Kreft i hjernen

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster og symptomene er vidt forskjellig avhengig av hvor svulsten oppstår, type og veksthastighet. Primære hjernesvulster utgjør 3,5% av alle krefttilfeller i Norge. I tillegg vil 20–40 % av personer med kreftsykdom andre steder i kroppen få spredningssvulster til hjernen.

illustrasjon @kreftlex, intrakranial, hjernekreft, lillehjernen, storehjernen, hjernestamme, hypofyse

Nervesystemet består av to deler, det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet. Hjernen og ryggmargen utgjør sentralnervesystemet (CNS), mens hjernenerver og ryggmargsnerver tilhører det perifere nervesystemet (PNS).

Hjernen er kontrollsenteret i sentralnervesystemet, og styrer kroppens funksjoner. Den er delt inn i ulike deler, og hver del har forskjellige oppgaver. For å effektivt kunne styre kroppens funksjoner, trenger den pålitelig informasjon fra kroppens organer. Fra sentrene i hjernen går det derfor nerveforbindelser, og gjennom disse går signaler fra hjernen til ulike deler av kroppen via ryggmargen, og motsatt går signaler fra de ulike delene av kroppen tilbake til hjernen.

 

Det perifere systemet er nettverk av nerver ut fra hjernen og fra ryggmargen. Det skilles mellom sensoriske nerver som bringer impulser inn til ryggmarg og hjerne og motoriske nerver som fører impulser til bevegelsesorganene. Noen nerver går direkte fra hjernen (hjernenerver) og betjener for eksempel syn, øye og hørsel. Det perifere nervesystemet er igjen delt inn i det viljestyrte (somatiske) og det ikke-viljestyrte (autonome). Det viljestyrte nervesystemet styrer hovedsakelig skjelettmuskulatur/bevegelse. Det ikke-viljestyrte styrer innvollsorganer og sørger for kroppens likevekt (homeostase).
Les mer om det perifere nervesystemet

Kreft i sentralnervesystemet

Kreft i sentralnervesystemet og dets omgivelser består av svulster som befinner seg intrakranialt (i hjernen) og intraspinalt (i ryggmargen). 

Begrepet kreft i sentralnervesystemet er ikke entydig, og omfatter en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelse, som krever ulik behandling og som har svært forskjellig prognose. Et mer dekkende begrep er svulst i sentralnervesystemet, hvorav noen må karakteriseres som kreft. Svulstene inndeles og graderes etter to hovedprinsipper, etter svulstens opprinnelsessted og vekstpotensiale/veksthastighet. 

Hjernesvulster

Til hjernesvulstene regnes svulster i:

  • hjernevev (storhjerne, hjernestamme, lillehjerne)
  • hjernehinner
  • hjernenerver
  • hypofyse (hjernevedheng)

De hyppigste hjernesvulsttypene hos voksne er:

Hos voksne utgjør svulster med sin opprinnelse i hjernen (primære hjernesvulster) 3,5 % av alle krefttilfeller. Disse utgjør en rekke forskjellige svulster med stor variasjon i hissighetsgrad og veksthastighet, som krever ulik behandling og har svært forskjellig prognose.

Forekomst

I 2022 ble det registrert 988 tilfeller av kreft sentralnervesystemet og dets omgivelser i Norge, 456 menn og 532 kvinner. Forekomsten av svulster som er oppstått i hjernen i Norge er 16 per 100 000 per år for voksne.

I tillegg vil 20–40 % av alle personer som har kreftsykdom andre steder i kroppen få én eller flere spredningssvulster til hjernen. Med økende bruk av bildediagnostiske undersøkelser (CT og MR) blir flere av disse metastasene oppdaget og behandlet.

 

Aldersspesifikk forekomst av svulster i sentralnervesystemet, 2018–2022
Kilde: Kreftregisteret

 

 

Forekomst av svulster i sentralnervesystemet, 1963–2022.
Kilde: Kreftregisteret