Oppfølging ved lungekreft

For å oppdage eventuelle tilbakefall eller ny primærtumor bør kontroll gjennomføres hver 3.-6. måned de første to årene, deretter årlig. Oppfølging med tanke på komplikasjoner bør gjøres av torakskirurg, lungelege, eller kreftspesialist i løpet av 1-3 måneder etter behandlingen.

Kontrollene skal omfatte:

sykehistorie
klinisk undersøkelse
røntgenologisk undersøkelse (røntgen av brystkasse, sjeldnere CT av brystkasse)
blodprøver

Disse kontrollene kan gjennomføres på lokalsykehus, eventuelt i samarbeid med pasientens primærlege. Pasientene skal informeres om mulige symptomer og oppfordres til å ta kontakt ved nye symptomer eller forverring.

Rutinemessig PET scan har hittil ingen dokumentert rolle i pasientoppfølgingen. Tumormarkører som CEA, NSE eller proGRP har kun verdi om markørene var forhøyet før behandlingsstart.

Ved diagnosetidspunktet røyker om lag 60 % av pasientene, men 40 % av disse har sluttet to år etter diagnosen. Røykeslutt ved diagnosetidspunktet reduserer risikoen for utviklingen av senere kreftsvulster (metakrone svulster). Potensielt kurerte lungekreftpasienter som røyker, bør på det sterkeste oppfordres til røykeslutt.

Komplikasjoner etter helbredende behandling

De vanligste komplikasjoner etter kirurgisk fjerning av hele eller deler av en lunge, er tap av lungefunksjon og kroniske smerter.
Komplikasjoner av strålebehandling kan ramme lunger, hud, spiserør eller muskulatur. Sjeldnere ser man skader på hjertepose og hjerte. Akutt strålepneumonitt kan ofte behandles vellykket med steroider. Sen strålepneumonitt representerer derimot ofte en irreversibel lungeskade, men er svært sjeldent.
De fleste bivirkninger av cellegiftbehandling inntrer under pågående behandling. Et unntak er nevropati som følge av vinca-alkaloider eller taxaner.

Tilbakefall eller utvikling av ny primærtumor etter helbredende behandling

Tilbakefall inntrer hyppig. Selv ved stadium I sykdom har man påvist fem års residivrater opptil 39 %, hvorav de fleste var fjernmetastaser. De aller fleste tilbakefall kommer innen fire år etter behandlingen.

Ved småcellet lungekreft vil en ny svulst som har oppstått senere enn to år etter primærbehandling ofte være en ny primærsvulst.

Lindrende behandling

Pasientene tilbys videre oppfølging ut i fra omsorgsaspektet, pasientens følelse av trygghet og for å sikre pasienten berettiget og god palliativ lindrende behandling.

Ved større behov for symptomlindrende behandling kan det være aktuelt å innkalle pasientene hver tredje måned det første året, deretter økes intervallene. Ressurskrevende undersøkelser unngås helst, unntatt for å utrede nytilkomne symptomer eller funn.