Generelt om strålebehandling ved kreft i hjernen

Etter kirurgi er strålebehandling den viktigste behandling ved primære hjernesvulster. Strålebehandlingen kan supplere kirurgisk behandling og gis ofte etter kirurgi. I tilfeller der kirurgisk behandling er lite hensiktsmessig/umulig på grunn av svulstens beliggenhet og der kirurgi er forbundet med uakseptabel høy risiko for nevrologiske skader, kan strålebehandling noen ganger erstatte kirurgi. I noen tilfeller kan det også vurderes at det er mest hensiktsmessig å gi strålebehandling alene, som for eksempel ved enkelte små svulster (under 3 cm i diamenter) med begrenset innvekst i omliggende vev.

For noen svulsttyper kan strålebehandling inngå i et helbredende behandlingsopplegg (for eksempel ved medulloblastom, germinom og lymfom). I andre tilfeller er målsetningen svulstkontroll, livsforlengende eller lindrende behandling.

Behandlingsområde, antall behandlinger, totaldose og dose per behandling tilpasses hver enkelt pasient ut i fra pasientens alder og allmenntilstand, svulsttype, svulstens utbredelse og nærhet til omkringliggende strukturer. Ofte brukes totaldoser opp til 50–60 Gy , gitt med enkeltdoser på 1,8–2 Gy og med behandlingstid på 5–7 uker. Stereotaktisk strålebehandling kan være aktuelt i noen tilfeller hvor svulsten er velavgrenset, liten og i akseptabel avstand til kritiske strukturer i hjernen. Dette er behandling som gis med høyere enkeltdose, og gjerne bare 1–3 behandlinger. Dette kan gjøres med gammakniv eller vanlige strålemaskiner.

Les mer om stereotaktisk strålebehandling >>> 

Internasjonalt er det økende bruk av protonstrålebehandling mot hjernesvulster, og i Norge etableres det i 2025 behandlingssenter for protonstråling i Oslo og Bergen. Protonstråling antas å være mer skånsom for friskt vev rundt svulsten, og er derfor mest brukt ved noen svulsttyper hos yngre pasienter med lang forventet levetid. 

Les mer om protonbehandling >>>

Stråleplanen for hver enkelt pasient lages ved hjelp av MR-undersøkelser, CT-basert doseplanlegging og fiksering (tilpasning av maske for å sikre samme pasientleie ved hver behandling). Det gjøres risikovurderinger i forhold til normalvevsstrukturer og hvilken stråledose de tåler. Pasientens alder, symptomer og allmenntilstand vil også være med i vurderingen. For hver enkelt pasient er det viktig å balansere potensiell nytteverdi av strålebehandlingen mot risiko for bivirkninger.

Her kan du lese mer om strålebehandling >>>