Kirurgisk behandling innebærer at kreftsvulsten fjernes ved operasjon. Forutsetningen er at kreftsvulsten er noenlunde avgrenset i forhold til omkringliggende vev. Ofte får pasienter en kombinasjonsbehandling av kirurgi, cellegift og/eller strålebehandling. Vanligvis blir resultatene best når strålebehandling eller cellegift gis først, etterfulgt av det kirurgiske inngrepet.
Hva skjer før operasjonen?
De forberedelser som må gjøres før operasjonen er avhengig av inngrepets art. I noen tilfeller må du tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om og hjelp til av personalet på sengeposten din.
I forbindelse med operasjonen vil du få bedøvelse. Det betyr at du IKKE må spise fast føde eller røyke de siste 6 timene før operasjonen. Du kan drikke vann og klare væsker som te, svart kaffe, brus og saft fram til 2 timer før du skal ha narkose. IKKE MELK. Pastiller, drops og tyggegummi er ikke tillatt de siste 2 timene før narkosen.
Operasjonsmorgenen skal du dusje. Du får rent sengetøy og kjøres deretter til operasjonsavdelingen i seng. Siden flyttes du over på et operasjonsbord. For at anestesipersonalet skal kunne overvåke deg på en betryggende måte under narkosen, vil du bli tilkoblet en del medisinsk utstyr.
Hva er anestesi (bedøvelse)?
Anestesi benyttes ved store og små operasjoner og ved noen undersøkelser, slik at disse kan gjennomføres uten smerter. Anestesi kan være lokalbedøvelse, regionalbedøvelse (et område som f.eks. arm eller ben), ryggbedøvelse eller full narkose der du sover. Av og til er det hensiktsmessig å kombinere flere anestesiformer, ikke minst for å gi bedre smertelindring etter operasjonen.
Før du får anestesi må det gjøres noen forberedelser. De aller fleste må ta røntgen av lungene. Er du over 60 år, eller det er mistanke om en hjertelidelse, tas det elektrokardiogram (EKG). EKG gjennomføres også hvis det er nødvendig i forhold til inngrepet du skal ha.
Dagen før du skal opereres får du snakke med anestesilege eller anestesisykepleier. Her kan du fortelle om eventuelle tidligere anestesierfaringer og drøfte hvilken anestesimetode som er hensiktsmessig. Du får også tilbud om sovemedisin. Det er en stor fordel for deg at du får sove og slappe av før et inngrep.
Om morgenen operasjonsdagen får du en tablett som virker avslappende sammen med eventuelle morgenmedisiner som du skal ha. Vi anbefaler deg å ta imot tilbudet om tabletten. I tillegg til å virke beroligende er den viktig som en del av anestesien.
Hva skjer etter operasjonen?
Dersom du har vært til et svært kortvarig inngrep, som for eksempel undersøkelse av urinveiene, endetarmen eller gynekologisk undersøkelse, vil du bli kjørt rett tilbake til rommet ditt. I andre tilfeller får du ligge en stund på postoperativ/intensivavdeling for å bli overvåket. Du kan våkne opp med slanger og katetre, alt etter hvilket inngrep du har vært gjennom.
Det er viktig at du melder fra til personalet dersom du opplever å ha smerter etter operasjonen. Etter inngrepet bør ikke kroppen utsettes for ekstra stress på grunn av smerter, så det er viktig at du sier fra før smertene blir for ille.
Du vil kanskje bli overrasket over hvor fort vi vil ha deg i aktivitet igjen etter operasjonen. Grunnen til dette er at faren for blodpropp og lungebetennelse øker når man ligger passiv i sengen over lengre tid.
Egeninnsats
Det er naturlig at du føler deg utslitt etter operasjonen og ønsker å hvile i sengen, men kreftene kommer ikke ved å ligge rolig. Det er bare fysisk aktivitet som kan gjenvinne kreftene. Vi skal forsøke å stimulere til slik aktivitet, men du må også ta initiativet selv. Det er derfor svært viktig at du selv tar aktiv del i behandlingen ved å være fysisk aktiv, drive pusteøvelser og forsøke å spise etter personalets anvisning.
Psykiske reaksjoner
Det er ikke uvanlig med en psykisk reaksjon etter en operasjon. En slik "nedtur" kommer gjerne 3 til 5 dager etter inngrepet. Vi kan ikke forklare hvorfor dette ofte skjer, men det kan være greit å være forberedt i tilfelle du opplever en slik reaksjon.