Aktuell behandling ved lungekreft kan være kirurgi, strålebehandling eller medikamentell behandling som cellegift, immunterapi eller persontilpasset behandling. Disse behandlingene gis enten alene eller i ulike kombinasjoner.
Det som avgjør valg av behandlingsform er hvor utbredt sykdommen er (hvilket stadium den er i), om sykdommen er småcellet eller ikke-småcellet og pasientens allmenntilstand eller annen samtidig sykdom.
Ved lungekreft betyr prognostiske faktorer og hvor utbredt sykdommen er når man får diagnosen, mer for prognosen enn behandlingen som pasienten får. Det er stadieinndelingen som avgjør valget av behandling, men også de prognostiske faktorene hos den enkelte pasienten vil innvirke på valg av behandlingsopplegg.
Gode prognostiske faktorer:
- funksjonsstatus ≤ 2
- Største svulstdiameter under 9 cm
- Vekttap mindre enn 5–10 % de siste 3 måneder
Dårlige prognostiske faktorer:
- funksjonsstatus ≥ 2
- Største svulstdiameter over 9 cm
- Vekttap mer enn 5–10 % de siste 3 måneder
Ikke-småcellet lungekreft
Operasjon eller strålebehandling kan gi helbredelse ved stadium I-III dersom pasienten er teknisk og medisinsk egnet for operasjon. Ofte vil det kunne være samtidig hjertesykdom eller annen lungesykdom som gjør at pasienten ikke vil tåle operasjon. Hos pasienter som ikke kan opereres eller som ikke ønsker operasjon, kan strålebehandling være et alternativ. Cellegift alene er ikke en helbredende behandling, men kan i kombinasjon med operasjon og/eller strålebehandling øke mulighet for helbredelse.
- I stadium I anbefales operasjon alene. For pasienter som ikke kan opereres, er helbredende strålebehandling et alternativ.
- I stadium II kombineres operasjon med cellegift hos pasienter under 70 år med god almentilstand. Pasienter som ikke kan opereres med sykdom i stadium II, kan få strålebehandling med helbredelse som mål.
- I stadium III må helbredende eller ikke-helbredende behandling vurderes i forhold til definerte prognostiske faktorer. Almenntilstanden (funksjonsstatus/ECOG), er det viktigste kriteriumet og ved ECOG 2 eller dårligere er heblredende behandling trolig ikke aktuelt. Alder, vekttap og tumorstørrelse må også tas i betraktning, men bør ikke enkeltvis være ekskluderende for helbredende behandling.
Andelen pasienter med ikke-småcellet lungekreft som får helbredende behandling øker, men fortsatt får de fleste pasienter diagnosen når sykdommen har kommet så langt at helbredelse ikke er mulig. Årsaken til dette er at sykdommen allerede er i stadium IV når den blir oppdaget eller sykdommen er i tidligere stadier,men med negative prognostiske faktorer.
Med moderne behandling vil målsetningen ved ikke -helbredende lungekreft være både livsforlengende, til dels betydelig livsforlengende, symptomforebyggende og symptomlindrende. Strålebehandling og/eller medikamentell behandling vil være aktuelt for de fleste av disse pasientene.
Småcellet lungekreft
Småcellet lungekreft deles inn i begrenset og utbredt sykdom, etter hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer. På det tidspunktet sykdommen oppdages har omlag 35% begrenset sykdom og 65% utbredt sykdom.
Begrenset sykdom vil si sykdomsutbredelse som lar seg inkludere i et strålefelt. I praksis omfatter dette stadium I, II, IIIA og IIIB. Begrenset sykdom behandles med cellegift kombinert med strålebehandling. Ved små svulster vil kirurgi vurderes. Spredningssvulster til hjernen ved småcellet lungekreft forekommer hyppig, og kan forebygges ved å gi strålebehandling mot hjernen.
Ved utbredt sykdom er behandlingen lindrende og består vanligvis av cellegiftbehandling, mens det ved symptomgivende spredningssvulster kan være aktuelt med strålebehandling. Også ved utbredt sykdom kan det være aktuelt å gi forebyggende strålebehandling mot hjernen. Erkjente hjernemetastaser ved småcellet lungekreft vil ofte respondere på cellegift. Dette i motsetning til ikke-småcellet lungekreft hvor slike spredningssvulster skal strålebehandles.
Øyeblikkelig hjelp ved akutte tilstander
De vanligste akutte tilstandene som krever kreftrettet behandling er:
- avklemming av luftveiene
- vena cava superior syndrom (avklemming av sentrale blodkar)
- truende tverrsnittlesjoner (svulster som kan skade ryggmargen)
Behandling igangsettes raskt med høydose steroider, og pasienten overføres til stråleterapiavdeling for oppstart av behandling innen ett døgn etter symptomstart. Strålebehandling (eventuelt cellegiftbehandling) igangsettes som øyeblikkelig hjelp.
Symptomrettet behandling
Pasienter med lungekreft vil ofte ha symptomer fra luftveiene, enten forårsaket av svulsten, infeksjoner eller underliggende lungesykdom. Disse plagene vil ofte bli mer fremtredende i livets avslutningsfase.
Ved lungekreft foreligger det oftest avmagring, forårsaket av forandringer i stoffskiftet grunnet kreftsykdommen. I alle faser av sykdommen er det viktig med ernæringsstimulerende tiltak.
Hvis optimal bruk av smertestillende legemidler kombineres med strålebehandling og cellegift, kan man i dag nesten alltid oppnå tilfredsstillende smertelindring.
Kvalme og oppkast kan forekomme både ved langtkommet kreftsykdom og på bakgrunn av svulstrettet behandling, men kan i dag behandles med moderne kvalmestillende legemidler.
Tungpustethet
Åndenød er et vanlig symptom i alle faser av lungekreft. Hos pasienter med lungekreft kan pustevanskene være forårsaket og forsterket av en rekke forhold:
- svulst som klemmer på luftveiene
- kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
- infeksjoner
- økt mengde væske i lungesekken (pleuravæske)
- blodpropp i en lungepulsåre (lungeemboli)
- blodmangel (anemi)
- bindevevsdannelse i lungevev (lungefibrose) etter strålebehandling
- angst
Behandling vil kunne bestå av:
- utvendig (ekstern) strålebehandling
- cellegift
- steroider
- endokavitær strålebehandling/laserbehandling
- tapping av væske fra lungesekken
- blodoverføring
- beroligende medikamenter
- smertestillende medikamenter