KREFT I HJERNEN

Primære hjernesvulster er svulster som har oppstått i hjernen. Mange av svulstene som kan oppstå i hjerne, hjernehinner og hypofyse er godartede. Det finnes mange ulike typer hjernesvulster og symptomene er vidt forskjellige avhengig av hvor i hjernen svulsten oppstår, type svulst og svulstens veksthastighet. Primære hjernesvulster utgjør knappe 6 % av alle krefttilfeller i Norge.

Den vanligste type kreft i hjernen er spredning fra kreft i andre organer, oftest fra lungekreft, brystkreft eller føflekkreft. Så mange som 20–40% av personer med kreftsykdom andre steder i kroppen får spredningssvulster til hjernen. Denne type kreft i hjernen omtales ikke her, kun primære hjernesvulster (svulster som har oppstått i hjernen), vil bli beskrevet. Om man skal bruke hjernekreft eller hjernesvulst er omdiskutert, og begrepene brukes om hverandre.  

Nervesystemet 

Nervesystemet består av to deler, sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Hjernen og ryggmargen utgjør sentralnervesystemet (SNS), mens hjernenerver og ryggmargsnerver tilhører det perifere nervesystemet (PNS).

Sentralnervesystemet 

Hjernen er kontrollsenteret i sentralnervesystemet, og styrer kroppens funksjoner. Den er delt inn i ulike deler, og hver del har forskjellige oppgaver. For å effektivt kunne styre kroppens funksjoner, trenger hjernen pålitelig informasjon fra kroppens organer. Nerveforbindelsene fra hjernen til kroppen har derfor to hovedfunksjoner; sende styringssignaler fra hjernen til ulike deler av kroppen via ryggmargen, og motta signaler fra de ulike delene av kroppen tilbake til hjernen.

Det perifere nervesystemet

Det perifere systemet er nettverk av nerver ut fra hjernen og fra ryggmargen. Det skilles mellom sensoriske nerver som bringer impulser inn til ryggmarg og hjerne og motoriske nerver som fører impulser til bevegelsesorganene. Noen nerver går direkte fra hjernen (hjernenerver) og er nødvendig for blant annet syn, øyebvevegelser og hørsel. Andre nerver går fra ryggmargen og ut i kroppen. Det perifere nervesystemet er igjen delt inn i det viljestyrte (somatiske) og det ikke-viljestyrte (autonome). Det viljestyrte nervesystemet styrer hovedsakelig skjelettmuskulatur/bevegelse, mens det ikke-viljestyrte styrer innvollsorganer og sørger for kroppens likevekt (homeostase).

Kreft i sentralnervesystemet

Begrepet kreft i sentralnervesystemet er ikke et entydig begrep. Det omfatter en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelse, som krever ulik behandling og som har svært forskjellig prognose. Et mer dekkende begrep er svulst i sentralnervesystemet, hvorav noen må karakteriseres som kreft. Svulstene inndeles i forskjellige grupper og det er Verdens helseorganisasjons (WHO's) klassifisering som brukes mest. I klassifiseringen fra 2021 har man 12 ulike hovedgrupper.

Svulst i sentralnervesystemet kalles oftest hjernesvulst og man inkluderer ofte ryggmargssvulster i hjernesvulstbegrepet. Hjernesvulster graderes fra 1 til 4 hvor 1 er minst og 4 mest aggressiv. Ser vi på hjernesvulster i streng forstand, altså uten ryggmargssvulster, så regner man med svulster som oppstår i

1. hjerne
2. hjernehinner
3. hjernenerver
4. hypofyse

De primære hjernesvulstene består av en rekke forskjellige svulster og de hyppigste hos voksne er

• meningeom
• hypofyseadenom
• glioblastom