Bronkoskopi er en metode for å undersøke lungenes luftveier. Undersøkelsen utføres av lege. Under undersøkelsen kan legen ta prøver, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier og fjerne fremmedlegemer.
Det brukes en bøyelig slange (bronkoskop) med et lite minikamera i enden. Dette gjør det mulig for legen å se luftveiene fra innsiden. Bronkoskopet føres via nese (eventuelt gjennom munnen) ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan det tas prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger brukes det et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound). Les mer om EBUS her >>>
Hvordan kan jeg forberede meg?
Hvis du har sykdom som gir øket blødningstendens, må du si fra om dette før undersøkelsen. Blodfortynnende medisiner vil vanligvis bli stoppet noen dager før undersøkelsen. I tillegg er det viktig å få vite om du har hatt tidligere allergiske reaksjoner eller komplikasjoner under andre medisinske prosedyrer eller tannlege behandling.
Du skal ikke spise eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal ikke røyke undersøkelsesdagen.
Hvordan foregår undersøkelsen?
Bronkoskopi utføres på et eget undersøkelsesrom. Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng eller en benk. Du vil få innlagt en kanyle i en blodåre på armen. Gjennom denne kan du få beroligende medisiner under prosedyren. Du kan også få beroligende og hostedempende medisiner på forhånd. Det vil bli brukt lokalbedøvelse bak i svelget og halsen for å dempe hoste og brekningsreflekser. Nesen vil bli bedøvet for å bedre passasjen for bronkoskopet. Bronkoskopet føres ned gjennom nese eller munn, forbi stemmebåndene og ned i luftveiene. Noen kan oppleve en trang til å hoste eller følelse av kortpustethet for en kort periode. Ved ubehag kan du få mer bedøvelse. Når bronkoskopet har passert stemmebåndene, bør du ikke snakke for å unngå heshet etterpå.
Surstoffinnholdet i blodet og hjerterytme måles gjennom hele undersøkelsen for å se at du får nok luft. Du får derfor en liten klemme på fingeren som måler surstoffinnholdet. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.
Bronkoskopet som brukes ved undersøkelsen, har et kamera i enden som gjør at man får opp bilde på en skjerm. Noen ganger tas det vevs- og celleprøver for videre undersøkelse via instrumenter som føres gjennom bronkoskopet. Denne prøvetakingen medfører ingen smerter. Du kan også få spørsmål om å holde pusten i perioder under prosedyren.
Gjør det vondt?
Undersøkelsen er ikke smertefull. Noen opplever ubehag ved nedføring av bronkoskopet. Den vanligste plagen er hoste, men noen opplever pustebesvær eller kvelningsfornemmelse. Hvis undersøkelsen oppleves ubehagelig, vil du kunne få ekstra beroligende medisin under bronkoskopien.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
Dette kan variere, avhengig av hvor mye prøver som tas. Vanligvis regner man cirka 15–45 minutter på en undersøkelse.
Hva skjer etterpå?
Etter undersøkelsen skal du ta det med ro på avdelingen i 2–4 timer. Du må fortsette å faste i minst 2 timer etter at bronkoskopien er avsluttet. Dette er fordi bedøvelsen må ha sluttet å virke og svelgrefleksen må bli normal før du kan spise og drikke.
Vanligvis kan du reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført. Du må da sørge for å ha transport hjem. Du skal ikke selv kjøre bil på undersøkelsesdagen på grunn av den vedvarende effekten av beroligende midler du har fått. Etter hjemreise er det ingen restriksjoner på fysisk aktivitet, eller inntak av føde.
Når får jeg resultatet?
Foreløpige svar om luftveienes utseende kan du vanligvis få svar på rett etter undersøkelsen. Svar på vevsprøver og andre prøver tar ofte lenger tid. Vanligvis får du en kontrolltime ved avdelingen 4–7 dager etter undersøkelsen. Da får du svar på prøvene og du får snakke med legen. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.
Bivirkninger og komplikasjoner
- Du kan oppleve et trykk, litt sår hals, heshet eller hoste etter hjemreise. Dette er vanlig.
- Det kan oppstå grader av tungpustethet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. Opplever du brystsmerter eller kortpustethet etter hjemreise bør du umiddelbart kontakte lege.
- Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med lege eller sykehuset.
- Noen får feber over 38 grader etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående og varer gjerne ikke lenger enn 24 timer. Hvis feberen er vedvarende til neste dag, eller hvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
- Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.