Det er mange ulike celletyper i immunforsvaret. T-celler er en type av cellene i immunforsvaret og er istand til å gjenkjenne kreftceller og kan binde seg til overflaten av kreftcellene og på den måten ødelegge kreftcellene.
Immunterapi er en ny type kreftbehandling som aktiverer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene. I de siste årene har det vært et gjennombrudd i utviklingen, og immunterapi er i dag en viktig del av kreftbehandlingen for de fleste kreftformene.
For å sikre at det aktiverte immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles "checkpoints" og kan oppregulere og nedregulere immunsystemet. Kreftcellene kan også selv uttrykke checkpoints som kan nedregulere immunforsvaret. På den måten kan de unngå å bli angrepet av immuncellene. Immunterapi virker blant annet ved å blokkere checkpoints som nedregulerer immunforsvaret og på den måten slippes immunforsvaret løs til å angripe kreftcellene.
Medikamenter
Det er til nå utviklet en rekke checkpoints som anvendes i kreftbehandlingen. Det er blant annet anti- CTLA-4 som virker på immunceller først og fremst i lymfeknuter, og anti-PD-1/anti PDL-1 som forsterker immuncellenes angrep på kreftcellene.
CTLA-4
Flere immunceller i kroppen har som oppgave å fjerne bakterier, virusinfiserte og døde celler, og iverksette en immunreaksjon når det er nødvendig. Dendrittiske celler har denne oppgaven i kroppen. Etter å ha «spist» en en kreftcelle vandrer de til nærmeste lymfeknute. Der møter de T-celler som blir aktivert og blir instruert til å angripe celler som har de samme egenskapene som kreftcellene de dendritske cellen nettopp har spist. De aktiverte T-cellene vandrer så ut i blodbanen på jakt etter kreftceller de kan drepe.
Et overflatemolekyl på T-cellene kalles CTLA-4. Dersom dette overflatemolekylet binder seg til overflaten av den dendrittiske cellen blir det ingen aktivering av T-cellene. På den måten nedregulerer CTLA-4 aktiveringen av T-celler å avverger angrepet på kreftcellene.
Anti-CTLA-4 blokkerer virkningen av CTLA-4 slik at det ikke blir noen nedregulering av T-cellene og T-cellene slipper løs til angrep på kreftcellene.
PD-1 og PD-L1
Dersom T-cellene får klarsignal til å gå til angrep mot kreftceller vandrer de fra lymfeknutene og ut i blodet på leting i kroppen etter kreftceller, som de er har fått beskjed om å drepe. I møte med en kreftcelle er det enda et checkpoint før immuncellen kan gå til angrep. Dette kontrollpunktet som består av overflatemolekyl kalt PD-L1 og bremser/avbryter angrep på celler som har PD-L1.
Kreftceller har PD-L1, og kan på den måten forsvarer seg mot angrepet av T-cellene. Det gjør at kreftcellene fortsatt kan dele seg og svulsten vokser videre, uanfektet av angrepet fra T-cellen. Anti-PD1/PD-L1 blokkerer PD-1 på overflaten av kreftcellenen og gjør at de likevel kan angripes av T-cellene.
Immunterapi fungerer ved at antistoffer blokkerer enten CTLA-4 i en lymfeknute eller blokkerer PD-1/PD-L1 der T-cellen møter en kreftcelle eller en kombinasjon av de to antistoffene.
Det finnes en rekke antistoffer som hemmer checkpoints og anvendes i immunterapi
- Antistoffene ipilimumab (Yervoy®) og tremelimumab (Imjodu®) blokkerer CTLA-4
- Antistoffene nivolumab (Opdivo®), pembrolizumab (Keytruda®), dostarlimab (Jemperli®), og cemiplimab (Libtayo®) blokkerer PD-1
- Antistoffene atezolizumab (Tecentriq®), avelumab (Bavencio®) og durvalumab (Imfinzi®) blokkerer PD-L1
Det finnes en rekke andre slike antistoffer som testes ut i studier i dag, men som enda ikke er tatt inn i vanlig praksis.
Bivirkninger av immunterapi
Bivirkninger av immunterapi er ulik bivirkningene av cellegift. De kan oppstå tidlig i, men også måneder etter siste behandling. Bivirkningene er som oftest milde, men kan utvikle seg til å bli alvorlige om de ikke blir behandlet. Alvorlige bivirkninger forekommer hos cirka 5 % av pasienter.
Det er viktig å ta kontakt med sykehuset som gir behandling så tidlig som mulig dersom du opplever noen av disse bivirkningene:
- Diaré og/eller magesmerter kan være uttrykk for kolitt/betennelse i tarmen:
- Avføring to eller flere ganger om dagen utover den avføringen du normalt har. Særskilt dersom du våkner og har avføringstrang om natten.
- Enhver form for blod i avføringen, eller mye mørkere avføring.
- Magesmerter kan også være uttrykk for kolitt eller betennelse i leveren:
- Magesmerter som er ledsaget med feber og/eller mørkere urin eller avføring.
- Magesmertene trenger ikke være ledsaget av diaré.
- Tungpustenhet kan være uttrykk for lungebetennelse:
- Nyoppstått hoste.
- Tungpustenhet uten «forklarlig grunn»
- Økende tungpustenhet
- Øyeproblemer kan være uttrykk for uveitt/betennelse i øyet:
- Røde og smertefulle øyne
- Sløret syn og gulfarging av det hvite på øyet
- Følelse av tretthet, hodepine, svimmelhet, søvnighet eller irritabilitet.
- Kraftsvekkelse i ben, armer eller ansikt.
- Følelsesløshet eller prikkende følelse i hender eller føtter.
- Økt tendens til blødning eller til å få blåmerker.
Den vanligste behandlingen av bivirkninger er bruk av steroider, som anvendes i en periode. Etter at bivirkningene har gått over kan immunterapien i mange tilfeller fortsettes, men i noen tilfeller må behandlingn avbrytes helt. Det betyr ikke nødvendigvis at at du har fått utilstrekkelig behandling, men kan være tegn på at du ikke trenger mer immunterapi. Bivirkninger kan være utttrykk for at kroppen har reagert godt på behandlingen.
Enkelte bivirkninger, slik som tykktarbetennelse, kan være livstruende. Det er derfor viktig at det gis beskjed til sykehuset som behandler deg så tidlig som mulig når det oppstår slike bivirkninger.
Celle terapi
En av de andre behandlingsmetodene for immunterapi er å gi pasienter ekstra immunceller som kan kjempe mot kreftcellene. I forkant av behandlingen dyrkes og trenes pasientens egne T-celler i laboratoriet opp til å kjenne igjen kreftceller, slik at de går direkte til angrep når de kommer inn i kroppen til en pasient. Opptrening av immunceller kan gjøres på ulike måter og det skjer mye forskning på å videreutvikle denne teknologien. Så langt er de beste resultatene oppnådd med såkalte CAR -T celler, som er pasientens egne genetisk reprogrammerte immunceller. Denne typen immunterapi anvendes i behandlingen av lymfekreft og benmargskreft. Det er nå i gang kliniske studier å tester ut CAR-T behandling mot en rekke andre kreftformer.
Kreftvaksiner
Til forskjell fra vaksiner mot virusinfeksjoner, der vaksinen skal forhindre infeksjon, såkalt profylaktisk vaksine, kan kreftvaksiner gis til pasienter som allered har kreftsykdom, så kalt terapeutisk vaksine.
HPV vaksine (Human Papilloma Vaccine) er en profylaktisk vaksine som er rettet mot pailloma virus og beskytter på den måten mot utvikling av livmorhalskreft. HPV vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter og gutter. Vaksinen virker også mot andre kreftformer som skyldes papillomavirus slik som som analkreft, kreft i ytre kjønnsorgan hos kvinner, kreft i munn og svelg og peniskreft.
Terapeutisk vaksine gis som en del av kreftbehandlingen og forsterker immuncellene til å ta opp kampen mot kreftcellene. Det foregår mye forskning og utprøving av vaksiner so er basert på egenskaper i hver enkeltes pasients kreftceller og det er utprøving av vaksiner som virker mer generelt mot egenskaper som alle kreftceller har.
Persontilpasset immunterapi
CAR-T er persontilpasset immunterapi som benytter seg av pasientens egne T-celler som er blitt reprogammert til å angripe kreftceller som uttrykker spesielle proteiner (antigener) på overflaten. Behandlingen er i bruk idag mot lymfomer og benmargskreft, men er enda ikke kommet i bruk ved andre kreftformer (solide kreftformer). T cell reseptor (TCR) er en annen form for persontilpasset immunterapi som er rettet mot viktige mutasjoner i pasientens kreftceller. TCR behandling er enda ikke godkjent i behandlingen av pasienter.
TIL (tumorinfiltrerende lymfocytter) er nok en persontilpasset behandling som er under utvikling. Den er basert på T cellene som allerede finnes i pasientens kreftsvulst.