stadium I har risikoprofiler, de andre stadiene har prognosegrupper.

Risikoprofiler sier noe om risikoen for spredning, mens prognosegrupper sier noe om sykdomsforløp ved spredning. Dette gjelder både non-seminom og seminom.

Bildeserie av seminom

Seminom

Risikoprofiler ved sykdom uten spredning, stadium I

  • Lav risikoprofil - ingen invasjon av rete testikkel
  • Høy risikoprofil - invasjon av rete testikkel
  • Lokalavansert - gjennomvekst av kapsel

Prognosegrupper ved sykdom med spredning, stadium II, III, IV

God prognosegruppe (90 % av pasientene)

  • Alle de følgende kriterer:
    • Enhver primær lokalisasjon
    • Ingen spredning til lever, benmarg, hjerne eller andre indre organer; unntatt lunge.
    • Enhver stigning av hCG og LD og normal AFP

Intermediær prognosegruppe (10 % av pasientene)

  • Alle de følgende kriterier: 
    • Enhver primær lokalisajon
    • Spredning til lever, benmarg, hjerne eller andre indre organer 
    • Enhver stigning av hCG og LD og normal AFP

Dårlig prognosegruppe

  • Ved seminom klassifiseres ingen pasienter i dårlig prognosegruppe.

Non-seminom

Risikoprofiler ved sykdom uten spredning, stadium I

  • Lav risikoprofil - ingen karinnvekst
  • Høy risikoprofil - karinnvekst 
  • Lokalavansert - gjennomvekst av kapsel

Prognosegrupper ved sykdom med spredning, stadium II, III, IV.

God prognosegruppe (56 % av pasientene) 

  • Alle de følgende kriterier:
    • Primærsvulst i testikkel og på bakre bukvegg
    • Ingen spredning til lever, benmarg, hjerne eller andre indre organer; unntatt lunge.
    • AFP < 1000 ng/ml
    • hCG < 5000 IE/l (1000ng/l)
    • LD < 1,5 x øvre referansegrense

Intermediær prognosegruppe (28 % av pasientene)

  • Alle de følgende kriterier:
    • Primærsvulst i testikkel og på bakre bukvegg
    • Ingen spredning til lever, benmarg, hjerne eller andre indre organer; unntatt lunge.
    • AFP ≥ 1000 og ≤ 10 000 ng/ml
    • hCG ≥ 5000 og ≤ 50 000 IE/l
    • LD ≥ 1,5 og ≤ 10 x øvre referansegrense

Dårlig prognosegruppe (16 % av pasientene)

  • Alle de følgende kriterier:
    • Primærsvulst utenfor kjønnskjertlene i mediastinum
    • Spredning til lever, benmarg, hjerne eller andre indre organer, eller 
    • AFP > 10 000 ng/ml
    • hCG > 50 000 IE/l (10000ng/ml) 
    • LD > 10 x øvre referansegrense  

Det er oftere spredning ved non-seminom, og cirka 50 % av pasientene har spredning ved diagnosetidspunktet.

Les mer om seminom og non-seminom

Stadieinndeling

Den kliniske stadieinndelingen ved testikkelkreft baseres i Norge på Royal Marsden klassifikasjonen.

Inndeling av testikkelkreft i kliniske stadier (Royal Marsden)
Stadium Sykdomsutbredelse 
I Ingen tegn til spredning.
IS/IMk+ Ingen tegn til spredning,men forhøyede verdier av tumormarkørene AFP og/eller hCG beta, som stiger eller ikke normaliseres etter kirurgisk fjerning av testikkel.
II

Lymfeknutespredning under diafragma,  størrelse angis etter horisontale diameter

(A < 2cm, B 2-5 cm, C > 5 cm - ≤ 10cm, D > 10 cm)
III

Lymfeknutespredning over diafragma

M Mediastinale, N Supraklavikulære, cervikale, aksillære lymfeknuter,

O Ingen lymfeknuter i buken
ABCD som stadium II
IV

Spredning utenfor lymfesystemet (oftest til lungene)

L1 ≤ 3 spredningssvulster i lungene, ingen > 2 cm
L2 > 3 - ≤ 20 spredningssvulster i lungene, ingen > 2 cm
L3 < 20 spredningssvulster i lungene, en eller flere > 2 cm
L4 > 20 spredningssvulster i lungene
 

 H+= spredning til lever

BR+= spredning til hjernen

Bo+= spredning til skjelett

 

Spredningsveier

Ved både seminom og non-seminom skjer spredning først og fremst til lymfeknuter på bakre bukvegg og eventuelt videre langs den store lymfegangen (ductus thoracicus). Spredningen kan også skje gjennom blodbanen, særlig ved non-seminom.

Cirka 10-15 % av pasientene med seminom har spredning ved diagnosetidspunktet, oftest til lymfeknuter på bakre bukvegg og/eller til området over kragebenet.

Non-seminomer viser ofte rask spredning, og i underkant av 50 % av pasientene har spredning ved diagnosetidspunktet.